Økende antall eldre, men fortsatt blant de yngste i Europa

Befolkningen i Norge har opplevd en betydelig aldring de siste årene, med en markert økning i antallet personer 67 år og over. Etter en periode med stabilitet og til og med en nedgang på grunn av lave fødselstall i mellomkrigstida, har antallet eldre igjen begynt å øke. De store fødselskullene fra etterkrigstiden lever lenger enn tidligere generasjoner, noe som også bidrar til denne veksten.

En voksende eldrebefolkning

Norge har de siste årene fått en eldre befolkning. Antallet personer som er 67 år eller eldre er mer enn doblet de siste 50 år, og har økt med nesten en tredjedel på bare de siste ti år. Vi hadde en lengre periode på 1990- og tidlig på 2000-tallet hvor både antallet og andelen eldre lå ganske stabilt. Det var til og med en nedgang i antallet personer 67 år og over, de første årene på 2000-tallet. Dette hadde i hovedsak sammenheng med lave fødselstall på 1920- og 1930-tallet, sammenliknet med ti-årene før. I 1946 ble det for eksempel født 70 prosent flere barn enn ti år tidligere, i 1935.

Denne pausen i «aldringen» av Norge er nå over, og tallet på eldre, både i faktisk antall og som andel av befolkningen, har vokst, og vil vokse kraftig i årene framover. De store fødselskullene etter krigen lever lengre enn tidligere generasjoner. Det betyr at det faktiske antallet eldre vil øke i årene framover da økningen i levealder trolig vil fortsette. På lengre sikt er det likevel ikke utviklingen i levealder som vil ha mest betydning. Andelen som er eldre vil i større grad påvirkes av framtidige fødsels- og inn- og utvandringstall.

Innvandring til Norge har allerede stor betydning for det samlede befolkningstallet og vil få større betydning for eldrebefolkningen framover. Vi finner i dag flest innvandrere blant voksne (20-66 år).  Nå bor det for eksempel over 70 000 40-åringer i Norge. Rundt 25 000 av disse, altså mer enn en tredjedel, er innvandrere. Og om 40 år vil andelen innvandrere blant 80-åringer være nesten like stor.  

Alle nyere framskrivinger av Norges befolkning har vist at vi blir eldre, men graden av denne aldringen har variert noe. I SSBs siste befolkningsframskrivinger (SSB 2024) ser vi at antallet 67 år og over forventes å øke fra dagens drøye 900 000 til 1,4 millioner i 2050. Dette skjer parallelt med at antallet 0-19 år synker. I 2037 forventer vi for første gang i landets historie å ha flere eldre enn unge. I år 2075 vil Norge bestå av 1,5 ganger så mange eldre som unge under 20 år.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Infografikk som viser befolkningsutviklingen i Norge etter aldergruppene 0-19 år, 20-66 år og 67 år og over, fra 1925 fram til 2024. For perioden 2025-2075 vises framskrevne tall for de samme aldersintervallene etter hovedalternativet (MMM). Se Nasjonale befolkningsframskrivinger for mer informasjon om ulike forutsetinger.

Kilde: Befolkning, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanktabell 10211

Kilde: Nasjonale befolkningsframskrivinger, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanktabell 14282

Aldersfordelingen i Norge i dag

Ved inngangen til 2024 bodde det 5,5 millioner innbyggere i Norge. Seniorbefolkningen, eller de 55 år og over, utgjør nær en tredjedel av landets befolkning. Gruppen 67 år og over utgjør 16,5 prosent, mens de eldste eldre, fra 80 år og over, fortsatt er en liten gruppe, og utgjør mindre enn fem prosent av befolkningen.

Det bor omtrent like mange menn som kvinner i Norge, men kjønnsandelene varierer mye med alder. Det fødes årlig om lag 51 prosent gutter og 49 prosent jenter, i tillegg har menn tradisjonelt vært i flertall blant innvandrere, særlig blant arbeidsinnvandrere og flyktninger. Flertallet av innvandrere er blant unge voksne, slik at i de yngste aldersintervallene er menn i flertall.

