Folketall
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
Talet på fødde aukar framleis i 2024
Ved utgangen av 3. kvartal var folketalet i Noreg 5 585 000 etter ein folkevekst på 13 400 i kvartalet. Trass færre innvandringar enn i fjor, var det innvandringar som bidrog mest til folkeveksten.
Stadig flere bor i tettsteder
Det bodde 65 407 flere personer i et tettsted per 1. januar 2024 enn på samme tid i 2023. Det er de store tettstedene som har hatt størst vekst.
Færre ukrainarar kom til landet i 2. kvartal
3 700 ukrainske statsborgarar vart busett i Noreg i 2. kvartal. Det er det klart lågaste talet sidan 1. kvartal 2022.
Hvilken dato har flest i Norge bursdag?
Kjenner du et april-barn? 23. april er dagen flest er blitt født i Norge, og april dominerer listen over vanlige bursdager blant de født i Norge. Tar vi med bosatte født i utlandet i beregningen, ser tallene annerledes ut.
Økende antall eldre, men fortsatt blant de yngste i Europa
Til tross for vekst i både antallet og andelen eldre er vi fortsatt av de «yngste» landene i Europa. Det vil ta om lag 50 år før vi har en andel eldre på nivå med dagens Japan.
Befolkninga auka med 12 200 i 1. kvartal
Folketalet i Noreg auka med 12 200 i 1. kvartal. Mykje av auken skuldast framleis innvandringar frå Ukraina. Ein auke i talet på fødde påverka også veksten.
Flere kvinner og kortere botid på Svalbard
Ved inngangen av 2024 bodde det 2 617 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 87 flere enn året før. Trenden med høy befolkningsutskifting vedvarte i 2023, samtidig som botiden fortsatte å falle for norske statsborgere. Andelen kvinner bosatt i Longyearbyen og Ny-Ålesund fortsatte oppover.
Folkevekst på 61 200 personar i 2023
Befolkninga auka med 61 200 personar i 2023, og var 5 550 200 ved slutten av året. Ukrainske statsborgarar bidrog sterkt til veksten for andre året på rad.
Nærmer oss 1 000 tettsteder
Det er 990 tettsteder i Norge. Av disse er 20 nye dette året. Samtidig har en del tettsteder vokst så mye at de har blitt slått sammen med sine naboer.
Vi vart 19 500 fleire i 3. kvartal
Befolkninga vaks med 19 500 personar i 3. kvartal. Dermed hamna folketalet på 5 533 600 ved slutten av kvartalet. Innvandringar frå Ukraina stod framleis for ein stor del av folkeveksten.
Sentralisering
I dag bor over 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettbygde strøk. Dette gjenspeiler en kraftig sentralisering over de siste århundrene. Se tallene som beskriver sentraliseringen i Norge.
Folkeveksten var 9 700 i 2. kvartal
Folketalet auka med 9 700 personar i 2. kvartal, og har no passert 5 514 000. Dødelegheita var lågare enn i same periode i 2022.
Folketalet i Noreg er no 5,5 millionar
Folketalet i Noreg passerte 5,5 millionar i 1. kvartal, etter at befolkninga auka med 15 300 personar.
Rekordmange flytter til Longyearbyen og Ny-Ålesund
I andre halvdel av 2022 opplevde Longyearbyen og Ny-Ålesund rekordhøy innflytning, mens antallet bosatte i de russiske bosettingene gikk ned.
Høgaste folkevekst sidan 2012
Ved inngangen til 2023 var folketalet i Noreg 5 489 000 personar. Folkeveksten enda på 63 700 i 2022, og har ikkje vore høgare sidan 2012.
Norges 10 største byer, tettsteder og kommuner 2024
Vi har mange byer i Norge, men i norsk offisiell statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder og i kommuner. Her finner du en oversikt over de 10 stedene hvor det bodde flest folk i Norge. Du kan også se hvilke byer eller tettsteder som har vokst raskest i befolkningstall de siste 20 årene.
Innvandring frå Ukraina gav høg folkevekst i 3. kvartal
Etter ein folkevekst på 19 700 vart folketalet 5 475 000 ved utgangen av 3. kvartal. 10 200 innvandra ukrainske statsborgarar bidrog til veksten. Oppgangen kom trass i fleire døde og færre fødde enn i same kvartal dei føregåande åra.
