Statistikken om mangfold i forskning viser i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i norsk akademia, sammenlignet med forskere uten innvandrerbakgrunn. Akademia omfatter her universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter. Se SSBs definisjon av innvandrere.
Mange er opptatt av om internasjonale forskere utkonkurrerer forskere uten innvandrerbakgrunn i norsk akademia.
– Akademia er et internasjonalt arbeidsmarked. Ved ansettelser foretrekker fagmiljøene noen ganger søkere med internasjonal kompetanse og lang merittliste, andre ganger er fokuset på å bygge fagmiljøet lokalt. Da er undervisningskompetanse og språk viktigere, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen hos SSB.
Blant forskerpersonalet i norsk akademia hadde 35 prosent innvandrerbakgrunn i 2023. I befolkningen totalt gjaldt det 21 prosent og blant studentene 17 prosent. Universitetene og høgskolene hadde den høyeste andelen forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn, 38 prosent, fulgt av instituttsektoren med 34 prosent og helseforetakene med 23 prosent.
Antall forskere med innvandrerbakgrunn har økt jevnt i perioden 2007 til 2023, se figur 1. Andelen innvandrere blant forskerpersonalet har økt fra 19 prosent i 2007 til 35 prosent i 2023. Norskfødte forskere med innvandrerforeldre har i samme periode økt fra 0,4 til 0,7 prosent av forskerpopulasjonen. De to siste årene har antall forskere/faglig personale i norsk akademia økt med om lag 2 prosent. Forskere med innvandrerbakgrunn har økt med 9 prosent i perioden, mens det har vært en nedgang i øvrige forskere på 1,5 prosent. Det er spesielt ved universitetene og høgskolene at veksten i forskere med innvandrerbakgrunn er høy, mens antall forskere uten innvandrerbakgrunn går ned. Veksten i norskfødte forskere med innvandrerforeldre skjer hovedsakelig ved helseforetakene.
Flest norskfødte med innvandrerforeldre innenfor medisin og helsefag
Flertallet av innvandrerne blant forskerpersonalet er tilsatt ved fagmiljøer innenfor naturvitenskap og teknologi (basert på arbeidsstedets fagklassifisering etter mestkriteriet), men det er tydelige kjønnsforskjeller. Der godt over halvparten av mennene er tilknyttet naturvitenskapelige eller teknologiske miljøer, gjelder dette 40 prosent av kvinnene. Det er også en høy andel kvinnelige forskerne med innvandrerbakgrunn innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, se figur 2.
Blant norskfødte forskere/faglig personale med innvandrerforeldre, finner vi flertallet innenfor medisin og helsefag; 54 prosent av kvinnene og 42 prosent av mennene. For øvrige forskere/faglig personale fordeler kvinnene seg med 45 prosent innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, og 34 prosent innenfor medisin og helsefag. Mennene er i større grad innenfor naturvitenskap og teknologi.
Litt over halvparten av forskerpersonalet innenfor naturvitenskap og teknologi hadde innvandrerbakgrunn i 2023, mot om lag 30 prosent innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og 26 prosent innenfor medisin og helsefag.
Hvor kommer forskerne fra?
Forskerpersonalet i norsk akademia har bakgrunn fra 161 land i alle verdensdeler. Andelen med innvandrerbakgrunn er spesielt høy for rekrutteringsstillingene og varierer mellom fagområdene, se figur 3. Forskere fra Tyskland utgjorde 4 prosent av forskerpopulasjonen i Norge i 2023. Deretter følger Sverige med litt over 2 prosent. Landene med størst vekst i antall forskere i perioden 2021 til 2023 var India, Italia og Sverige, men også land som Kina og Tyrkia har hatt stor vekst.
I norsk akademia kommer to tredjedeler av forskerne med innvandrerbakgrunn fra det globale nord. Det globale nord og det globale sør relateres her til utviklingsregioner slik de er definert av UNCTAD. På stillingsnivå 1 i norsk akademia kommer over 80 prosent med innvandrerbakgrunn fra det globale nord, mens fordelingen mellom det globale nord og det globale sør er omtrent 50–50 blant stipendiatene med innvandrerbakgrunn.
Andelen forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn var høyest blant postdoktorene, 74 prosent, og lavest på stillingsnivå 3 med 17 prosent.
Stillingstitlene som blir brukt blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren), instituttsektoren og helseforetakene er mange, og ulike mellom sektorene. I tabellene Mangfold i forskning har vi gruppert stillingene etter ulike nivå for å gjøre sammenligner på tvers av sektorene lettere.
Tabellene om mangfold i forskning viser i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i norsk akademia, sammenlignet med forskere uten innvandrerbakgrunn. Populasjonen, som omfatter forskere/faglig personale i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetak, er hentet fra SSBs Forskerpersonalregister og koblet sammen med opplysninger fra SSBs befolkningsstatistikk og arbeidsmarkedsstatistikk. To av de åtte tabellene i statistikkbanken dekker hele FoU-personalet, inkludert teknisk/administrativt personale med høyere utdanning. Tidligere årganger (2007, 2010, 2014 og 2018) ble utarbeidet i samarbeid mellom SSB og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og publisert hos NIFU. Fra og med 2021-årgangen blir Mangfold i forskning utarbeidet og publisert årlig hos SSB. Vi har inkludert tidsserier der det er mulig. Ellers har vi valgt å gruppere stillinger og fagområder for å gjøre det mulig å krysse flere variabler og for å synliggjøre norskfødte med innvandrerforeldre.