Det er flest menn fram til 65 år, deretter er kvinnene i flertall. Kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn og er i klart flertall blant de eldste eldre og kvinneandelen fortsetter å øke med alderen. Det er i dag over 1 200 personer som har rundet 100 år. I denne eksklusive gruppen er mer enn åtte av ti kvinner.

Hvordan alderssammensetningen og størrelsen på befolkningen vil bli framover vil avhenge av tre faktorer; fruktbarhet, dødelighet og nettoinnvandring. Først fruktbarhet.

Fruktbarhet

Norge har siden 2009, med unntak av et kort oppsving i 2021, opplevd en kraftig nedgang i samlet fruktbarhetstall (SFT) de siste årene. I 2023 var SFT nede på rekordlave 1,4. SFT er et mål på antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer.

Norge hadde, som resten av Europa, høye fødselstall i etterkrigstiden, for så å falle utover 1970- og 80-tallet. Vi fikk en oppgang på 1990-tallet og i første årene av 2000-tallet var Norge av landene i Europa med høyest fruktbarhet, like under to barn pr kvinne. Nedgangen etter 2009 har ført til at vi nå er midt på treet sammenlignet med våre europeiske naboer. I Norden er det bare Finland som har lavere fruktbarhet enn Norge (Eurostat 2024).

SFT har falt mye de siste årene fordi det er færre som får mange barn, men viktigst er at stadig flere kvinner venter lenger med å få sitt første barn. Dette vil etter hvert også påvirke fruktbarhetstallet, om utsatte fødsler blir hentet inn på et senere tidspunkt og i SSBs befolkningsframskrivinger forventes det at fruktbarheten vil øke noe utover 2020- og 2030-tallet (SSB 2024).

Dødelighet og forventet levealder

Forventet levealder for nyfødte gutter er nå på 81,4 år, mens den var på 84,6 år for nyfødte jenter i 2023. Levealderen har økt jevnt og trutt de siste tiårene for både menn og kvinner, men mest for menn. Siden 1990 har levealderen økt med nesten 8 år for menn og 5 år for kvinner. Dette betyr i praksis at menn i denne perioden har fått 2,8 måneders ekstra levetid per år, mens kvinner bare har fått 1,7 ekstra måneder årlig. Forventet levealder har alltid vært noe høyere for kvinner enn for menn, men fra midten av 1950-tallet til midten av 1980-tallet økte forskjellen i levealder mellom kjønnene, fra rundt tre år til nesten syv år. Forskjellen mellom kvinners og menns forventede er nå tilbake på omtrent samme nivå som på 1950-tallet. Årsakene til økningen i levealder, særlig for menn, er sammensatt, men endret livstil, at færre røyker, et sunnere kosthold, samt forebygging av sykdommer og mer effektive behandlingsformer, særlig av hjertesykdommer, er alle faktorer som har bidratt til denne utviklingen.

Levealderen fortsatte å øke i Norge i de første pandemiårene, for så å falle i 2022, for begge kjønn, men er nå tilbake på nivået før pandemien. 

Nettoinnvandring

De siste tiårene har innvandring fått en stadig større betydning for befolkningsutvikling og sammensetning. Invasjonen av Ukraina i 2022 har ført til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig og har bidratt til rekordhøy innvandring til Norge de to siste årene. Innvandringen til Norge har vært høy på hele 2000-tallet, særlig i de første årene etter EU-utvidelsen i 2004 fram til 2011, for deretter å avta utover 2010-tallet. I pandemiårene var den nede på nivået fra slutten av 1990-tallet. Det har særlig vært arbeidsinnvandring fra våre nærmeste naboland og land i Øst- Europa som har bidratt til høye innvandringstall, og til nedgangen i tallene etter 2011. Også flyktninginnvandring fra Syria og flere land i Afrika og Asia har bidratt til de høye tallene. Parallelt med økende innvandring har også tallet på utvandringer økt, men langt langsommere.

