Utdanning og opplæring er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, bedrifters innovasjon og for å utvikle et godt samfunn. Det er sentralt for individets helse, inntekt og deltakelse i både samfunn og arbeid. Til sist er utdanning og opplæring viktig for det norske demokratiet. Befolkningens kompetanse er Norges viktigste ressurs (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 5). I 2023 vedtok Stortinget en ny voksenopplæringslov, som gir utvidede rettigheter til opplæring for voksne (Regjeringen, 2023; Voksenopplæringsloven, 2021). I tråd med en tanke om Livslang læring defineres som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning, så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter som ikke-formell opplæring – for eksempel kurs og seminarer. er opplæring også sentralt for Seniorbefolkningen omfatter bosatte i Norge i alderen 55 år og eldre. livskvalitet og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
«Seniorer i Norge 2024» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Seniorbefolkningen omfatter bosatte i Norge i alderen 55 år og eldre. Artikkelserien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». Formålet med artikkelserien er å belyse viktige områder i seniorers liv gjennom å presentere statistikk over blant annet seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi. Dette er den fjerde artikkelen i denne serien. Arbeidet med artikkelserien er finansiert av «Senteret for et aldersvennlig Norge».
Først ser vi på utviklingen i seniorbefolkningens utdanningsnivå mellom år 2000 og 2023, og ser deretter nærmere på seniorbefolkningens utdanningsnivå i 2023. Deretter viser artikkelen i hvilken grad seniorbefolkningen deltar i tre ulike typer læring: formell utdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring.
I artikkelen brukes begrepene formell utdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring. Dette er basert på Eurostats begrepsbruk i statistikk om voksnes læring. Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole), utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).
Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning. I tillegg inkluderer ikke-formell opplæring planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjonen av en kollega, instruktør eller veileder. Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.
Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.
Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of learning activities-manual.
Seniorbefolkningen er her definert som alle personer 55 år og eldre. I denne artikkelen er følgende aldersinndeling brukt for de respektive datakildene: Seniorenes utdanningsnivå Her undersøker vi hele seniorbefolkningen – 55 år eller eldre – når vi beskriver utviklingen over tid. I omtale av utdanningsnivå per 2023 er seniorene delt inn i tre aldersgrupper: 55-66 år, 67-79 år og 80 år eller eldre. Deltakelse i formell utdanning Hele seniorbefolkningen i alderen 55 år eller eldre. Deltakelse i ikke-formell og uformell læring Seniorbefolkningen i alderen 55 til 69 år.
Seniorenes utdanningsnivå har økt
Over tid har det skjedd betydelige endringer i utdanningsnivået i seniorbefolkningen. Figur 1 viser hvordan seniorbefolkningens utdanningsnivå har økt i perioden 2000-2023. Andelen seniorer med utdanning på universitets- og høgskolenivå og videregående nivå har steget betydelig, mens andelen med utdanning på grunnskolenivå har sunket. Mens 14 prosent av seniorene i år 2000 hadde universitets- og høgskoleutdanning, gjaldt dette 30 prosent av seniorene i 2023. Andelen seniorer med høyere utdanning har dermed steget de siste 20 årene. Det var per 2023 også en større andel i seniorbefolkningen som har fullført utdanning på videregående nivå (47 prosent), sammenlignet med år 2000 (42 prosent). Omvendt var det i 2023 en adskillig mindre andel seniorer som har utdanning på grunnskolenivå, med en nedgang på omtrent 20 prosentpoeng i perioden 2000-2023. Utviklingen i høyeste fullførte utdanning blant seniorene reflekterer den generelle økningen i studenttall i høyere utdanning fra 1970-tallet. Særlig sentralt er det nok at antall kvinner som tok høyere utdanning økte jevnt gjennom 1970-tallet, og at kvinner siden 1986 har utgjort flertallet av studentene i universitets- og høgskoleutdanning.
Ingen eller uoppgitt utdanning omfatter alle som mangler utdanningsopplysninger i SSBs utdanningsdatabase. Grunnskolenivå omfatter alle med barne- eller ungdomsskoleutdanning. Videregående nivå omfatter både videregående grunnutdanning og avsluttet videregående utdanning. Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) omfatter alle som har fullført høyere yrkesfaglig utdanning, også kjent som fagskoleutdanning. I noen deler av artikkelen er dette nivået slått sammen med videregående nivå. Universitets- og høgskolenivå, kort omfatter de som har fullført inntil fire års høyere utdanning eller som har tatt 120 eller flere studiepoeng uten å ha fullført en grad. Universitets- og høgskolenivå, lang omfatter de som har fullført universitets- og høgskoleutdanninger på mer enn 4 år eller som har fullført en forskerutdanning/doktorgrad (se SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering). I denne artikkelen er det noen avvik fra SSBs utdanningsgruppering. Når vi omtaler seniorenes utdanningsnivå over tid, slår vi sammen noen kategorier. Videregående nivå og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) slås sammen, og det samme gjelder begge typer utdanning på universitets- og høgskolenivå.
