Ifølge hovedalternativet vil den norske befolkningen øke fra rundt 5,55 millioner i dag til 6 millioner i 2040 og til over 6,2 millioner i 2100. Vi forventer flere fødsler enn dødsfall frem til 2045, hvor situasjonen snur, og befolkningsveksten blir drevet av innvandring alene. Andelen innvandrere i befolkningen forventes å øke fra litt under 17 prosent i dag til omtrent 22 prosent innen 2050. Samtidig vil den fremtidige innvandrerbefolkningen være mer etablert, med mange som har lang botid. Vi forventer også sterk vekst i eldre aldersgrupper i innvandrerbefolkningen. Dette samsvarer med en bredere trend med aldring av befolkningen i Norge. I løpet av det neste tiåret vil befolkningen bestå av flere eldre personer (65+ år) enn barn og unge (0-19 år). Befolkningen over 80 år, en gruppe som i dag er store brukere av helse- og omsorgstjenester, forventes å mer enn doble seg innen 2050 og utgjøre nesten én million individer innen 2100.

Resultatene av befolkningsframskrivingene avhenger av forutsetningene som brukes for de under­liggende demografiske komponentene. Vi bruker ulike forutsetninger for fremtidig endring innen fruktbarhet, forventet levealder og innvandring: Hovedalternativet (M); høy (H); lav (L); konstant (C); null nettoinnvandring (E); og ingen innvandring (0). Vi framskriver befolkningen i 15 kombinasjoner av disse forutsetningene. Hvert framskrivingsalternativ beskrives ved hjelp av tre bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, forventet levealder og innvandring. Begrepet ‘hovedalternativ’ brukes for å referere til MMM-alternativet, som indikerer bruk av forutsetningene i hovedalternativet for alle tre komponentene.

Ifølge de nasjonale befolkningsframskrivingene er det forventet at fruktbarheten gradvis vil øke fra dagens historisk lave nivå (1,40 barn per kvinne) til 1,44 i 2025 og 1,57 i 2030. På lengre sikt antar vi at fruktbarheten vil stabilisere seg rundt 1,66 (lav 1,21, høy 1,91). Forventet levealder forventes å øke gjennom hele århundret. For menn antas den gjennomsnittlige forventede levealderen å øke fra 81,4 år i 2023 til 86,0 (lav 83,3, høy 88,4) år i 2050 og 92,1 (lav 87,3, høy 96,3) år i 2100. For kvinner forventes en økning fra 84,6 år i 2023 til 88,3 (lav 85,9, høy 90,5) år i 2050 og 93,4 (lav 89,0, høy 97,3) år i 2100. Innvandringen på kort sikt forventes å være lavere enn i 2022 og 2023, men likevel høy fra et historisk perspektiv, på grunn av den forventede ankomsten av ukrainske flyktninger. I det hovedalternativet antar vi at innvandringen til Norge vil avta fra 85 000 i 2023 til 76 000 i 2024 (lav 53 000, høy 94 000). Deretter stabiliserer innvandringen seg på mer stabile, langsiktig trend, med antatt innvandring rundt 64 000 (lav 45 000, høy 88 000) i 2025, 49 000 (lav 39 000, høy 59 000) i 2030, 44 000 (lav 30 000, høy 66 000) i 2050 og 40 000 (lav 15 000, høy 88 000) i 2100. De fram­skrevne utvandringene avhenger delvis av innvandringen, fordi innvandrere (særlig med kort botid) har høyere sannsynlighet for å utvandre. I hovedalternativet forventer vi en nedgang i nettoinnvandring fra omtrent 41 000 (lav 19 000, høy 59 000) i 2024 til omtrent 16 000 (lav 9 000, høy 24 000) i 2030. Fra 2050 forventer hovedalternativet årlig nettoinnvandring på rundt 13 000.

Befolkningen framskrives etter alder og kjønn frem til år 2100. Innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen, framskrives som separate grupper. Rapporten gir først en oversikt over hoved­resultatene, etterfulgt av en mer detaljert presentasjon og diskusjon av fruktbarhets-, dødelighets- og migrasjonsforutsetningene.

Befolkningsframskrivinger er i seg selv usikre. Fremtidig innvandring er gjenstand for den sterkeste graden av usikkerhet, men trender innen fruktbarhet, dødelighet og utvandring kan også ende opp ganske annerledes enn forventet. Den pågående krigen i Ukraina betyr at usikkerheten, i det minste på kort sikt, er mer uttalt enn vanlig.