Når det gjelder utvikling i tallet på eldre i Norge så påvirkes ikke dette direkte så mye av innvandring (og utvandring), da innvandrere i hovedsak er yngre enn befolkningen for øvrig. I 2023 utgjorde for eksempel eldre (67 år og over) bare 3 prosent av innvandringen til Norge det året. For utvandrere utgjorde de enda færre, bare 2 prosent. Men som vi skal komme tilbake til senere så blir jo også innvandrere eldre og deres andel av eldrebefolkningen vil øke for hvert år framover. Ved inngangen til dette århundret bodde det 15 000 innvandrere som var 67 år og eldre i Norge, mens i dag er dette tallet økt til drøye 60 000. Denne femdoblingen har altså ikke kommet som en følge av økt innvandring av eldre innvandrere, men at de som tidligere har innvandret har blitt eldre.   

Framtidig nettoinnvandring er den klart vanskeligste komponenten å framskrive og også den som vil ha størst betydning for aldringen av Norge framover. Innvandrere er i snitt yngre enn befolkningen ellers og med fortsatt høy innvandring vil aldringen utsettes og eldres andel av totalbefolkningen reduseres tilsvarende, i alle fall på kort sikt. Motsatt vil synkende nettoinnvandring framskynde aldringen av Norge.

Hvordan tror vi det blir framover?

Befolkningens alderssammensetning vil som tidligere nevnt endres kraftig i løpet av de neste årene. Takten i endringene kan variere, men alle framskrivninger viser at befolkningen blir eldre. I SSBs siste befolkningsframskrivinger (SSB 2024) anslås det i hovedalternativet at befolkningen vil øke fra dagens 5,5 millioner til 6,15 millioner i 2050 og 6,2 millioner i 2100. Veksten i befolkningen skyldes i hovedsak nettoinnvandring, men det forventes at det fortsatt vil være flere fødte enn døde fram til 2045, deretter snur det og vi får et fødselsunderskudd. Det vil si at det hvert år vil dø flere mennesker enn det fødes.

Dette vil føre til en markert økning i andel eldre og i 2060 vil det anslagsvis være dobbelt så mange som er 67 år og eldre, sammenlignet med dagens situasjon. I 2037 forventes vi for første gang å ha flere gamle (67 +) enn unge (0-19), en utvikling som bare vil fortsette og i 2100 forventes det å være nær 700 000 flere gamle enn unge. Nesten 30 prosent av befolkningen vil da være 67 år og eldre, mens andelen unge, under 20 år, har sunket til 18 prosent. 

Ser vi på figur 5 som viser aldersfordeling for hovedalternativet – for de aldersgruppene vi følger særskilt i denne serien – så viser den at andelen som består av yngre eldre (55-66 år), og eldre i gruppen 67-79 år, forventes å være ganske stabil utover i hundreåret. Fra å utgjøre henholdsvis 15 og 12 prosent i dag, til at begge utgjør 14 prosent hver i 2100.

De største endringene vil komme i de eldste gruppene. Befolkningen som er 80 år eller eldre, vil mer enn dobles innen 2050 og forventes å utgjøre nesten én million personer innen 2100 (mot 250 000 i dag). Andelen som er over 80 år av den totale befolkningen vil også øke, fra dagens drøye 5 prosent til nesten 10 prosent i 2050 og over 15 prosent innen 2100, ifølge hovedalternativet. På samme tid forventes antallet personer som er 90 år eller eldre å seksdobles fram mot 2100.  

Både antallet og andelen eldre innvandrere vil øke markert framover, og ha en prosentvis vekst enn det vi finner i befolkningen ellers. I 2050 forventes 22 prosent av innvandrerne i Norge å være 67 år og eldre, mot dagens seks prosent og det vil bo i underkant av 300 000 eldre innvandrere i Norge.