Kjønnsforskjellene i utdanningsnivå har sunket
Figur 2 viser hvordan utdanningsnivået blant seniorbefolkningen i alderen 55 år og eldre har endret seg når vi ser på menn og kvinner separat i årene 2000 og 2023. Mønsteret for utviklingen per kjønn er nokså likt som mønsteret for seniorbefolkningen som helhet, som gikk frem av figur 1. Samtidig viser figur 2 at kjønnsforskjellene har forvitret, da kvinners utdanningsnivå har økt mer enn menns.
I løpet av perioden 2000 til 2023 har andelen menn med universitets- og høgskoleutdanning i seniorbefolkningen økt betydelig – fra 18 til 29 prosent. Andelen menn med videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning har også steget, fra 45 til 49 prosent, mens andelen med grunnskoleutdanning har falt fra 36 til 20 prosent.
Kvinner i seniorbefolkningen har gjennomgått en lignende utvikling i perioden, men økningene i utdanningsnivå har vært enda større. I 2000 hadde 11 prosent av kvinnene i seniorbefolkningen universitets- og høgskoleutdanning, mot 18 prosent blant menn. I 2023 var denne kjønnsforskjellen nokså utjevnet i seniorbefolkningen, da andelen kvinner med høyere utdanning nådde 30 prosent, sammenlignet med menns 29 prosent i samme år. Kvinner i seniorbefolkningen har altså tatt igjen menn når det gjelder andelen som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Også dette henger sammen med at antall kvinner som tok høyere utdanning økte jevnt gjennom 1970-tallet, og at kvinner siden 1986 har utgjort flertallet av studentene i universitets- og høgskoleutdanning. Når det gjelder høyeste fullførte utdanning på videregående nivå, har kjønnsforskjellen mellom kvinner og menn i seniorbefolkningen stått nokså stille.
Seniorbefolkningens utdanningsnivå i 2023
Figur 3 gir et bilde av den formelle kompetansen til seniorbefolkningen i 2023. Den viser, slik figur 1 også viste, at 30 prosent av seniorbefolkningen i alderen 55 år og eldre hadde høyere utdanning i 2023. Dette var en litt lavere andel enn blant alle personer 16 år og over, der 37 prosent av befolkningen hadde høyere utdanning i 2023. Videre viser figuren hvordan seniorbefolkningens utdanningsnivå var fordelt på kjønn og aldersgrupper i 2023.
Figur 3 viser at yngre kvinnelige seniorer (55-66 år) var gruppen med størst andel som hadde høyere utdanning blant alle i seniorbefolkningen. Andel med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning var størst blant seniorer 80 år og eldre, spesielt blant kvinnelige seniorer i denne aldersgruppen. Videregående skole var det vanligste høyeste oppnådde utdanningsnivået i alle aldersgrupper i seniorbefolkningen. Andelen med kort universitets- og høgskoleutdanning var lavere blant seniorer over 80 år enn seniorer under 80 år. Blant kvinner var det betydelig variasjon mellom aldersgruppene når det gjelder korte universitets- og høgskoleutdanninger, mens forskjellen var mindre blant menn. Det var en liten andel av seniorbefolkningen med lang universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning, men uavhengig av aldersgruppe var det en større andel menn enn kvinner som hadde dette som høyeste fullførte utdanningsnivå.
Infografikk som viser andel med høyeste fullførte utdanning for personer 55 år og eldre, 2023, som kakediagram. 30,2 % av seniorbefolkningen (55 år og eldre) har høyere utdanning sammenliknet med 37,2 % av alle personer 16 år og over. Grafikken viser også tall for ulike kombinasjoner av kjønn og aldersgrupper, samt etter innvandrerkategori.
Høyere andel med høyere utdanning i innvandrerbefolkningen
Selv om mønsteret i utdanningsnivå er relativt likt på tvers av innvandringskategorier i seniorbefolkningen, viser figur 3 at det finnes klare forskjeller i utdanningsnivået mellom Innvandrere omfatter de som er utenlandsfødte med to innvandrerforeldre., Norskfødte med innvandrerforeldre omfatter de som er født i Norge med to innvandrerforeldre. og Den øvrige befolkningen omfatter fødte i Norge med to norskfødte foreldre, utenlandsfødte med en norskfødt forelder, norskfødte med en utenlandsfødt forelder og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. (se SSBs definisjon av innvandringskategorier).
