Artikler om forskerpersonale
Artikler, analyser og publikasjoner
2024
- Nullvekst i norsk FoU i 2023 Artikkel 31. oktober
I Norge ble det brukt nær 95 milliarder kroner på FoU i 2023. Det gir en FoU-andel av BNP på 1,84 prosent. Det var realvekst i næringslivets FoU, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren hadde realnedgang i FoU-utgiftene.
- Flere doktorgrader innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap i 2023 Artikkel 21. mars
1 612 personer avla en doktorgrad i Norge i 2023. Det er 50 flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap.
- Skjev rekruttering til akademia Artikkel 21. mars
I 2022 hadde 66 prosent av forskerne i akademia foreldre med høyere utdanning. Yngre forskere hadde en vesentlig høyere andel foreldre med høyere utdanning enn eldre forskere.
2023
- Over 40 prosent av doktorene innenfor teknologi jobber i næringslivet Artikkel 13. desember
Tall fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at halvparten av de som avlegger en doktorgrad i Norge fortsetter karrieren i akademia. Andelen er særlig høy blant doktorene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Blant doktorene innenfor teknologi, er det vanligere å jobbe i næringslivet.
- Tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn Artikkel 22. november
Innvandrere utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2022. Sammenlignet med året før, økte andelen litt innenfor alle stillingsnivåene. Andelen er fortsatt høyest blant rekrutteringsstillingene, særlig postdoktorene med 74 prosent.
- Realvekst i FoU-utgiftene i 2022 Artikkel 26. oktober
I Norge ble det brukt nesten 89 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2022. Det viser foreløpige tall fra FoU-statistikken. Tallene gir en vekst på 7,2 milliarder kroner. Det innebærer igjen realvekst i FoU-utgiftene, men FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) går ned.
- Færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap i 2022 Artikkel 30. mars
1 562 personer avla doktorgrad i Norge i 2022. Det er en nedgang på om lag 40 doktorgrader fra året før. Nedgangen skyldes færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap, særlig blant kvinnene.
- Økt andel kvinner blant professorene i 2022 Artikkel 30. mars
Totalt sto kvinnene for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022. Blant professorene har andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022.
- Hver tredje forsker i norsk akademia er innvandrer Artikkel 6. mars
Innvandrere utgjorde 32 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2021. De fleste hadde bakgrunn fra Europa, mens nesten en av fire hadde bakgrunn fra Asia. Omtrent halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi var personer med innvandringsbakgrunn i 2021.
- Hvor tar doktorene veien? Artikkel 20. januar
Etter avlagt doktorgrad får omtrent halvparten jobb i akademia, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. Blant utenlandske statsborgere, forlater nesten halvparten landet etter fullført grad.
2022
- Rekordmange utenlandske statsborgere blant de nye doktorene i 2021 Artikkel 5. april
Det ble avlagt 1 601 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler i 2021, 33 færre enn i 2020. Nesten 700 av de nye doktorene var utenlandske statsborgere, det tilsvarer 44 prosent. Andelen har mer enn doblet seg de siste 20 årene, og har aldri vært høyere enn i fjor.
- Lite vekst i Norges forskerpersonale Artikkel 17. februar
I Norge deltar om lag 90 000 mennesker i forskning og utviklingsarbeid (FoU), det viser endelige tall for 2020. Totalt utførte de nesten 49 000 FoU-årsverk i 2020. Det er litt flere enn året før.