Andelen eldre er høyere i distriktene enn i byene  

Andelen eldre varierer mye etter landsdel. Eldre, og da særlig i gruppen 80 år og over, tilhører den delen av befolkningen som har de største behovene for kommunale tjenester og det har derfor stor betydning for eldreomsorg og kommuneøkonomi hvordan tallet på de aller eldste utvikler seg. Andelen eldre i en kommune påvirkes av de samme befolkningskomponentene som de nasjonale – fødsler og dødsfall, inn- og utvandring, og ikke minst hvor mange som flytter til og fra og alderen på inn- og utflytterne.

Generelt gjelder det at befolkningen i de største byene og kommunene rundt er yngre enn befolkningen i distriktskommunene. Om vi ser på andelen eldre etter SSBs sentralitetsindeks, så viser den en klar sammenheng mellom alder og sentralitet. I de mest sentrale kommunene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger; og pendlerkommunene rundt disse er andelen eldre lav, sammenlignet med de mindre/minst sentrale kommunene hvor eldre andelen øker. I de mest sentrale kommunene er 12,4 prosent 67 år og over, mens i de minst sentrale kommunene gjelder dette for 23 prosent av befolkningen. Ser vi særskilt på de eldste eldre er andelen 80 pluss nær dobbelt så høy 3,5 mot 6,9 prosent i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale.  

De kommunene som har høyest andel gamle er som regel også de som har hatt størst nedgang i folketallet. Tidligere var fødselsratene høy i mange utkantkommuner, særlig i Nord-Norge, og dette dempet effekten av utflytting fra disse kommunene (Brunborg 2007). De siste årene har fruktbarheten sunket, og disse utkantkommunene er dermed mer sårbare for utflytting. Synkende barnetall generelt og utflytting av unge kvinner fører til at det blir født færre barn, noe som gjør at det blir færre blant de yngste. Innvandring fra utlandet har avhjulpet denne trenden noe de siste årene – og særlig over de siste to årene hvor det samlet har vært befolkningsvekst i alle fylker og nær 300 av landets 357 kommuner. Men fortsatt er det slik at aldringen merkes sterkest der det bor få folk, altså utenfor byer og urbane strøk.

For fylkene finner vi den høyeste andelen 67 år og over i Innlandet (21 prosent), Nordland (5,8 prosent) og Telemark (begge 19,9 prosent). Den klart laveste andelen finner vi i Oslo (11,5 prosent), fulgt av Rogaland og Akershus. Blant kommunene finner vi den høyeste andelen eldre i Ibestad kommune i Troms (30,5 prosent), fulgt av Beiarn og Osen. Blant de ti kommunene med høyest andel over 67 år, ligger halvparten i Nordland fylke. Gjesdal kommune i Rogaland har med 11,5 prosent den laveste andelen 67 år og oppover i landet.

SSB lager også regionale befolkningsframskrivinger (for mer detaljer se SSB 2024 b). I framskrivingene forventes andelen å øke i alle kommuner fram mot 2050. Aldringen, målt på denne måten, vil være særlig sterk i distriktskommuner og i kommuner med fall i folketallet, slik at trendene beskrevet ovenfor vil fortsette.  I 2050 forventes Oslo å ha den laveste andelen eldre med 18 prosent, mens Hvaler kommune i Østfold vil være den eldste, med 37 prosent eldre, 67 år og over.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Infografikk som viser kart over andel eldre, 67 år og over, i norske kommuner. Jo mørkere farge, jo høyere andel eldre. Høyest andel eldre finner vi i Ibestad kommune i Troms med 30,5 prosent. Oslo har lavest andel eldre med 11,5 prosent. Grafikken viser også to figurer over kommunene med flest eldre i absolutte tall og de ti kommunene med høyest andel eldre. Grafikken rettet 25.06.2024.

