I 2020 bidro et høyt antall innenfor medisin og helsefag til rekordmange avlagte doktorgrader i Norge, i alt 1 634. Antallet var litt lavere i 2021 (1 601), og i 2022 var det en nedgang for andre år på rad, til 1 562 doktorgrader.
Alle de store breddeuniversitetene hadde færre avlagte doktorgrader i 2022 sammenlignet med året før (fra 1 til 10 prosent nedgang). Gjennomføringstiden fra opptak til disputas økte marginalt, og det var litt færre utenlandske statsborgere blant de som disputerte, sammenlignet med året før.
– Foreløpig ser vi ingen tydelige tegn på at stipendiatene har blitt forsinket i arbeidet sitt under koronapandemien. Gjennomføringstiden var på samme nivå som tidligere år. Likevel forteller ikke tallene oss hvordan situasjonen er for de som fortsatt er i doktorgradsløpet, så eventuelle forsinkelser kan bli mer synlig i årene som kommer, sier Erik Fjærli, seksjonssjef for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling.
Færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap
Nedgangen i avlagte doktorgrader fra 2021 til 2022 kan i all hovedsak tilskrives en relativt stor nedgang innenfor matematikk og naturvitenskap. Ellers økte antallet svakt innenfor de andre fagområdene, se figur 1¹.
Medisin og helsefag var fortsatt det største fagområde i 2022, og utgjorde 30 prosent av doktorgradene. Samfunnsvitenskap var det nest største fagområdet (24 prosent).
Samtidig som antallet doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap gikk ned i fjor, fortsatte antallet innenfor teknologi å øke. For første gang på mer enn 30 år, ble det avlagt flere doktorgrader innenfor teknologi enn matematikk og naturvitenskap. Teknologi var dermed det tredje største fagområdet i 2022 (18 prosent).
Få kvinner i teknologi og få menn i medisin og helsefag
Så å si like mange kvinner og menn avlegger en doktorgrad i Norge hvert år. Likevel er kjønnsbalansen skjev innenfor enkelte fagområder, særlig teknologi og medisin og helsefag. Kun en av tre som avla en doktorgrad innenfor teknologi i 2022 var kvinne. Selv om de er i mindretall, ser vi en positiv utvikling over tid, se figur 2.
Innenfor matematikk og naturvitenskap har andelen kvinner ligget stabilt på omkring 40 prosent de siste årene, men i 2022 var det en nedgang. Det betyr at samtidig som antall avlagte doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap gikk ned i 2022, som beskrevet ovenfor, ser vi også at det var en større nedgang blant kvinner enn menn sammenlignet med året før.
– Flere og flere kvinner tar en doktorgrad innenfor teknologi. Dette er en positiv utvikling ettersom kvinnene tradisjonelt sett har vært underrepresentert innenfor MNT-fagene. Samtidig merker vi oss at 2022-tallene viser en nedgang i andel kvinner innenfor matematikk og naturvitenskap, sier seksjonssjef Erik Fjærli.
Figur 2 viser at kvinnene er i klart flertall blant de som avla en doktorgrad innenfor medisin og helsefag. I dette fagområdet har andelen menn vært godt under 40 prosent de senere årene. I 2022 var det 65 prosent kvinner og 35 prosent menn blant de som disputerte innenfor medisin og helsefag.
Kjønnsbalansen har vært jevnere innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap de siste årene, stort sett mellom 50 og 60 prosent kvinner. Fra 2021 til 2022 økte antall menn innenfor humaniora og kunstfag, samtidig som antall kvinner gikk ned, noe som resulterte i at andelen kvinner falt til 43 prosent. Også sett over tid har andelen kvinner vist en fallende tendens her.
Sammenlignet med de andre fagområdene, er det få personer som avlegger en doktorgrad innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Kjønnsfordelingen blant disse er derfor særlig utsatt for tilfeldige svingninger.
¹ Antallet innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var også noe lavere i 2022 enn året før, men dette er et såpass lite fagområde at vi regner med denne type variasjon fra år til år.
