Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder.
Forskjellen har minket over tid
Blant de som har foreldre med Utdanninger på universitets- og høgskolenivå., er det en større andel i alderen 19-24 år som selv tar høyere utdanning enn andre i samme aldergruppe.
Blant alle bosatte i Norge i alderen 19-24 år som hadde foreldre med lang høyere utdanning, var det 60 prosent som For å bli telt som deltaker i høyere utdanning 2021 må man være registrert i høyere utdanning per 1.10.2021. i 2021. Av de som hadde foreldre med grunnskole som høyeste¹ fullførte utdanningsnivå var det 22 prosent som studerte til høyere utdanning samme år.
¹ Ordet laveste er endret til høyeste 22. september 2022.
De med lavest utdannede foreldre er den gruppen som har hatt størst endring i andelen som tar høyere utdanning siden tidsserien startet i 1992. Da var det kun 7 prosent av de i alderen 19-24 år, med foreldre som kun hadde grunnskoleutdanning, som selv tok høyere utdanning. Denne andelen har altså økt med 15 prosentpoeng i 2021.
Ut fra figur 1 kan vi se at de med foreldre med grunnskole har hatt størst positiv endring, og at de andre gruppene har holdt seg mer stabile med tanke på andel som deltar i høyere utdanning. Samtidig er de fortsatt den gruppen som har klart lavest deltakelse i høyere utdanning. Det kan blant annet henge sammen med faktorer tidligere i skolegangen. Grunnskoleresultater tyder på at kimen til reproduksjon av sosiale forskjeller starter tidlig og gir seg tydelige uttrykk allerede i første del av grunnopplæringen.
Nasjonale prøver og karakterer etter sosial bakgrunn er nærmere omtalt i artikkel publisert i juni 2021. Den artikkelen peker på at elever med foreldre som har lang høyere utdanning, presterer bedre i grunnskolen enn elever med foreldre som ikke har fullført utdanning utover ungdomsskolenivå. I løpet av de siste ti år er denne forskjellen kun i liten grad blitt redusert.
I Norge er det svært få elever som ikke fortsetter på videregående etter avsluttet grunnskole, også blant de som har lavt utdannede foreldre. Det er imidlertid ganske mange elever som ikke fullfører videregående opplæring, og nedenfor ser vi nærmere på forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring etter foreldres utdanningsnivå.
Foreldrenes utdanningsnivå er et mål på den forelderen som har oppnådd høyest utdanning. Målet deles inn i fire kategorier:
Også forskjell i gjennomføring av videregående opplæring
Som for resultater i grunnskolen er det også markerte sosiale forskjeller i gjennomføring i videregående. Elevene med høyest utdannede foreldre er de som har høyest gjennomføringsandel. Av de som begynte på videregående i 2015, og som hadde foreldre med lang høyere utdanning, fullførte 82 prosent med studie- eller yrkeskompetanse etter 5/6 år.
Hos de med lavest utdannende foreldre fullførte kun 45 prosent. Dette var likevel en økning på 9 prosentpoeng sammenlignet med 2006-kullet, og i likhet med deltagelsen i høyere utdanning har de med lavest utdannede foreldre tatt noe innpå de andre. At denne gruppen har klart lavest gjennomføringsandel betyr imidlertid fremdeles at de i mindre grad får lagt et grunnlag for å ta høyere utdanning enn de andre gruppene.
Som nevnt er det en positiv sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og grunnskoleresultater, og statistikk over gjennomføring og tidligere analyser har vist at det videre er en tydelig sammenheng mellom grunnskolekarakterer og gjennomføring av videregående. Imidlertid er det slik at foreldres utdanningsnivå også har en betydning utover det som fanges opp gjennom grunnskoleresultatene. Dette fremgår ved at foreldres utdanningsnivå også har en positiv sammenheng med gjennomføring når man kontrollerer for grunnskoleresultater.
For å måle gjennomføring i videregående opplæring ser man på et gitt kull som begynner på videregående opplæring en høst, og hvorvidt de har bestått etter 5/6 år. For å regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse må en person være registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller være registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase.
Økning i gjennomføringsandel blant de med lavest utdannede foreldre
Generelt sett er gjennomføringsandelen på Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk, dans og drama, idrettsfag, og fra og med høsten 2016 kunst, design og arkitektur. Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. utdanningsprogrammer høyere enn på Yrkesfaglige utdanningsprogram består bl.a. av teknologi- og industrifag, naturbruk, helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektro og datateknologi og restaurant- og matfag.. Tall viser at barn av lavt utdannede foreldre er underrepresentert på studiespesialiserende utdanningsprogram, og overrepresentert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette betyr at elevsammensetningene på de forskjellige utdanningsprogrammene er forskjellige.
Elevene som begynte på studieforberedende i 2015, og som hadde foreldre med grunnskoleutdanning, hadde en fullføringsgrad på 62 prosent. De lavest utdannede elevene på studieforberedende utdanningsprogram har i løpet av perioden vi ser på her tatt noe innpå elever med foreldre med videregående utdanningsnivå. Økningen i gjennomføringsandel blant elevene med lavest utdannede foreldre er på 11 prosentpoeng, hvilket er størst av alle gruppene vi ser på.
