Folketall

Statistikk

Befolkning
Statistikken viser tal for befolkninga for Noreg og alle norske fylke og kommunar.
Befolkningen på Svalbard
Statistikken gir oversikt over befolkningen i bosetningene på Svalbard
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Statistikken viser tall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Nasjonale befolkningsframskrivinger
Beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover mot 2100
Personer med flyktningbakgrunn
Statistikken viser antall innvandrere med flyktningbakgrunn per 1. januar hvert år.
Regionale befolkningsframskrivinger
Beregninger av hvordan befolkningen i Norges kommuner vil utvikle seg framover
Samiske forhold
Offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold.
Tettsteders befolkning og areal
Statistikken gir tall for befolkning, areal og befolkningstetthet i tettsteder.
Folke- og boligtellingen, boliger 2011
Tall fra folke- og boligtellingen, boliger, 19. november 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, hovedtall, 2011
Hovedtall fra folke- og boligtellingen 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt, 2011
Tall fra folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt, 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, husholdninger, 2011
Tall fra folke- og boligtellingen, husholdninger, 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, innvandrernes boforhold, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen, innvandrernes boforhold, 2001
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, innvandrernes husholdninger, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen, innvandrernes husholdninger, 2001
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, pendling, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen, pendling, 2001
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold, 2001
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning, 2011
Tall fra folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning, 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 37 av 37
  1. Ved utgangen av 3. kvartal var folketalet i Noreg 5 585 000 etter ein folkevekst på 13 400 i kvartalet. Trass færre innvandringar enn i fjor, var det innvandringar som bidrog mest til folkeveksten.

  2. Det bodde 65 407 flere personer i et tettsted per 1. januar 2024 enn på samme tid i 2023. Det er de store tettstedene som har hatt størst vekst.

  3. 3 700 ukrainske statsborgarar vart busett i Noreg i 2. kvartal. Det er det klart lågaste talet sidan 1. kvartal 2022.

  4. Kjenner du et april-barn? 23. april er dagen flest er blitt født i Norge, og april dominerer listen over vanlige bursdager blant de født i Norge. Tar vi med bosatte født i utlandet i beregningen, ser tallene annerledes ut.

  5. Til tross for vekst i både antallet og andelen eldre er vi fortsatt av de «yngste» landene i Europa. Det vil ta om lag 50 år før vi har en andel eldre på nivå med dagens Japan.

  6. Folketalet i Noreg auka med 12 200 i 1. kvartal. Mykje av auken skuldast framleis innvandringar frå Ukraina. Ein auke i talet på fødde påverka også veksten.

  7. Ved inngangen av 2024 bodde det 2 617 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 87 flere enn året før. Trenden med høy befolkningsutskifting vedvarte i 2023, samtidig som botiden fortsatte å falle for norske statsborgere. Andelen kvinner bosatt i Longyearbyen og Ny-Ålesund fortsatte oppover.

  8. Befolkninga auka med 61 200 personar i 2023, og var 5 550 200 ved slutten av året. Ukrainske statsborgarar bidrog sterkt til veksten for andre året på rad.

  9. Det er 990 tettsteder i Norge. Av disse er 20 nye dette året. Samtidig har en del tettsteder vokst så mye at de har blitt slått sammen med sine naboer.

  10. Befolkninga vaks med 19 500 personar i 3. kvartal. Dermed hamna folketalet på 5 533 600 ved slutten av kvartalet. Innvandringar frå Ukraina stod framleis for ein stor del av folkeveksten.

  11. I dag bor over 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettbygde strøk. Dette gjenspeiler en kraftig sentralisering over de siste århundrene. Se tallene som beskriver sentraliseringen i Norge.

  12. Folketalet auka med 9 700 personar i 2. kvartal, og har no passert 5 514 000. Dødelegheita var lågare enn i same periode i 2022.

  13. Folketalet i Noreg passerte 5,5 millionar i 1. kvartal, etter at befolkninga auka med 15 300 personar.

  14. I andre halvdel av 2022 opplevde Longyearbyen og Ny-Ålesund rekordhøy innflytning, mens antallet bosatte i de russiske bosettingene gikk ned.

  15. Ved inngangen til 2023 var folketalet i Noreg 5 489 000 personar. Folkeveksten enda på 63 700 i 2022, og har ikkje vore høgare sidan 2012.