Kilde: Befolkning, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanktabell 07459

Har vi mange eldre i Norge sammenlignet med andre land?

Sammenligner vi oss med våre nærmeste naboland finner vi at alderssammensetningen i de nordiske land varierer fra høyest andel eldre i Finland, fulgt av Danmark og Sverige, mens Norge og Island har den yngste befolkningen. Ser vi særskilt på gruppen 67 år og over har Finland 21 prosent eldre, Danmark og Sverige ligger på 18 prosent, Norge på 16,5 prosent og Island på 13 prosent. Finland har de siste årene hatt den laveste fruktbarheten i Norden, sammenholdt med en noe høyere dødelighet, høy netto utvandring på 1960-tallet etterfulgt av liten innvandring sammenlignet med de andre nordiske landene (Østby og Aalandslid 2020). Dette er alle faktorer som har bidratt til den høyeste eldreandelen i Norden. Motsatt har Island hatt relativt høy fruktbarhet og høy innvandring.  

Vi har sett at andelen eldre har økt markert i Norge over de siste årene, men sammenlignet med andre land har vi altså fortsatt en relativt lav andel eldre. 

Går vi utover Nordens grenser og sammenligner oss med resten av Europa, ligger Norge godt under EU-gjennomsnittet om vi ser på andelen av befolkningen som er 65 år og over. I internasjonale sammenligninger brukes ofte 65 år som skille, ikke 67 år, som ellers i denne serien. EU-gjennomsnittet lå i 2023 på 21,3 prosent for denne aldersgruppen, mot Norges 18,4 prosent.  

Portugal, Italia og Bulgaria har de høyeste andelene eldre i Europa, etterfulgt av nevnte Finland. Luxembourg som har den høyeste innvandrerandelen i Europa er også det landet som har den laveste andelen i aldersgruppen 65 år og eldre, etterfulgt av Island og Irland.  

Går vi utenfor Europa, og om vi ser bort i fra småstatene, utmerker Japan seg med den klart høyeste andelen eldre i verden. Flere faktorer har gitt en slik utvikling; lave fødselstall over tid, høy levealder og liten innvandring har ført til at 30 prosent av befolkningen i dag er 65 år og eldre, mens 11 prosent er 80 år eller eldre (FN 2022).

Om vi skulle oversatt disse andelene til en norsk kontekst ville det betydd at vi hadde hatt om lag 600 000 flere personer fra 65 år og oppover i Norge. Ifølge mellomalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger vil vi i Norge ikke være på et japansk nivå (av eldre 65 år og over) før midten av 2070-tallet (SSB 2024).  

Hvor lenge kan vi egentlig forvente å leve?

Vi har tidligere vist tall for forventet levealder ved fødsel, men for leserne av denne artikkelen er kanskje tallene for forventet gjenstående levetid ved oppnådd alder mer interessante. Figur 8 viser forventet gjenstående levetid for seniorbefolkningen i Norge etter kjønn og hvordan denne har utviklet seg over de siste 50 år. En 55-årig mann kunne i 1973 vente å leve i 21 år. I dag har dette økt til 28,5 år. En 70-årig mann kan i dag forvente å leve 15,7 år, mens tilsvarende tall for en 70-årig kvinne er to år lengre. Sammenlignet med 1973 har forventet gjenstående levetid økt for begge kjønn, men ikke like mye for kvinner som for menn, med unntak av for 90-åringene. Tallene for forventet levealder sank noe i årene retter etter pandemien, men er nå tilbake på nivået fra 2020.  

