Fra 2020 til 2021 gikk FoU-andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) ned fra 2,28 til 1,97 prosent. Regjeringen har som mål at utgiftene til Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativt og systematisk arbeid som utføres for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og for å utarbeide nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap. skal utgjøre 3 prosent av BNP; se den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (regjeringen.no). I 2021 økte BNP med 20 prosent nominelt, langt kraftigere enn FoU-utgiftene (5 prosent nominelt). Dermed er vi lengre unna målet.
Totalt brukte norske foretak, forskningsinstitutter, læresteder og helseforetak 81,6 milliarder kroner på FoU i 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,9 milliarder kroner fra 2020. Justert for lønns- og prisvekst gir dette en realvekst i FoU-utgiftene på 1,3 prosent. Sett bort fra realnedgangen i 2020 er dette den svakeste utviklingen siden nedgangen etter finanskrisen i 2008.
Mens lønnsutgiftene økte om lag som total FoU, var realveksten i andre driftsutgifter til FoU litt høyere. Disse utgiftene gikk kraftig ned fra 2019 til 2020, noe som antagelig skyldtes lavere aktivitet under det første året med koronapandemi. Omfatter utgifter til vitenskapelig utstyr, maskiner, bygg og anlegg. til FoU hadde en realnedgang på nærmere 4 prosent i 2021; denne typen utgifter varierer gjerne mye fra år til år.
I næringslivet økte tjenestenæringens FoU
Næringslivet utførte FoU for 38,3 milliarder kroner i 2021 (foretak med minst 10 sysselsatte, foreløpige tall). Det var en nominell vekst på 1,4 milliarder kroner fra 2020, men justert for prisveksten var nivået uendret. Næringslivet kan deles inn i tjenestenæringer, industri og andre næringer. Tjenestenæringene økte FoU-utgiftene nominelt med nesten 1,1 milliard kroner til 22,4 milliarder kroner. Det var en vekst på 100 millioner kroner i industrien til 11,8 milliarder kroner. Andre næringer (inkl. akvakultur og olje og gassutvinning) økte med 245 millioner kroner til 4,1 milliarder kroner.
Det var vekst for de fleste størrelsesgruppene i næringslivet, men små foretak (10–19 sysselsatte) og store foretak (minst 500 sysselsatte) hadde realnedgang. Foretak med 5–9 sysselsatte inngår kun annethvert år og utførte FoU for 3,6 milliarder kroner i 2021. Øvrige tall i artikkelen gjelder foretak med minst 10 sysselsatte.
Det var en liten realvekst i næringslivets driftsutgifter til FoU (lønnsutgifter, utgifter til innleid personale og andre driftsutgifter). Kapitalutgiftene hadde derimot realnedgang i 2021. Her finner du mer FoU-statistikk om næringslivet.
FoU i universitets- og høgskolesektoren bremser opp
FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren nådde 26,9 milliarder kroner i 2021. Justert for lønns- og prisvekst gir dette tilnærmet nullvekst fra 2020 og en realnedgang på nærmere 4 prosent fra 2019, som er forrige år med hovedundersøkelse i sektoren. Her finner du mer FoU-statistikk om universitets- og høgskolesektoren.
En viktig forklaring på at FoU-veksten i sektoren flatet ut i 2021, er at forskerne oppgir å bruke mindre av tiden sin på FoU enn tidligere (Tidsbruksundersøkelsen 2021 (brage.no)). Selv om flere personer var involvert i FoU-aktiviteten, økte antallet FoU-årsverk og lønnsutgiftene mindre. Kapitalutgiftene til bygg og anlegg var lavere enn på flere år, og utgjorde i underkant av 1,9 milliarder kroner. Nedgangen i utgiftene henger sammen med at den nye campusen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås nærmer seg ferdigstillelse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) befestet sin posisjon som det største lærestedet når det gjelder FoU med nesten 4,9 milliarder kroner i FoU-utgifter i 2021. Deretter følger Universitetet i Oslo, som utførte FoU for 4,6 milliarder kroner.
Vekst i instituttsektorens FoU
Etter to år med realnedgang rapporterte enheter i instituttsektoren om økte FoU-ressurser i 2021. Til sammen ble det brukt 16,4 milliarder kroner til FoU i 2021. Dette var om lag 1,4 milliarder kroner mer enn i 2020, tilsvarende en realvekst på over 5 prosent. Over halvparten av økningen gjaldt kapitalutgifter. Lønnsutgiftene til FoU hadde en realvekst på 2 prosent fra 2020, mens andre driftsutgifter gikk ned med 2 prosent.
60 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektoren fant sted ved forskningsinstitutter som er med i ordningen for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no). Disse brukte til sammen 9,9 milliarder kroner på FoU i 2021. 40 prosent av FoU-utgiftene ble brukt ved Her inngår noen få forskningsinstitutter som mottar grunnfinansiering direkte fra et departement, i tillegg til statlige etater, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus, samt muséer.. Her finner du mer FoU-statistikk om instituttsektoren.
Helseforetakene står for drøyt 6 prosent av FoU-utgiftene
Totalt sto I statistikken inngår helseforetakenes FoU i universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private ideelle, sykehus)., eller spesialisthelsetjenesten, for nær 5,3 milliarder kroner av FoU-utgiftene i 2021, noe som gir en realvekst på 5 prosent fra 2020. Universitetssykehusenes FoU-utgifter utgjorde nær 4,2 milliarder kroner i 2021, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus utførte FoU for 1,1 milliarder kroner. Det er universitetssykehusene som står for mesteparten av veksten i FoU-utgiftene.
Ulike finansieringskilder til FoU
Næringslivet finansierer i hovedsak sin egen FoU-aktivitet, mens instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren får mest midler fra offentlige kilder. I instituttsektoren finansierte næringslivet 16 prosent av FoU-aktiviteten i 2021, men hadde som eneste kilden en realnedgang fra 2020 (2 prosent). Utenlandske kilder utgjorde 8 prosent eller 1,3 milliarder kroner, der om lag halvparten kom fra EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.
I universitets- og høgskolesektoren gikk finansieringen fra departementer mv. og næringslivet ned sammenlignet med 2019, mens forskningsmidler fra EU økte i samme periode. Andelen finansiering fra den statlige grunnbevilgningen holdt seg stabil (69 prosent). Forskningsrådet finansierte 15 prosent.
FoU-personale størst i universitets- og høgskolesektoren
Totalt deltok nærmere 95 000 personer i FoU i 2021. FoU-personale består av forskere/faglig personale (66 200) og teknisk/administrativt personale (28 300). 43 prosent av FoU-personalet arbeidet i universitets- og høgskolesektoren, 42 prosent i næringslivet og 15 prosent i instituttsektoren. Det er første gang universitets- og høgskolesektoren har den største andelen. Helseforetakene sto for til sammen 8 prosent av FoU-personalet.
FoU-personalet bruker en varierende andel av sin tid til FoU og utførte til sammen nær 52 000 FoU-årsverk i Norge i 2021. Dette er om lag 2 700 flere årsverk enn i 2020.
2021-tallene for næringslivet er foreløpige. De er usikre fordi det mangler fullstendige oppgaver fra enkelte foretak, og oppgavene for disse er derfor beregnet. Endelige 2021-tall for næringslivet blir publisert i februar 2023.
FoU-statistikken skiller mellom tre forskningsutførende sektorer: næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Det er årlige undersøkelser i næringslivet og instituttsektoren, og annethvert år i universitets- og høgskolesektoren og for helseforetakene (hovedtall for mellomliggende år). Ansvaret for FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren ble fra 2022 overført til SSB fra Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU).
