De nye befolkningsframskrivingene viser at Norges befolkning vil vokse med 10 prosent fram mot 2050. Folketallet er forventet å passere 6 millioner like etter 2040.
– De fleste kommunene i Norge er forventet å vokse, men veksten er ujevnt fordelt. Sentraliseringen av befolkningen fortsetter ved at byene og deres nabokommuner er forventet å ha særlig høy befolkningsvekst, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, Stefan Leknes.
Omtrent to av tre kommuner, 226 stykker, er forventet å vokse til 2050. Den sterkeste veksten er i nær framtid. Det er på grunn av høy forventet innvandring, som er særlig høy på grunn av krigen i Ukraina. Også på lengre sikt vil det være befolkningsvekst, men med noe lavere takt.
– Sentraliseringen er forventet å fortsette, men bremses av innvandring på kort sikt. Innvandringen til distriktene har bidratt til å opprettholde befolkningen der og dempet sentraliseringen, sier Leknes.
Nedgang i Nordland
Framskrivingene viser vekst i alle landsdeler, men noen steder er veksten sterkere enn andre. Mens landsdelen Oslo og Viken er forventet å øke sitt folketall med 16 prosent, er tallet for Nord-Norge 1 prosent. Alle fylkene er også forventet å vokse, foruten Nordland med en nedgang på 1 prosent mot 2050. Den sterkeste veksten er i Akershus med 20 prosent.
Nederst i saken finner du lenker til interaktive kart og grafer med framskrevet folkevekst for alle landets kommuner. Les også full rapport for regionale befolkningsframskrivinger her.
SSB lager befolkningsframskrivinger både på nasjonalt og regionalt nivå. Her er regionale befolkningsframskrivinger omtalt. Les rapport om de nasjonale befolkningsframskrivingene her.
I figurpanelet til venstre ser vi registrert og framskrevet endring i folketall i de ulike sentralitetskategoriene fra 2010 til 2050. De tre kategoriene av kommuner med lavest sentralitet har stabilt folketall, mens de kategoriene med de mest sentrale kommunene har tydelig befolkningsvekst. I figurpanelet til høyre vises andelen av befolkningen som er i de tre laveste sentralitetskategoriene og de tre høyeste sentralitetskategoriene. De mest sentrale øker fra en andel på 68,8 prosent til 73,5 prosent, mens de laveste går fra 31,2 prosent til 26,5 prosent av befolkningen.
Sentraliseringen fortsetter – men bremses av innvandring på kort sikt
Hvis vi deler kommunene i to grupper etter sentralitet, er det allerede i dag en majoritet på 69 prosent som bor i de mest sentrale kommunene. Denne andelen er framskrevet til å bli 74 prosent i 2050.
– Sentraliseringen av Norge er forventet å fortsette. Mange av vekstkommunene er på det sentrale Østlandet, eller er bykommuner og deres naboer, sier forskningsleder Stefan Leknes.
Før 2023 hadde de minst sentrale kommunene fem år med nedgang i folketallet. Dette endret seg da innvandringen økte i 2023. Veksten steg med ett prosentpoeng. Økningen i veksten var kun halvparten av dette for de mer sentrale kommunene. Disse kommunene får derimot en høyere vekst på sikt, slik at sentraliseringen tiltar når vi skuer lengre framover.
Aldringen er sterk i distriktene
Etter hvert som levealderen har økt, har befolkningen i Norge blitt eldre. I dag er 13 prosent av befolkningen 70 år og eldre. Dette tallet er forventet å øke til 20 prosent i 2050. På samme måte er andelen 80 år og eldre forventet å øke fra 5 til 10 prosent i perioden.
– Aldringen av befolkningen skjer i alle landets kommuner, men for noen kommuner er aldringen sterkere enn for andre. Kommunen med høyest andel 70 år og eldre har én fjerdedel i 2024, mens dette tallet øker til én av tre i 2050.
– Aldringen er særlig sterk i distriktene og i kommuner der folketallet synker, sier Stefan Leknes.
Nordmenn lever lenger med det resultatet at befolkningen blir stadig eldre. Unge voksne trekker mot sentrale strøk og får sine barn der. Dermed blir det en høy andel eldre i distriktene, sier Stefan Leknes.
Figur 2 viser når antall eldre, de 65 år og eldre, passerer antall yngre, de 0-19 år, i fylkene. Grafen går fra 2018 til 2050. Oslo ligger øverst med flere eldre i 2046, mens Innlandet, Telemark og Nordland har passert dette punktet i henholdsvis 2019, 2022 og 2022.
Figur 2 viser hvilket år antall personer 65 år og eldre forventes å passere antallet personer under 20 år i fylkene. Tre fylker har allerede passert dette punktet: Innlandet, Telemark og Nordland. For Innlandet skjedde dette allerede i 2019. Det yngste fylket er Oslo, som er forventet å nå dette punktet i 2046.
Befolkningen utvikler seg ofte på en forutsigbar måte fra år til år. Tross alt vil de fleste av oss være ett år eldre og bo på samme sted til neste år. Likevel vet vi at uforutsette endringer kan skje, for eksempel krigen i Ukraina. Preferanser for antall barn og for å bo i by kan endre seg på måter som er vanskelig å forutse. Resultatene fra framskrivingsmodellen viser hva som skjer hvis alt hovedsakelig fortsetter slik som før. Det vil si at befolkningen følger de demografiske trendene vi har observert den siste tiden. Dette betyr at vi ikke tar direkte hensyn til framtidige planer som infrastrukturprosjekter og boligutbygging. Vi anbefaler derfor brukere av framskrivingene å ta resultatene som et utgangspunkt. Det er hensiktsmessig å vurdere om forutsetningene er rimelige. Hvis dette ikke er tilfellet, bør tallene justeres basert på egen lokal kunnskap. Du kan lese mer om hvordan framskrivingene best brukes her: Slik bruker du framskrivingene for kommunene.
Interaktive kart og grafer
For å lettere orientere seg i framskrivingene har vi laget interaktive kart og grafer.
Ønsker du å sammenligne befolkningsutvikling i din kommune med andre kommuner? Vil du utforske aldringen, fruktbarheten og flyttingen til kommunen? Det kan du gjøre ved hjelp av våre kart: Befolkningsframskrivinger fram til 2050 for hver enkelt kommune – søk i kart.
Ønsker du å se framstillinger av befolkningsframskrivingene ved hjelp av grafer? Du kan da velge de kommunene du er interessert i, samt fritt velge mellom ulike framskrivingsalternativer, aldersgrupper, kjønn og år. Visualisering av befolkningsframskrivinger for kommunene.