Om vi ser på internasjonale sammenligninger for forventet levealder kommer Norge relativt godt ut. Historisk, var vi lenge helt i tetsjiktet i forventet levealder i verden. For rundt 50 år siden var vi blant de to-tre landene i verden med høyest levealder (FHI 2023). Om vi ser bort fra småstatene er Norge i dag inne på en topp 10 liste globalt. Japan har den klart høyeste levealderen i verden, fulgt av Sveits og Singapore. FN anslår at et nyfødt barn i Japan i 2025 kommer til å bli 87,1 år gammel (dette er et gjennomsnittstall for kvinner og menn), for Norge anslår FN at det tilsvarende tallet er 83,7 år. Lavest kommer flere land i Afrika sør for Sahara, denne regionen har en forventet levealder ved fødsel like over 60 år. Gjennomsnittet for verden ligger på 73,6 år i 2024 og forventes å øke til 82 år i 2100 (FN 2022).

Høy innvandring demper aldringen av Norge, men innvandrere blir også gamle

Antallet innvandrere i Norge har økt betydelig over de siste tiårene. Etter andre verdenskrig ankom noen flyktninger fra Øst-Europa, og senere kom arbeidsinnvandrere fra både Europa og andre deler av verden, etterfulgt av familieinnvandring. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, har det kommet mange flyktninger fra land i Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. EU-utvidelsen i 2004 førte til en markant økning i arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene, men det har også vært betydelig innvandring fra de gamle EU-medlemslandene. I de siste årene har Norge mottatt mange flyktninger, først fra Syria og i de siste par årene fra Ukraina.

Eldre innvandrere (67 år og over) har bakgrunn fra nesten 200 ulike land. Flertallet, seks av ti kommer fra Europa, mens tre av ti er fra Asia. Vi kjenner bare til innvandringsgrunn for rundt to av tre av de litt over 50 000 eldre innvandrerne som bor i Norge i dag.  Blant disse har flest bakgrunn fra Norden (12 500), fulgt av flyktninger (12 400), familieinnvandrede (6 500) og arbeidsinnvandrere (2 500) (SSB Innvandringsgrunn 2023).   

Sammenligner vi med befolkningen i alt, er innvandrerne i gjennomsnitt yngre, med en klar overvekt blant unge voksne. Norskfødte barn av innvandrere ikke er med i denne oversikten. I befolkningen i alt er litt under halvparten mellom 20-54 år, mens dette gjelder for 70 prosent av innvandrerne i Norge.

Andelen 55-66 år er ganske lik, mens for de eldre og de eldste eldre er det færre innvandrere sammenlignet med befolkningen i alt. Innvandrere er fortsatt en ung befolkningsgruppe, både som en følge av at de som innvandrer er yngre enn befolkningen ellers og at Norge, tross alt, har en relativt kort innvandringshistorie. Slik at mens rundt 16 prosent av befolkningen i alt, er 67 år er eller eldre, så gjelder dette bare for 6 prosent av innvandrerne.

Ser vi særskilt på hvor stor andel innvandrere utgjør av befolkningen i alt, viser tabell 4 at i gruppen 20-54 år utgjør innvandrere en fjerdedel av befolkningen, for så å synke med økende alder. Blant de yngre eldre synker andelen til under 15 prosent for så å fortsette å synke til rundt 5 prosent for de 80 år og over.

Vi ser av figur 10 at eldre utgjør en liten andel blant de største landgruppene av bosatte innvandrere. Innvandrere fra Polen er den klart største gruppen, i hovedsak bestående av arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. Men for de eldste polakkene kom rundt halvparten før EU-utvidelsen, som flyktninger på 1980-tallet. Arbeidsinnvandringen fra Litauen tiltok noe senere enn for polakkene, først fra midten av 2010-tallet, her er andelen eldre svært lav, bare 0,7 prosent. Blant flyktningene som har kommet fra Ukraina de to siste årene er det få eldre, fire prosent. Blant de øvrige store landene ser vi at andelen er lav, under 5 prosent, for innvandrere fra Syria, Somalia, Eritrea og Irak. Innvandrere fra disse landene har i hovedsak kommet som flyktninger og familieinnvandrede til disse, fra 1990-tallet og utover på 2000-tallet. Syrere i hovedsak fra 2015 og 2016.

