Modellen fremskriver befolkningsvekst i Norge ut århundret, hvor hovedalternativet er en økning fra cirka 5,4 millioner i dag, til 6,1 millioner i 2060. Framskrivingen stopper i 2100, hvor befolkningen har blitt 6,2 millioner. Befolkningsveksten er hovedsakelig drevet av positiv nettoinnvandring. Vi forventer flere fødte enn døde (fødselsoverskudd) frem til cirka 2050, hvor situasjonen snur og vi får et fødselsunderskudd. Det vil bli flere eldre i befolkningen, og antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles innen 2060. Mer enn 25 prosent av befolkningen vil være 70 år eller eldre i 2100 ifølge hovedalternativet. Dermed vil befolkningen bestå av flere eldre (65 år +) enn barn og unge (0-19 år) i løpet av de neste ti årene.

Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres. Forutsetningene om framtidig fruktbarhet, levealder og innvandring lages derfor i ulike alternativer: Medium eller mellom (M); høy (H); lav (L); konstant (K); null nettoinnvandring (E); og null inn- og utvandring (0). Til sammen framskriver Statistisk sentralbyrå befolkningen i 15 kombinasjoner av disse M-, L-, H-, K-, E- og 0-alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved tre bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder og innvandring. Betegnelsen ‘hovedalternativ’ brukes om MMM-alternativet, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponentene.

I våre hovedalternativ (MMM) antar vi at fruktbarheten (SFT) vil gå ned fra sitt nåværende nivå på 1,55 barn per kvinne, til 1,5 i 2025. SFT antas deretter å stabilisere seg på rundt 1.7 i M-alternativ (lavalternativ 1.3, høyalternativ 1.9). Forventet levealder er forventet å øke gjennom hele århundret. For menn gir hovedalternativet en økning fra 81,6 år i 2021 til 89 år (lav 86 år, høy 91 år) i 2060 og 94 år (lav 90 år, høy 97 år) i 2100. For kvinner forventes en økning fra 84,7 år i 2021 til 91 år (lav 89 år, høy 93 år) i 2060 og 95 år (lav 92 år, høy 97 år) i 2100 med hovedalternativet. Innvandring er forventet å øke på kort sikt på grunn av flykninger som kommer til Norge som følge av krigen i Ukraina. I hovedalternativet antar vi at innvandringen til Norge vil øke fra 53 000 i 2021 til 67 000 i 2022 (lav 54 000, høy 95 000). Fra denne toppen i innvandringen antar vi en sterk nedgang før forutsetningene lander på en mer stabil trend på lang sikt. Fra 2025 forventer vi at innvandringen til Norge vil synke fra cirka 43 000 (lav 35 000, høy 52 000) til cirka 35 000 (lav 15 000, høy 81 000) i 2100. De fremskrevne utvandringene avhenger delvis av antallet innvandringer. I hovedalternativet forventer vi at nettoinnvandringen vil øke fra cirka 20 000 i 2021 til 37 000 i 2022 (lav 24 000, høy 65 000). Fra 2025 fremskriver vi i hovedalternativet en stabil nettoinnvandring på rundt 11 000-12 000 årlig.

Rapporten gir et sammendrag av forutsetninger og resultatene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene. For en mer detaljert diskusjon av modellen, forutsetningen og resultatene, se hovedrapporten (Thomas og Tømmerås 2002). Befolkningen er fremskrevet etter alder og kjønn frem til 2100. Innvandrere inndelt i tre landgrupper, norskfødte barn med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen er fremskrevet som separate grupper. Rapporten tar først for seg hovedfunnene av modellen, før en mer detaljert presentasjon og diskusjon av forutsetningene for de ulike demografiske komponentene (fruktbarhet, forventet levealder og migrasjon) blir forklart. I hovedrapporten finner man en grundig gjennomgang av BEFINN-modellen samt større gjennomgang av teoretisk og historisk bakgrunn for forutsetningene som benyttes.

Befolkningsframskrivinger er i utgangspunktet usikre. Denne usikkerheten øker normalt jo lenger inn i framtiden vi ser. På grunn av den pågående krigen i Ukraina har det vært spesielt vanskelig å formulere våre forutsetninger knyttet til migrasjon, også på kort sikt. Brukere må huske på dette når de bruker de ulike alternativene fra 2022-framskrivingene, både på kort og lang sikt.