Befolkningsframskrivinger

I de kommende tiårene viser de nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 lavere befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større, mer etablert og eldre innvandrer­befolkning enn i dag.

De nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 viser fortsatt befolkningsvekst, men den vil bli lavere framover. Framtidens befolkning vil ha flere innvandrere og eldre.

226 av landets 357 kommuner er forventet å vokse fram mot 2050, ifølge framskrivingene. Det er de store bykommunene som vokser mest, med Oslo på topp med 100 000 flere personer. Folketallet er forventet å passere 6 millioner like etter 2040.

Nye framskrivinger av befolkningen i norske kommuner ble denne gang laget med et bakteppe der det har vært sterk innvandring, særlig fra Ukraina. Det gjør at vi i hovedalternativet forventer særlig sterk befolkningsvekst på kort sikt, men også vekst på lengre sikt med lavere takt.

Befolkningsframskrivinger er høyt etterspurt og brukes i forskning, markedsanalyse, offentlig politikk og planlegging. Framskrivinger beregnes hovedsakelig ved hjelp av kohort-komponentmetoden, som har flere gunstige egenskaper slik som gjennomsiktighet, at den er enkel i bruk og har tett kobling til demografisk teori.

Ingen framskriving er 100 prosent treffsikker. For brukerne av SSBs befolkningsframskriving er det nyttig å få informasjon om hvor store feil en må regne med. I denne publiseringen har vi beregnet mål på usikkerheten. I de nasjonale befolkningsframskrivingene SSB publiserte 5. juli 2022 kan vi forvente med 80 prosent sannsynlighet at Norges befolkning vil være mellom 5,5 og 6,8 millioner i 2060.

Ingen prognose er eksakt, og derfor er det viktig å kvantifisere prognoseusikkerheten. Det betyr at prognosemakere bør beregne to typer resultater: for det første punktprognoser, som er så nøyaktige som mulig, og for det andre de statistiske fordelingene rundt punktprognosene.

I årene framover vil lavere folkevekst og en stadig eldre befolkning prege befolkningsutviklingen i Norge. Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes årlig, som betyr at innvandring alene vil sørge for at befolkningen fortsetter å vokse.

Ny befolkningsframskrivingsrapport tilgjengelig. Resultatene viser befolkningsvekst i sentrale strøk og sterk aldring i distriktene. Dette er trender som har foregått over lengre tid og som framskrivingene viderefører.

I de nasjonale befolkningsframskrivingene for 2022 er det lavere befolkningsvekst kombinert med en sterkere aldring for befolkningen.

Hvor mange forventes å bo i Norge i framtiden? Fordelt på kjønn, innvandringskategori og aldersgrupper? Utforsk tallene i denne interaktive visualiseringen og lag skreddersydde diagrammer.

Hvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Kommer sentraliseringen av befolkningen til å fortsette? Hvilke kommuner får de eldste innbyggerne? Utforsk kart med resultatene fra befolkningsframskrivingene for kommunene med endringstall fram til 2050.

Byene og områdene rundt fortsetter å vokse, mens svært mange distriktskommuner vil se et synkende folketall fram mot 2050. Disse kommunene vil få en befolkning med særlig høy alder.

Nedlastbare zip-filer for hovedalternativene, etter kjønn og ettårig alder, alle kommuner og fylker, 2024–2050

Denne rapporten beskriver to utviklingsarbeider som er blitt gjennomført på prosjektet ’Regionale befolkningsframskrivinger’ i etterkant av en større omlegging av modellen i 2019.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Hvor mange forventes å bo i din kommune i framtiden? Fordelt på kjønn og aldersgrupper? Utforsk tallene i denne interaktive visualiseringen og lag skreddersydde diagrammer.

Befolkningsframskrivinger beregner framtidens befolkning basert på forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. Justeringer basert på kunnskap om lokale forhold kan forbedre framskrivingene.