Forskerrekrutteringsmonitoren følger personer som tas opp på et doktorgradsprogram ved et norsk lærested fra opptak til disputas og videre ut i arbeidslivet. Monitoren inkluderer variabler som lærested for doktorgrad, antall år fra opptak til disputas, fagområde for doktorgrad, statsborgerskap, arbeidssted og stilling. Du finner tabellene i statistikkbanken under Forskerpersonale.
Halvparten jobber i akademia
Blant de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2016, og som har disputert per 2022, jobber halvparten i akademia i 2022. Akademia omfatter forskere/faglige stillinger ved universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak. Et flertall av de som jobber i akademia, har en stilling ved et universitet eller en høgskole.
– Andelen med stilling i akademia er litt høyere de første par årene etter disputas (53–54 prosent), hvor mange går inn i postdoktorstipender eller andre midlertidige stillinger. Deretter går andelen som jobber i akademia noe ned og stabiliserer seg rundt 50 prosent, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling.
Nesten en av tre arbeider utenfor akademia etter fullført doktorgrad. Det vanligste er næringslivet, men mange jobber også i offentlig sektor, særlig innenfor helsetjenester, offentlig administrasjon og undervisning.
18 prosent av de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2016, og som har disputert per 2022, var ikke sysselsatt i Norge i 2022 (kategorien «Ukjent» i figur 1). De aller fleste av disse har utvandret fra Norge.
Forskerrekrutteringsmonitoren viser også arbeidssted for personer som startet på en doktorgrad i Norge i samme periode, men som ikke har fullført graden per 2022. Blant disse jobber kun 23 prosent i akademia i 2022, mens 43 prosent er ansatt utenfor akademia og 34 prosent er ikke sysselsatt i Norge.
Mange doktorer innenfor teknologi jobber utenfor akademia
2022-tallene fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at det er vanligere å jobbe utenfor akademia blant de som har tatt en doktorgrad i teknologi, sammenlignet med de andre fagområdene. Hele 44 prosent av de som avla en doktorgrad innenfor teknologi i perioden 2005 til 2022, arbeider utenfor akademia i 2022. Nesten alle disse er ansatt i næringslivet. Kun 30 prosent av de som avla en doktorgrad innenfor teknologi i denne perioden jobber i akademia i 2022.
Blant de som har avlagt en doktorgrad innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i samme periode, jobber hele 65 prosent i akademia i 2022, hovedsakelig i universitet- og høgskolesektoren. Kun rundt 20 prosent er ansatt utenfor akademia. Blant de som er ansatt utenfor akademia, jobber omtrent like mange i offentlig sektor som i næringslivet.
Omtrent hver fjerde som har avlagt en doktorgrad innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap i perioden 2005–2022, jobber ikke i Norge i 2022 (kategorien «Ukjent» i figuren). Det er en høyere andel sammenlignet med de andre fagområdene. Som nevnt tidligere har et flertall av denne gruppen som ikke er sysselsatt i landet i 2022, utvandret.
– Det at en høyere andel av doktorene innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap ikke er registrert sysselsatt i Norge, og de fleste blant disse har utvandret, kan sees i sammenheng med at andelen med utenlandsk statsborgerskap også er høyere innenfor disse fagområdene, sier Olsen.
Forskerrekrutteringsmonitoren er utviklet i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges forskningsråd og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), med Kunnskapsdepartementet som observatør. Monitoren lages og publiseres årlig av SSB, og er under stadig utvikling. Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgradsutdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole fra og med 2005. Opplysninger om disse hentes fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Deretter kobles materialet til opplysninger om eventuell avlagt doktorgrad fra SSBs Doktorgradsregister og opplysninger om stilling ved universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter fra SSBs Forskerpersonalregister. Opplysninger om stilling utenfor institusjonene nevnt ovenfor, hentes fra SSBs system for persondata og sysselsettingsdata. Personer som avlegger graden dr. philos inngår ikke i populasjonen. De er ikke tatt opp på en doktorgradsutdanning, og får heller ingen formell veiledning eller annen støtte fra et lærested.
