– Det er en klar økning i antallet utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge. Samtidig må vi huske at internasjonal forskermobilitet bidrar til at mange med doktorgrad fra utlandet kommer til Norge, sier Erik Fjærli, leder i seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling.
4 av 5 fullfører doktorgradsløpet
Forskerrekrutteringsmonitoren viser at 78 prosent av de rundt 19 000 personene som ble tatt opp på et doktorgradsprogram i perioden 2005–2015 hadde disputert (avlagt doktorgrad) ved utgangen av 2021. Antallet som starter på en doktorgrad har økt over tid. Det var rundt 1 500 i 2005, men nesten 2 300 i 2021. Samtidig har andelen med utenlandsk statsborgerskap økt fra 22 prosent til 48 prosent. Litt flere av de med norsk statsborgerskap enn de med utenlandsk statsborgerskap hadde disputert, henholdsvis 80 og 75 prosent.
Forskerrekrutteringsmonitoren følger karriereutviklingen i Norge for personer som er tatt opp på et doktorgradsprogram. Du finner tabellene i statistikkbanken under Forskerpersonale.
Halvparten holder seg i akademia
Det er et mål at doktorgradskompetanse skal komme til nytte både i akademia og i det øvrige arbeidslivet. Statistikken viser at litt over halvparten av de som disputerer går til en jobb i akademia. Andelen er litt høyere (54–55 prosent) de første to årene etter disputas, hvor mange går inn i postdoktorstipender eller andre midlertidige stillinger. Senere ligger andelen stabilt rundt 50 prosent. I akademia er det vanligste en stilling ved et universitet eller en høgskole, mens rundt 20 prosent jobber i et helseforetak og like mange i instituttsektoren. Akademia omfatter her FoU-stillinger i universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak.
Mange med doktorgrad i offentlig sektor
Hva så med de som ikke fortsetter med en akademisk karriere? Av de som ble tatt opp på doktorgradsprogram 2005–2015 og hadde disputert per 2021, jobbet 30 prosent utenfor akademia. Det vanligste er næringslivet, men en god del går til offentlig sektor, særlig helsetjenester, offentlig administrasjon og undervisning. Innenfor helsetjenester er mange ansatt ved de samme institusjonene som i kategorien helseforetak, men i stillinger uten FoU.
– Nesten hver tredje med doktorgrad går altså til jobber utenfor akademia, sier Fjærli.
Nesten 20 prosent av de som har avlagt graden var ikke sysselsatt i Norge i 2021 (kategorien «Ukjent» i figuren), og av disse har flertallet utvandret.
Nesten halvparten av utlendingene som tar doktorgrad forlater landet
Blant de som avlegger doktorgraden ser vi at statsborgerskap har mye å si for om de blir i landet eller ikke. Samtidig som stadig flere av de som blir tatt opp på et doktorgradsprogram har utenlandsk statsborgerskap, klarer ikke Norge å holde på alle etter at graden er avlagt. SSBs analyser viser at 45 prosent av personene med utenlandsk statsborgerskap som har avlagt doktorgrad i Norge i perioden 2005–2015, ikke var registrert bosatt her i 2021. For de med norsk statsborgerskap hadde så godt som alle fortsatt bostedsadresse i Norge.
– At norsk arbeidsliv mister så mange som 1 av 3 av de som ikke disputerer, overrasker oss litt, sier Erik Fjærli.
Hver tredje som avbryter doktorgradsløpet jobber ikke i Norge
Av de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2015, men ikke hadde disputert per 2021, jobbet knapt 25 prosent i akademia. Over 40 prosent jobbet andre steder, og av dem like mange i næringslivet som i offentlig sektor. Men hele 33 prosent av de som ikke hadde disputert var heller ikke registrert sysselsatt i Norge i 2021, altså en langt høyere andel enn av de som hadde disputert. Mange av disse har meldt flytting fra Norge, mens andre av ulike grunner ikke deltar i arbeidslivet. I tillegg er det sannsynlig at mange fortsatt har registrert bosted i Norge, men i realiteten har flyttet ut.
