Befolkningsframskrivinger

Nye framskrivinger av befolkningen i norske kommuner ble denne gang laget med et bakteppe der det har vært sterk innvandring, særlig fra Ukraina. Det gjør at vi i hovedalternativet forventer særlig sterk befolkningsvekst på kort sikt, men også vekst på lengre sikt med lavere takt.

De nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 viser fortsatt befolkningsvekst, men den vil bli lavere framover. Framtidens befolkning vil ha flere innvandrere og eldre.

226 av landets 357 kommuner er forventet å vokse fram mot 2050, ifølge framskrivingene. Det er de store bykommunene som vokser mest, med Oslo på topp med 100 000 flere personer. Folketallet er forventet å passere 6 millioner like etter 2040.

I de kommende tiårene viser de nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 lavere befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større, mer etablert og eldre innvandrer­befolkning enn i dag.

Befolkningsframskrivinger er høyt etterspurt og brukes i forskning, markedsanalyse, offentlig politikk og planlegging. Framskrivinger beregnes hovedsakelig ved hjelp av kohort-komponentmetoden, som har flere gunstige egenskaper slik som gjennomsiktighet, at den er enkel i bruk og har tett kobling til demografisk teori.

Ingen framskriving er 100 prosent treffsikker. For brukerne av SSBs befolkningsframskriving er det nyttig å få informasjon om hvor store feil en må regne med. I denne publiseringen har vi beregnet mål på usikkerheten. I de nasjonale befolkningsframskrivingene SSB publiserte 5. juli 2022 kan vi forvente med 80 prosent sannsynlighet at Norges befolkning vil være mellom 5,5 og 6,8 millioner i 2060.

Ingen prognose er eksakt, og derfor er det viktig å kvantifisere prognoseusikkerheten. Det betyr at prognosemakere bør beregne to typer resultater: for det første punktprognoser, som er så nøyaktige som mulig, og for det andre de statistiske fordelingene rundt punktprognosene.

I årene framover vil lavere folkevekst og en stadig eldre befolkning prege befolkningsutviklingen i Norge. Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes årlig, som betyr at innvandring alene vil sørge for at befolkningen fortsetter å vokse.

Ny befolkningsframskrivingsrapport tilgjengelig. Resultatene viser befolkningsvekst i sentrale strøk og sterk aldring i distriktene. Dette er trender som har foregått over lengre tid og som framskrivingene viderefører.

I de nasjonale befolkningsframskrivingene for 2022 er det lavere befolkningsvekst kombinert med en sterkere aldring for befolkningen.

Hvor mange forventes å bo i Norge i framtiden? Fordelt på kjønn, innvandringskategori og aldersgrupper? Utforsk tallene i denne interaktive visualiseringen og lag skreddersydde diagrammer.

Hvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Kommer sentraliseringen av befolkningen til å fortsette? Hvilke kommuner får de eldste innbyggerne? Utforsk kart med resultatene fra befolkningsframskrivingene for kommunene med endringstall fram til 2050.

Byene og områdene rundt fortsetter å vokse, mens svært mange distriktskommuner vil se et synkende folketall fram mot 2050. Disse kommunene vil få en befolkning med særlig høy alder.

Nedlastbare zip-filer for hovedalternativene, etter kjønn og ettårig alder, alle kommuner og fylker, 2024–2050

Denne rapporten beskriver to utviklingsarbeider som er blitt gjennomført på prosjektet ’Regionale befolkningsframskrivinger’ i etterkant av en større omlegging av modellen i 2019.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Hvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Fordelt på kjønn og aldersgrupper? Utforsk tallene i denne interaktive visualiseringen og lag skreddersydde diagrammer.

Befolkningsframskrivinger beregner framtidens befolkning basert på forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. Justeringer basert på kunnskap om lokale forhold kan forbedre framskrivingene.