Tabellene om mangfold i forskning viser i hvilken grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er representert blant forskere og faglig personale i akademia, sammenlignet med forskere uten innvandringsbakgrunn (Befolkningen ellers omfatter følgende innvandringskategorier: Født i Norge med to norske foreldre, utenlandsfødte med en norskfødt forelder, norskfødte med en utenlandskfødt forelder og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Se SSBs Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/82 i figurene). Akademia omfatter universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter. Forskere i næringslivet inngår ikke. Tabellene gir mulighet for sammenligninger på tvers av fagområde, kjønn og stilling.
Norskfødte med innvandrerforeldre er underrepresentert blant forskerne
Forskere og faglig personale i akademia, heretter kalt forskere, bestod av omtrent 39 300 personer i 2021¹. Blant disse var nesten 12 750 personer innvandrere (32 prosent), mens rundt 270 personer var norskfødte med innvandrerforeldre (0,7 prosent). Sammenlignet med andre populasjonsgrupper er norskfødte med innvandrerforeldre underrepresentert blant forskerne. Både blant befolkningen og blant sysselsatte (15–74 år) utgjorde denne gruppen omtrent 1,5 prosent. Blant studentene i høyere utdanning var 4,4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
– En høyere andel norskfødte med innvandrerforeldre, både i befolkningen og særlig blant studentene, gir grunn til å tro at denne gruppen vil utgjøre en større del av forskerpopulasjonen på sikt, sier Erik Fjærli, seksjonssjef for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling.
De fleste forskerne med innvandringsbakgrunn kommer fra Europa
Blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre hadde over 60 prosent av forskerne bakgrunn fra Europa, der Tyskland og Sverige var blant de største landene i 2021.
24 prosent av forskerne med innvandringsbakgrunn kom fra Asia. Blant de største landene her finner vi Kina, India og Iran. Se figur 1. Ser vi på gruppen norskfødte med innvandrerforeldre separat, hadde over halvparten bakgrunn fra Asia.
Naturvitenskap og teknologi rekrutterer en stor andel fra utlandet
I 2021 hadde nesten halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi innvandringsbakgrunn (49 prosent). Dette er den høyeste andelen blant fagområdene. Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og medisin og helsefag, hadde omtrent hver fjerde forsker innvandringsbakgrunn. Se figur 2.
Noen fagområder har tradisjonelt hatt en skjev kjønnsfordeling blant forskerne. I 2021 var det 38 prosent mannlige forskere innenfor medisin og helsefag, men kjønnsfordelingen blant personer med og uten innvandringsbakgrunn var ulik. 36 prosent av forskerne uten innvandringsbakgrunn var menn, mot 46 prosent blant forskerne med innvandringsbakgrunn innenfor medisin og helsefag. Vi finner ikke den samme forskjellen i kjønnsfordelingen blant forskere med og uten innvandringsbakgrunn innenfor naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsvitenskap.
– Innenfor medisin og helsefag bidrar rekruttering fra utlandet til å dempe skjevheten i kjønnsbalansen, sier Fjærli.
Mange internasjonalt mobile forskere
Nesten 80 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere. De kommer til Norge med høyere utdanning fra utlandet, typisk en master- eller doktorgrad. Mange går inn i midlertidige stillinger som postdoktor eller stipendiat, der innvandrere utgjorde henholdsvis 71 og 43 prosent av personalet i 2021. Se figur 3.
Antallet norskfødte med innvandrerforeldre blant forskerne øker, men denne gruppen utgjorde fortsatt en liten andel av totalen i 2021. Samtidig ser vi at nesten halvparten av disse hadde en stipendiatstilling i 2021. Det er en høy andel sammenlignet med innvandrere og befolkningen ellers. Mange av disse vil sannsynligvis gå videre til andre stillinger i akademia etter avlagt doktorgrad.
Stillingstitlene som blir brukt blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren), instituttsektoren og helseforetakene er mange, og ulike mellom sektorene. I tabellene Mangfold i forskning har vi gruppert stillingene etter ulike nivå for å gjøre sammenligner på tvers av sektorene lettere. Stillingsnivå 1: Professor, dosent, avdelingsoverlege, forsker I og tilsvarende Stillingsnivå 2: Leder, førsteamanuensis, førstelektor, forsker med doktorgrad i UoH-sektoren, overlege, forsker II og tilsvarende Stillingsnivå 3: Universitets- og høgskolelektor, øvrig fast vitenskapelig personale, forsker uten doktorgrad i UoH-sektoren, psykolog, lege i spesialisering, forsker III og tilsvarende Postdoktor: Postdoktor Stipendiat: Stipendiat og vitenskapelig assistent
Tabellene om mangfold i forskning viser i hvilken grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er representert blant forskere og faglig personale i norsk forskning og høyere utdanning, sammenlignet med personale uten innvandringsbakgrunn. Populasjonen, som omfatter forskere/faglig personale i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetak, er hentet fra SSBs Forskerpersonalregister og koblet sammen med opplysninger om innvandringskategori fra SSBs befolkningsstatistikk. To av de syv tabellene i statistikkbanken dekker hele FoU-personalet, inkludert teknisk/administrativt personale med høyere utdanning. Tidligere årganger (2007, 2010, 2014 og 2018) ble utarbeidet i samarbeid mellom SSB og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og publisert hos NIFU. Fra og med 2023 blir Mangfold i forskning utarbeidet og publisert årlig hos SSB. Vi har inkludert tidsserier der det er mulig. Ellers har vi valgt å gruppere stillinger og fagområder for å gjøre det mulig å krysse flere variabler og for å synliggjøre norskfødte med innvandrerforeldre.
¹ Fra 2021 gjelder dette personer med minimum 25 prosent stilling, tidligere var grensen 40 prosent stilling.
