Utdanningsnivå

Denne rapporten viser framskrivinger av tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanninger fram til 2050. Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige typer utdanning som kan oppstå i framtiden, slik at potensielle tiltak kan settes i verk for å motvirke eventuelle ubalanser.

I 2012 hadde menn bedre leseforståelse enn kvinner, men nå er rollene snudd. Samtidig har både kvinner og menn i Norge et høyt ferdighetsnivå sammenlignet med mange andre land.

Denne rapporten viser resultatene fra PIAAC2, tidenes største internasjonale kartlegging av ferdig­heter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning blant voksne mellom 16 og 65 år. Undersøkelsen ble påbegynt i 2022 og avsluttet i 2023.

Dette notatet beskriver SSBs planlegging og gjennomføring av PIAAC-undersøkelsen fra 2019 til 2023.

Andelen seniorer med høyere utdanning har steget betydelig de siste 20 årene. Mens 14 prosent av seniorene i år 2000 hadde universitets- og høgskoleutdanning, gjaldt dette 30 prosent av seniorene i 2023. Deltakelse på kurs og seminarer er vanligere enn deltakelse i formell utdanning.

På fylkesnivå er det Oslo som har den største andelen med høyere utdanning i 2023, mens Innlandet har den laveste. Samtidig har Innlandet den høyeste andelen med videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppnår færre grunnskolepoeng og har lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre tar ofte høyere utdanning etter videregående. De har også høyest andel med universitet- og høgskoleutdanning blant dem som er 25 år eller eldre.

I 2022 passerte andel kvinner med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå for første gang tilsvarende andel for menn. Forskjellen mellom kjønnene er størst i aldersgruppen 25–39 år.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Personer med lang utdanning har ofte lav inntekt som studenter, men høy inntekt senere i karrieren. I snitt har gruppen med lengre utdanning høyere inntekt gjennom arbeidslivet enn de med kortere utdanning. Men enkelte grupper med lang utdanning har noen av de laveste livsløpsinntektene.

Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.

Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.

2 av 3 i alderen 25–66 år med videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning hadde yrkesfaglig utdanning i 2021, og 1 av 3 hadde studieforberedende utdanning. Blant de med yrkesfaglig utdanning var det en overvekt av menn og størsteparten hadde foreldre uten utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

I 2020 hadde hver tredje person i alderen 16 år og over utdanning på universitets- og høgskolenivå, men det er forskjeller mellom kvinner og menn. Blant de yngre er forskjellene størst.