  16. Vi har mange byer i Norge, men i norsk offisiell statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder og i kommuner. Her finner du en oversikt over de 10 stedene hvor det bodde flest folk i Norge. Du kan også se hvilke byer eller tettsteder som har vokst raskest i befolkningstall de siste 20 årene.

  17. Etter ein folkevekst på 19 700 vart folketalet 5 475 000 ved utgangen av 3. kvartal. 10 200 innvandra ukrainske statsborgarar bidrog til veksten. Oppgangen kom trass i fleire døde og færre fødde enn i same kvartal dei føregåande åra.

  18. Aldri før har så mange flyttet til og fra Svalbard i løpet av et halvår. Andelen utenlandske statsborgere har imidlertid stabilisert seg.

  19. Folketalet i Noreg auka med 20 000 personar i 2. kvartal. Mykje av auken skuldast innvandringar frå Ukraina. Samstundes var tala på fødde det lågaste i eit 2. kvartal SSB har målt i statistikken si historie.

  20. Folketalet auka med 10 300 personar i 1. kvartal, og er no 5 435 500. Fjorårets auke i fruktbarheita kan vere forbi, etter at ho sokk til eit enda lågare nivå enn i åra før 2021.

  21. Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.

  22. Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.

  23. Etter seks år med stabile folketall snudde trenden i 2017. De tre påfølgende årene har befolkningen i samiske områder falt med omtrent 500 personer, eller cirka 1 prosent, per år.

  24. Grunnet betydelige endringer i håndtering av konfidensialitet knyttet til befolkningsstatistikk på rutenett jobbes det med nye metoder. Denne artikkelen beskriver problemstillingen og de foreløpige tallene.

  25. Befolkninga vaks med 13 000 personar i 3. kvartal. Dermed var folketalet 5 415 200 ved utgangen av kvartalet. 1 100 fleire fødslar enn i same periode i fjor bidrog til veksten.

  26. Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.

  27. Mindre innvandring har gitt lavere vekst i Norges folketall de siste årene. Med korona sank innvandringen ytterligere i 2020. Siden folk flest bor i tettsteder, sank veksten også i tettstedene. Utenfor tettstedene ble imidlertid nedgangen i folketallet mindre i 2020 enn årene før.

  28. Aldri før har det vært flere innbyggere i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og norske statsborgere står for nesten hele veksten.

  29. Blir vi flere eller færre i Norge, går vi fortsatt på kino og jobber det flest i offentlig sektor? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

  30. Befolkninga auka med nesten 3 400 personar i 2. kvartal. Det var nok til at vi passerte 5,4 millionar innbyggjarar. Samstundes var det fleire fødte enn i same kvartal året før.

  31. I helsekriser og økonomisk usikre tider pleier fødselstallene å synke. Så langt viser tallene at det motsatte har skjedd i Norge. Hvis utviklingen fortsetter kan den fallende fruktbarhetstrenden snu i 2021.

  32. Ved utgangen av mars var folketalet i Noreg på 5 398 804 personar. Fleire fødslar, lågare dødelegheit og framleis låg innvandring prega utviklinga. Samstundes flyttar rekordmange ut av Oslo.

  33. Befolkningspyramiden gir et bilde av en befolkning ut i fra alder og kjønn. Ved å sammenlikne befolkningspyramider over tid kan man se hvordan en befolkning har endret seg ved å for eksempel få færre barn eller leve lenger. I Norge kan man følge befolkningen fra 1846 frem til i dag.

  34. Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Her beskrives en oppdatering av indeksen for 2020-kommunene.

  35. Det er 356 kommuner i Norge etter den nye kommunereformen. Fire av fem personer bor i de 100 mest folkerike kommunene. Her har vi rangert de 100 største kommunene etter folkemengde.

  36. Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet er en historisk gjennomgang av Norges befolkning sett gjennom en befolkningstabell. Med utgangspunkt i en enkelt, men omfangsrik tabell, gjør forfatter Espen Søbye reisen gjennom Norges historie. Han vil gi et oversiktsbilde av den norske befolkningen gjennom tidene.

  37. Samene har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er. I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet. Samisk statistikk dekker disse utvalgte områdene.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet folketall.


Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet folke- og boligtellinger.