Om vi ser særskilt på de ti største landgruppene med innvandrere 67 år og over, er det flest fra våre naboland, Danmark, fulgt av Sverige, Storbritannia og Tyskland. Dansker i Norge utgjør den største gruppen av eldre innvandrere og 27 prosent er 67 år og eldre, altså betydelig eldre enn tilsvarende tall for hele befolkningen som var 16,5 prosent. Dette er en gruppe som har lang botid i Norge og et stort flertall er kvinner. Første ikke-europeiske land blant de største innvandrergruppene utgjøres av innvandrere fra Pakistan. Det bor i dag nær 3000 eldre innvandrere fra Pakistan i Norge. Dette er en gruppe med lang botid (ni av ti har bodd her mer enn 35 år), de første kom som arbeidsinnvandrere på 1970-tallet og senere familieinnvandringer. Det er et flertall menn blant eldre pakistanere. Blant de som er 80 år og over er hele seks av ti menn. Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina utgjør den åttende største eldre innvandrergruppen. Bosnierne kom til Norge som flyktninger på tidlig 1990-tall og mange kom som hele familier. Gruppen har en alders- og kjønnssammensetning som er ganske lik den øvrige norske befolkningen, med samme andelen eldre. De to siste landene på listen utgjøres av Vietnam og Russland. Innvandrere fra Vietnam kom i hovedsak som flyktninger på 1980-tallet og har en andel eldre på 13 prosent, litt under det vi finner i befolkningen ellers. Vietnamesere i Norge har i gjennomsnitt lang botid og en liten overvekt kvinner for de 67 år og over. Det bor 1800 eldre med bakgrunn fra Russland i Norge. Mer enn 80 prosent av disse er kvinner og flertallet utgjøres av familieinnvandringer til Norge.

Det er særlig to faktorer som er interessante for hvor stor påvirkning dagens innvandrere vil ha for utviklingen av antallet eldre i Norge framover. Det ene er om de blir værende i landet og det andre er utviklingen i levealder for innvandrere. Av de som innvandret til Norge for første gang i perioden 1990–2021, var 70 prosent fortsatt registrert bosatt ved inngangen til 2022 (Steinkellner et al., 2023). Når det gjelder dødelighet for innvandrere, finnes det flere studier som viser at innvandrere har noe lavere dødelighet enn befolkningen ellers. Dette kan ha flere årsaker, som selektiv utvandring og hjeminnvandring ved høy alder, men også utfordringer med kvaliteten på våre registerdata. En studie av innvandrere delt inn etter innvandringsgrunn, viste at innvandrere som har kommet til Norge for arbeid eller utdanning hadde lavest dødelighet, mens flykninger hadde den høyeste dødeligheten av de ulike gruppene. Alle gruppene hadde lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen (Syse 2018 et.al).

Oppsummert finner vi noe lavere dødelighet blant innvandrere, men i SSBs befolkningsframskrivinger behandles ikke innvandrere annerledes enn den øvrige befolkningen da forskjellene er små, mindre enn ti prosent, og blir mindre for innvandrere med lang botid i Norge (SSB 2024 a). For mer om eldre innvandrere se egen publikasjon (Dzamarija 2022).

Blant de eldre bor rundt en tredjedel alene

Blant eldre (67 år og over) som bor i privathusholdninger er det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn. Andelen som bor alene i denne aldersgruppen er også høyere for kvinner enn for menn. Om vi fordeler eldrebefolkningen etter husholdningstype, havner brorparten i en av to grupper; aleneboende og par uten hjemmeboende barn.

Blant kvinner bor det omtrent like mange i hver av disse husholdningstypene. For menn derimot, er bare i underkant av hver fjerde aleneboende, mens rundt to av tre lever i par uten barn. Dette må sees i sammenheng med at kvinner lever lengre enn menn, i tillegg er kvinner i parforhold ofte noe yngre enn sine respektive ektemenn og samboere. En konsekvens av dette er at eldre kvinner oftere enn menn, vil leve som enslige. Det er få personer, 67 år eller eldre, som bor i husholdninger med barn.

