Regionale befolkningsframskrivinger
Oppdatert: 5. juni 2024
Endret: 13. september 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
| 2024 | 2050 | Endring i prosent | Endring i antall personer | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold | 312 152 | 355 556 | 13,9 | 43 404 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Akershus | 728 803 | 874 159 | 19,9 | 145 356 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oslo | 717 710 | 817 225 | 13,9 | 99 515 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Innlandet | 376 304 | 395 404 | 5,1 | 19 100 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Buskerud | 269 819 | 304 611 | 12,9 | 34 792 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestfold | 256 432 | 286 521 | 11,7 | 30 089 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Telemark | 177 093 | 185 686 | 4,9 | 8 593 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Agder | 319 850 | 358 010 | 11,9 | 38 160 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Rogaland | 499 417 | 543 550 | 8,8 | 44 133 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestland | 651 299 | 691 788 | 6,2 | 40 489 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Møre og Romsdal | 270 624 | 279 339 | 3,2 | 8 715 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Trøndelag - Trööndelage | 482 956 | 529 458 | 9,6 | 46 502 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nordland - Nordlánnda | 243 081 | 241 234 | -0,8 | -1 847 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Troms - Romsa - Tromssa | 169 610 | 175 548 | 3,5 | 5 938 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Finnmark - Finnmárku - Finmarkku | 75 053 | 76 810 | 2,3 | 1 757 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tallene for Haram og Ålesund kommune ble rettet 13. september 2024. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flere tall fra denne statistikken
- 14288: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K) 2024 - 2050
- 14289: Framskrevet antall fødte og døde, nettoinnvandring og innenlands nettoinnflytting, i 9 alternativer (K) 2024 - 2050
- 14290: Framskrevet dødssannsynlighet (per 1000), etter kjønn og alder, i 3 alternativer (K) 2024 - 2050
- 14291: Framskrevet samlet fruktbarhetstall og aldersspesifikke fruktbarhetsrater for kvinner (per 1000), i 3 alternativer (K) 2024 - 2050
- 14292: Framskrevet forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner, i 3 alternativer (K) 2024 - 2050
Om statistikken
Regionale befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen i Norges kommuner utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting, innvandring og utvandring. Les om resultater, metoder og forutsetninger i de tilhørende rapportene.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 5. juni 2024.
Befolkningsframskrivingen er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og -sammensetning. Utgangspunktet er ofte, slik som i SSBs framskrivinger, ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.
For å vise at befolkningsutviklingen er usikker lages ofte framskrivinger i ulike alternativer. Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som betegnes som den mest trolige utviklingen gitt situasjonen ved framskrivingstidspunktet.
Begrepene og variablene som brukes i befolkningsframskrivingene er nærmere definert i befolkningsstatistikken og i rapporten om befolkningsframskrivingene.
Navn: Regionale befolkningsframskrivinger
Emne: Befolkning
Forskningsavdelingen, Gruppe for offentlig økonomi og befolkningsmodeller
Det laveste regionale nivået for beregning og publisering er kommune.
Befolkningsframskrivingene publiseres hvert annet år.
I framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og flyttinger fra SSBs befolkningsstatistikksystem, som bygger på data fra Det sentrale folkeregisteret. Resultatene fra framskrivingene lagres i Statistikkbanken og i egne filer.
Befolkningsframskrivingene skal legge grunnlag for planlegging og debatt rundt befolkningsspørsmål i Norge.
SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger.
De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, regionalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig.
Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene lages det først forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Deretter framskrives befolkningen ved hjelp av kohort-komponent-modellen BEFREG. Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene.
Befolkningsframskrivingenes primære datakilde er SSBs befolkningsstatistikk. Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn og bosted per 1. januar samt tall for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger, innvandringer og utvandringer.
Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp av hele populasjonen.
Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene.
Se rapporten om befolkningsframskrivingene.
På grunn av endringer i metodikk og regionale inndelinger er de ulike publikasjonene av regionale framskrivingene ikke direkte sammenlignbare.
Det er tre overordnede kilder til usikkerhet i befolkningsframskrivingene: demografiske forutsetninger, modellspesifikasjon og offisiell statistikk.
Den største usikkerheten er knyttet til de demografiske forutsetningene om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Framtidig inn- og utvandring er meget usikker, men også fruktbarheten, dødeligheten og flytteatferden kan ende opp svært forskjellig fra det som er forutsatt.
Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Det gjelder også modellene som brukes i befolkningsframskrivingene.
I tillegg kan det være feil i befolkningsstatistikken som utgjør grunnlaget for framskrivingene. Men i Norge er slike feil vanligvis beskjedne, og de spiller en relativt liten rolle for framskrivingene.
På grunn av disse kildene til usikkerhet vil det bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall.
Befolkningsframskrivingene blir ikke revidert, men erstattet med nye ved ny publisering.
- Befolkningsframskrivinger for kommunene 2024. Rapporter (2024/20)
- Empirical Bayes estimation of local demographic rates - An application using Norwegian registry data. Notater (2020/03)
- Flexible empirical Bayes estimation of local fertility schedules: reducing small area problems and preserving regional variation
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 5. juni 20242 av 3 kommuner vokser fram mot 2050226 av landets 357 kommuner er forventet å vokse fram mot 2050, ifølge framskrivingene. Det er de store bykommunene som vokser mest, med Oslo på topp med 100 000 flere personer. Folketallet er forventet å passere 6 millioner like etter 2040.
Artikkel / 5. juni 2024Befolkningsframskrivinger på kommunekartHvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Kommer sentraliseringen av befolkningen til å fortsette? Hvilke kommuner får de eldste innbyggerne? Utforsk kart med resultatene fra befolkningsframskrivingene for kommunene med endringstall fram til 2050.
Artikkel / 5. juni 2024Visualisering av befolkningsframskrivinger for kommuneneHvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Fordelt på kjønn og aldersgrupper? Utforsk tallene i denne interaktive visualiseringen og lag skreddersydde diagrammer.
Artikkel / 5. juni 2024Befolkningsframskrivinger for kommunene 2024Nye framskrivinger av befolkningen i norske kommuner ble denne gang laget med et bakteppe der det har vært sterk innvandring, særlig fra Ukraina. Det gjør at vi i hovedalternativet forventer særlig sterk befolkningsvekst på kort sikt, men også vekst på lengre sikt med lavere takt.
Artikkel / 4. juli 2022Slik bruker du de regionale befolkningsframskrivingeneBefolkningsframskrivinger beregner framtidens befolkning basert på forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. Justeringer basert på kunnskap om lokale forhold kan forbedre framskrivingene.
Kontakt
Henvendelser om regionale framskrivinger