Mange flyttinger høsten 2021
Aldri før har så mange flyttet til og fra Svalbard i løpet av et halvår. Andelen utenlandske statsborgere har imidlertid stabilisert seg.
Innvandring frå Ukraina gav uvanleg stor folkeauke i 2. kvartal
Folketalet i Noreg auka med 20 000 personar i 2. kvartal. Mykje av auken skuldast innvandringar frå Ukraina. Samstundes var tala på fødde det lågaste i eit 2. kvartal SSB har målt i statistikken si historie.
Stort fall i talet på fødslar igjen etter fjorårets oppgang
Folketalet auka med 10 300 personar i 1. kvartal, og er no 5 435 500. Fjorårets auke i fruktbarheita kan vere forbi, etter at ho sokk til eit enda lågare nivå enn i åra før 2021.
Folkevekst på 33 900 personar i 2021
Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.
Samisk statistikk 2022
Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.
Færre bor i samiske områder
Etter seks år med stabile folketall snudde trenden i 2017. De tre påfølgende årene har befolkningen i samiske områder falt med omtrent 500 personer, eller cirka 1 prosent, per år.
Foreløpige tall på 250m-ruter
Grunnet betydelige endringer i håndtering av konfidensialitet knyttet til befolkningsstatistikk på rutenett jobbes det med nye metoder. Denne artikkelen beskriver problemstillingen og de foreløpige tallene.
Fleire fødde bidrog til folkevekst i 3. kvartal
Befolkninga vaks med 13 000 personar i 3. kvartal. Dermed var folketalet 5 415 200 ved utgangen av kvartalet. 1 100 fleire fødslar enn i same periode i fjor bidrog til veksten.
Samisk statistikk 2020
Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.
Lavere befolkningsnedgang utenfor tettstedene i 2020
Mindre innvandring har gitt lavere vekst i Norges folketall de siste årene. Med korona sank innvandringen ytterligere i 2020. Siden folk flest bor i tettsteder, sank veksten også i tettstedene. Utenfor tettstedene ble imidlertid nedgangen i folketallet mindre i 2020 enn årene før.
Rekordmange innbyggere
Aldri før har det vært flere innbyggere i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og norske statsborgere står for nesten hele veksten.
Dette er Norge 2021
Blir vi flere eller færre i Norge, går vi fortsatt på kino og jobber det flest i offentlig sektor? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».
Nå er vi over 5,4 millionar
Befolkninga auka med nesten 3 400 personar i 2. kvartal. Det var nok til at vi passerte 5,4 millionar innbyggjarar. Samstundes var det fleire fødte enn i same kvartal året før.
Overraskende økning i fruktbarheten
I helsekriser og økonomisk usikre tider pleier fødselstallene å synke. Så langt viser tallene at det motsatte har skjedd i Norge. Hvis utviklingen fortsetter kan den fallende fruktbarhetstrenden snu i 2021.
Folkevekst på 7 400 personar i 1. kvartal
Ved utgangen av mars var folketalet i Noreg på 5 398 804 personar. Fleire fødslar, lågare dødelegheit og framleis låg innvandring prega utviklinga. Samstundes flyttar rekordmange ut av Oslo.
Slik ser befolkningen i Norge ut
Befolkningspyramiden gir et bilde av en befolkning ut i fra alder og kjønn. Ved å sammenlikne befolkningspyramider over tid kan man se hvordan en befolkning har endret seg ved å for eksempel få færre barn eller leve lenger. I Norge kan man følge befolkningen fra 1846 frem til i dag.
Sentralitetsindeksen
Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Her beskrives en oppdatering av indeksen for 2020-kommunene.
Norges 100 mest folkerike kommuner
Det er 356 kommuner i Norge etter den nye kommunereformen. Fire av fem personer bor i de 100 mest folkerike kommunene. Her har vi rangert de 100 største kommunene etter folkemengde.
Befolkningens historie fortalt gjennom en eneste tabell
Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet er en historisk gjennomgang av Norges befolkning sett gjennom en befolkningstabell. Med utgangspunkt i en enkelt, men omfangsrik tabell, gjør forfatter Espen Søbye reisen gjennom Norges historie. Han vil gi et oversiktsbilde av den norske befolkningen gjennom tidene.
Urbefolkningen i tall - samisk statistikk
Samene har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er. I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet. Samisk statistikk dekker disse utvalgte områdene.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet folketall.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet folke- og boligtellinger.