En større andel av innvandrerne i seniorbefolkningen – innvandrere som er 55 år og eldre –hadde i 2023 høyere utdanning sammenlignet med seniorer fra den øvrige befolkningen. Det var likevel en større andel med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning blant innvandrere enn øvrige grupper. For norskfødte med innvandrerforeldre var utdanningsnivået i 2023 likere den øvrige befolkningen, men de hadde noe større andeler høyere utdanning.
Store geografiske forskjeller i utdanningsnivå
I 2023 hadde 30 prosent av seniorbefolkningen høyere utdanning, men som figur 4 viser, var det noen geografiske forskjeller. Med kommuneinndelingen i året 2023 var det fem kommuner, alle på det sentrale Østlandet, hvor over 40 prosent av seniorene hadde universitets- eller høgskoleutdanning.
I Bærum kommune, med størst andel høyere utdanning, hadde 55 prosent av seniorbefolkningen høyere utdanning. Deretter var det Nesodden, Oslo, Asker og Ås kommune, hvor over 40 prosent av seniorbefolkningen hadde høyere utdanning. Disse kommunene topper også listen over største andeler høyere utdanning i befolkningen som helhet. I de fleste kommunene i Norge hadde mellom 20 og 30 prosent av seniorbefolkningen høyere utdanning i 2023. Kommunene med lavest andel seniorer som har høyere utdanning ligger i Nordland og Trøndelag fylke, slik tendensen også er for befolkningen som helhet. De tre kommunene med minst andel seniorer som hadde høyere utdanning er Værøy, Røst og Namsskogan kommune, med 12 prosent. Dette har sammenheng med sentralitet, for alle fem kommunene med minst andel høyere utdanning er regnet som de minst sentrale kommunene i Norge – sentralitet 6 (se SSBs Standard for sentralitet).
Koroplettkart som viser andel med høyere utdanning for personer 55 år og over i kommunen, 2023, etter kommuner i Norge. Koroplettkartet viser andel som har fullført kort eller lang universitets- og høgskole- utdanning, representert med fargeverdier. Jo mørkere farge, jo høyere andel. Grafikken inneholder også et stolpediagram som viser de ti kommunene med størst andel personer 55 år og eldre med høyere utdanning. Grafikken rettet 16. oktober 2024.
Få seniorer deltar i formell utdanning
Nå belyser vi seniorenes deltakelse i formell utdanning i 2022 og 2023. I skoleåret 2022/23 var det i underkant av 10 000 seniorer som deltok i formell utdanning. Figur 5 viser at blant disse var 2 100 elever i videregående utdanning, 700 i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole), og 7 000 var studenter i universitets- og høgskoleutdanning. Universitets- og høgskoleutdanninger utgjorde dermed hovedarenaen for seniorbefolkningen som deltok i formell utdanning. Videre utgjorde seniorbefolkningen henholdsvis 1 prosent av elevene i videregående skole. 2 prosent av studentene i høyere yrkesfaglig utdanning og 2 prosent av studentene i universitets- og høgskoleutdanning.
Høyest antall seniorer i yrkesfaglige studieprogram og arbeidsmarkedskurs på videregående nivå
I statistikk over utdanning på videregående nivå skiller man ofte mellom videregående opplæring som er regulert under opplæringsloven og andre videregående utdanninger. I figur 6 går det frem hvordan de 2 100 seniorene i videregående utdanning fordelte seg på ulike utdanningsprogram innenfor videregående opplæring og typer av andre videregående utdanninger.
De fleste seniorene i videregående opplæring tok yrkesfaglige utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse. Blant disse var det flest i helse- og oppvekstfag, dernest bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, samt teknikk og industriell produksjon. Det var under 100 personer i seniorbefolkningen som tok studiespesialiserende videregående opplæring skoleåret 2022/2023.
Figuren tar også for seg andre former for videregående utdanning i tråd med definisjoner i SSBs statistikk over videregående opplæring og annen videregående utdanning. Flertallet av seniorene i videregående var registrert her. Det var klart flest på Kurs arrangert for voksne ved videregående skoler på vegne av NAV..