Om vi ser særskilt på aleneboende i privathusholdninger finner vi at for de under 50 år er det vanligere for menn enn kvinner å bo alene. Fra 58 år er det vanligere for kvinner, forskjellene mellom kjønnene øker så med alder og vi ser effekten av at kvinner lever lengre enn menn. Blant 80-åringer bor omtrent halvparten av kvinnene alene mot bare rundt en fjerdedel av mennene.

Eldre innvandrere bor oftere i flerfamiliehusholdninger

Det er få eldre som bor i flerfamiliehusholdninger, men blant noen innvandrergrupper er dette mer utbredt. I Norge har velferdsstaten i økende grad tatt over ansvaret for å ivareta eldre når de trenger hjelp i hverdagen, dette gjelder særlig de eldste eldre. Tidligere var disse oppgavene i større grad familiens ansvar. Men i mange land er det fortsatt vanlig at familien dekker slike behov og at flere generasjoner bor sammen. Vi ser av tabell 6 at 14 prosent av innvandrere som er 67 år eller eldre bor i en flerfamiliehusholdning. Til sammenligning bor bare rundt fem prosent av befolkningen i alt i en flerfamiliehusholdning. Andelen som bor i flerfamiliehusholdning, varierer mye med landbakgrunn. Blant innvandrere fra Norden og Vest-Europa er andelen omtrent på nivå med befolkningen i alt, mens den er vesentlig høyere blant innvandrere fra Øst-Europa og Afrika og Asia. En flerfamiliehusholdning består enten av flere voksne som ikke bor sammen med andre familiemedlemmer, dette gjelder særlig for arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, eller husholdninger der flere generasjoner bor sammen i samme bolig, ofte fra Asia eller Afrika. Eldre innvandrere fra Pakistan skiller seg her ut med en særlig høy andel, hvor så mye som 38 prosent av de 67 år og over bor i en flerfamiliehusholdning.

Kilder

Brunborg, H (2007). Stor variasjon i antall eldre i kommunene. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stor-variasjon-i-andel-eldre-i-kommunene

Dzamarija, D.  (2022/2). Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse.   Rapport 2022/2. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/eldre-innvandrere-i-norge.demografi-boforhold-inntekt-formue-og-helse

Eurostat (2024). Fertility statistics European countries https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Fertility_statistics

FN (2022). FNs Befolkningsframskrivinger. 2022 Revision of World Population Prospects. UN population Division. https://population.un.org/wpp/

FHI (2023). Folkehelserapporten. Helsetilstanden i Norge. Forventet levealder i Norge. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/levealder/?term=  

Krokedal, L & Nergård, S. og Kvalø, E. (2024). Uregistrert utvandring fra Norge. Notater 2024/3 SSB. https://www.ssb.no/befolkning/flytting/artikler/uregistrert-utvandring-fra-norge    

SSB (2024 a). Nasjonale befolkningsframskrivinger. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/nasjonale-befolkningsframskrivinger

SSB (2024 b). Regional befolkningsframskrivinger. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/regionale-befolkningsframskrivinger

SSB (2023) Innvandrere etter innvandringsgrunn https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn

Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E (2023).  Innvandrere og deres barn – en mangfoldig gruppe. Innvandrer i Norge 2023. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe

Syse, A. Dzamarija, M., Kumar, B. & Diaz, E. (2018) An observational study of immigrant mortality differences in Norway by reason for migration, length of stay and characteristics of sending countries. 18/508 BMC Public Health. https://doi.org/10.1186/s12889-018-5435-4

Østby, L & Aalandslid, V (2020). Innvandring og innvandrere i Norden. En komparativ analyse. Rapporter 2020/40.  https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-i-norden