Antall personer som hvert år avlegger en doktorgrad i Norge har økt over tid. Samtidig har det blitt stadig flere utenlandske statsborgere blant doktorene. Denne gruppen utgjorde 13 prosent av de som En disputas er den avsluttende prøven for å oppnå doktorgraden, der kandidaten offentlig forsvarer avhandlingen. i 2000, mens andelen har ligget på omkring 40 prosent de siste fem årene. I 2021 var andelen den høyeste noensinne, 44 prosent av de nye doktorene var utenlandske statsborgere.
Samme trend i andre nordiske land
Det at flere og flere av de nye doktorene er utenlandske statsborgere, er ikke noe særnorsk fenomen. I de andre nordiske landene finner vi den samme utviklingen. Både Sverige og Danmark ligger på nesten samme nivå og følger den samme utviklingen som i Norge. I Finland er det også en økende andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad, men der har nivået ligget lavere enn i de andre nordiske landene over tid. Se flere doktorgradstall for Norden i statistikkbanken, tabell 13597.
Flest europeere blant de utenlandske doktorene
Blant de nær 700 doktorene med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad i Norge i 2021, var vel halvparten fra Europa. Tyskland utgjør en betydelig andel av denne gruppen. Kandidater med statsborgerskap fra land i Asia utgjør også en stor andel av de utenlandske doktorene. I 2021 gjaldt dette 200 personer, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerskap.
Siden 2010 har personer med statsborgerskap fra land i Europa utgjort en økende andel av de nye doktorene i Norge. Samtidig har andelen med norsk statsborgerskap gått ned. Kandidater fra øvrige regioner har stått for tilnærmet uendrede andeler av doktorgradene gjennom hele perioden, se figur 2.
Utenlandske doktorer er i flertall innen flere fagområder
Hvor stor andel av de nye doktorene som har utenlandsk statsborgerskap, varierer mellom fagområdene. Dette er noe vi har sett i flere år, og forskjellene vedvarer også i 2021. Utenlandske statsborgere utgjorde 63 prosent av doktorene innen matematikk og naturvitenskap, og 60 prosent innen teknologi. Andelen var også høy innenfor landbruksfag og veterinærmedisin (61 prosent), men her er tallene relativt små sammenlignet med de andre fagområdene og varierer derfor mer fra år til år. Innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er andelen utenlandske doktorer lavere, mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene i 2021.