Stor bredde i fagfelt i høyere utdanning
I det foregående omtalte artikkelen seniorenes deltakelse på videregående nivå, men flertallet av seniorer i formell utdanning tok utdanning på høyere nivå. 78 prosent av seniorene som tok formell utdanning i studieåret 2022/2023, var registrert i høyere utdanning. Dette omfatter både høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og universitets- og høgskoleutdanning. Figur 7 viser hvordan seniorene fordelte seg på ulike fagfelt i høyere utdanning (se SSBs definisjoner av fagfelt, s. 13–17).
Blant seniorene som tok universitets- og høgskoleutdanning var det flest som tok utdanning i fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, og nesten like mange i humanistiske og estetiske fag. Deretter var det også mange som tok økonomiske og administrative fag, i tillegg til helse-, sosial- og idrettsfag.
Blant de 700 seniorene som tok høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) var det tre fagfelt som var spesielt populære. Dette var fagfeltene helse-, sosial- og idrettsfag, naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, samt økonomiske og administrative fag.
Mer vanlig med ikke-formell opplæring og uformell læring blant seniorer
Så langt har vi omtalt seniorbefolkningens økende utdanningsnivå og lave deltakelse i formell utdanning. Videre ser vi nærmere på ikke-formell opplæring og uformell læring, hvor seniorene deltok i større grad. Dette gjenspeiler mønsteret til andre aldersgrupper.
Tabell 1 viser andelene av seniorbefolkningen i alderen 55-69 år som deltok og ikke deltok i ikke-formell opplæring og uformell læring de siste 12 månedene. Disse tallene kommer fra Adult Education Survey (AES) som ble gjennomført fra november 2022 til januar 2023. Som tabell 1 viser, deltok 36 prosent av seniorer i ikke-formell opplæring og 69 prosent i uformell læring.
| Har deltatt | Har ikke deltatt | |
|---|---|---|
| Ikke-formell opplæring | 36 | 64 |
| Uformell læring | 69 | 31 |
Størst andel på seminar, minst i privattimer
AES-undersøkelsen viser at 36 prosent av seniorbefolkningen i alderen 55 til 69 år deltok i ikke-formell opplæring de siste 12 månedene. Som figur 8 viser, var det 34 prosent av menn og 38 prosent av kvinner som deltok i ikke-formell opplæring. Det var altså små kjønnsforskjeller i deltakelse i ikke-formell opplæring.
I AES-undersøkelsen ble respondentene spurt om deltakelse i ulike typer ikke-formell opplæring, som eksempelvis kurs, seminar eller konferanse, opplæring på jobben og privattimer. Den mest populære typen blant seniorene, var seminar eller konferanse, hvor 25 prosent av menn og 28 prosent av kvinner deltok. Under 5 prosent av seniorbefolkningen deltok i privattimer, som var den minst vanlige typen opplæring. Dette var også minst vanlig blant andre aldersgrupper.
Mest vanlig med opplæring i personlige ferdigheter og utvikling
Videre i undersøkelsen ble respondentene spurt hvilket fagområde opplæringsaktivitetene var innenfor. De mest populære fagområdene blant seniorbefolkningen i alderen 55-69 år var personlige ferdigheter og utvikling (18 prosent) og helse (14 prosent). Figur 9 viser de fem mest populære fagområdene for alle ikke-formelle opplæringsaktiviteter som seniorbefolkningen deltok i.
Mange seniorer fant ingen utdanning eller opplæring som passet
Deretter ble respondentene også spurt om motivasjonen til å delta i formell utdanning eller ikke-formell opplæring. Som tabell 2 viser, var det størst andel seniorer som ikke deltok i formell utdanning eller ikke-formell opplæring og som heller ikke ønsket å delta (58 prosent). Videre var det relativt få som ikke deltok, men som ønsket å delta (5 prosent).
| Prosent | |
|---|---|
| Deltok i formell utdanning eller ikke-formell opplæring | |
| Ønsket ikke å delta mer | 25 |
| Ønsket å delta mer | 12 |
| Deltok ikke i formell utdanning eller ikke-formell opplæring | |
| Ønsket ikke å delta | 58 |
| Ønsket å delta | 5 |
Figur 10 viser de fem viktigste grunnene til å ikke delta i (mer) formell utdanning eller ikke-formell opplæring blant seniorbefolkningen. Den viktigste grunnen var at man ikke fant en utdanning eller opplæring som passet (21 prosent). En tidligere rapport (Keute, 2024) som også omtalte data fra AES-undersøkelsen rapporterte hindringer for deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring blant voksne i alderen 30-69 år som ikke deltok i utdanning eller opplæring. De i alderen 30-69 år og 55-69 år oppga stort sett like hindringer for deltakelse, men en viktig forskjell var at aldersgruppen 30-69 år oppga familieforpliktelser som den viktigste hindringen til deltakelse.
