Artikler om forskerpersonale

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Nullvekst i norsk FoU i 2023 Artikkel 31. oktober

    I Norge ble det brukt nær 95 milliarder kroner på FoU i 2023. Det gir en FoU-andel av BNP på 1,84 prosent. Det var realvekst i næringslivets FoU, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren hadde realnedgang i FoU-utgiftene.

  2. Flere doktorgrader innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap i 2023 Artikkel 21. mars

    1 612 personer avla en doktorgrad i Norge i 2023. Det er 50 flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap.

  3. Skjev rekruttering til akademia Artikkel 21. mars

    I 2022 hadde 66 prosent av forskerne i akademia foreldre med høyere utdanning. Yngre forskere hadde en vesentlig høyere andel foreldre med høyere utdanning enn eldre forskere.

2023

  1. Over 40 prosent av doktorene innenfor teknologi jobber i næringslivet Artikkel 13. desember

    Tall fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at halvparten av de som avlegger en doktorgrad i Norge fortsetter karrieren i akademia. Andelen er særlig høy blant doktorene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Blant doktorene innenfor teknologi, er det vanligere å jobbe i næringslivet.

  2. Tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn Artikkel 22. november

    Innvandrere utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2022. Sammenlignet med året før, økte andelen litt innenfor alle stillingsnivåene. Andelen er fortsatt høyest blant rekrutteringsstillingene, særlig postdoktorene med 74 prosent.

  3. Realvekst i FoU-utgiftene i 2022 Artikkel 26. oktober

    I Norge ble det brukt nesten 89 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2022. Det viser foreløpige tall fra FoU-statistikken. Tallene gir en vekst på 7,2 milliarder kroner. Det innebærer igjen realvekst i FoU-utgiftene, men FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) går ned.

  4. Færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap i 2022 Artikkel 30. mars

    1 562 personer avla doktorgrad i Norge i 2022. Det er en nedgang på om lag 40 doktorgrader fra året før. Nedgangen skyldes færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap, særlig blant kvinnene.

  5. Økt andel kvinner blant professorene i 2022 Artikkel 30. mars

    Totalt sto kvinnene for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022. Blant professorene har andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022.

  6. Hver tredje forsker i norsk akademia er innvandrer Artikkel 6. mars

    Innvandrere utgjorde 32 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2021. De fleste hadde bakgrunn fra Europa, mens nesten en av fire hadde bakgrunn fra Asia. Omtrent halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi var personer med innvandringsbakgrunn i 2021.

  7. Hvor tar doktorene veien? Artikkel 20. januar

    Etter avlagt doktorgrad får omtrent halvparten jobb i akademia, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. Blant utenlandske statsborgere, forlater nesten halvparten landet etter fullført grad.

2022

  1. Rekordmange utenlandske statsborgere blant de nye doktorene i 2021 Artikkel 5. april

    Det ble avlagt 1 601 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler i 2021, 33 færre enn i 2020. Nesten 700 av de nye doktorene var utenlandske statsborgere, det tilsvarer 44 prosent. Andelen har mer enn doblet seg de siste 20 årene, og har aldri vært høyere enn i fjor.

  2. Lite vekst i Norges forskerpersonale Artikkel 17. februar

    I Norge deltar om lag 90 000 mennesker i forskning og utviklingsarbeid (FoU), det viser endelige tall for 2020. Totalt utførte de nesten 49 000 FoU-årsverk i 2020. Det er litt flere enn året før.