Større andel kvinner enn menn besøker bibliotek
Resultater fra AES-undersøkelsen viser at hele 69 prosent av seniorbefolkningen i alderen 55-69 år Uformell læring gjør man på egenhånd, utenom organiserte utdannings- eller opplæringsopplegg, men det er planlagt. Slik skiller det seg fra tilfeldig læring, som ikke er planlagt. de siste 12 månedene.
Uformell læring kan skje på ulike måter. Seniorbefolkningen lærte primært noe av PC, radio, TV eller mobiltelefon (57 prosent), mens å besøke bibliotek eller andre læringssentre var den minst populære kilden til uformell læring blant seniorer (16 prosent), slik figur 11 viser. Det var også noen kjønnsforskjeller i hvordan seniorer lærte uformelt. Forskjellen var størst når det gjelder å besøke bibliotek eller andre læringssentre, som 22 prosent av kvinnelige seniorer og bare 10 prosent mannlige seniorer benyttet seg av.
Oppsummering
Som artikkelen har vist, har utdanningsnivået i seniorbefolkningen økt de siste to tiårene, samtidig som kjønnsforskjellene i utdanningsnivå har minket. I dag er det mange seniorer med høyere utdanning. I 2022/2023 var det få seniorer som deltok i formell utdanning, og de fleste av seniorene som deltok, deltok i høyere utdanning. I samme år var det likevel mange seniorer som deltok i ikke-formell opplæring, og mange som lærte uformelt. Tross høy deltakelse, var det noen sentrale hindringer til seniorenes deltakelse i formell utdanning eller ikke-formell opplæring. Den viktigste hindringen var at seniorbefolkningen ikke fant en opplæring eller utdanning som passet.
Formell utdanning Tallene er hentet fra SSBs statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Statistikken beskriver befolkningens høyeste registrerte utdanningsnivå fra og med skoleåret 2000 til 2023. Tidsrommet og den tredelte grupperingen av utdanningsnivåer er satt for å muliggjøre sammenligninger i tid og rom (se SSBs sammenlignbarhet over tid og sted for befolkningens utdanningsnivå). Dataene omfatter personer i seniorbefolkningen som helhet, fordelt i aldersgruppene 55–66 år, 67-79 år og 80 år og eldre, og som er registrerte som bosatte i Norge per 1. oktober. Ikke-formell opplæring og uformell læring Tallene er hentet fra Adult Education Survey (AES), som i Norge ble gjennomført i perioden november 2022 til januar 2023. AES er en del av Eurostats statistikk om livslang læring, og resultatene kan derfor sammenliknes med resultatene fra andre europeiske land som også gjennomfører undersøkelsen. AES er en utvalgsundersøkelse, og det trekkes et utvalg på 7 000 fra en populasjon i alderen 18 opptil 69 år. Derfor har vi bare data om de yngre delene av seniorbefolkningen. I aldersgruppen 55–69 år ble 1 510 personer trukket til utvalget. Av disse var det 901 personer som svarte på undersøkelsen. I Norge har undersøkelsen vært gjennomført hvert femte/sjette år siden 2007. Formålet med undersøkelsen er blant annet å kartlegge omfanget av deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring, nivå og fagområder, samt deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktiviteter. Derfor har respondentene blitt intervjuet om deltakelse i ulike læringsaktiviteter, samt om hindringer til deltakelse i disse, med mer.
Kilder
Keute. A.L. (2024). Hvem tar mer formell utdanning og hvorfor? Deltakelse i kompetanseutvikling blant voksne i alderen 30-69 år. Rapporter 2024/23. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/hvem-tar-mer-formell-utdanning-og-hvorfor/_/attachment/inline/3d5823f5-f12a-44c1-bda9-899d0df52681:92508d6fe61ca03d0e7bb2a9574e5b3eb9b5411c/RAPP2024-23.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2023, mars 24). Meld. St. 14 (2022-2023). Utsyn over kompetansebehovet i Norge. [Stortingsmelding]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20222023/id2967608/?ch=1#:~:text=Regjeringen%20vil%20legge%20til%20rette%20for
Regjeringen. (2023). Voksnes rett til opplæring. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/voksnes_laering_og_kompetanse/artikler/rett-til-opplaring/id213311/#:~:text=Den%20nye%20loven%20tr%C3%A5dte%20i%20kraft
Voksenopplæringsloven. (2021). Lov om voksenopplæring (LOV-2009-06-19-95). Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-95
