Resultatene viser at voksne i Norge har gode ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning sammenlignet med 30 andre deltakerland. Sammen med Finland, Japan, Sverige og Nederland har Norge et av de høyeste gjennomsnittlige ferdighetsnivåene blant voksne på de tre kartlagte områdene. I de aller fleste land har ferdighetsnivået gått ned de siste årene. Norge har derimot et stabilt høyt nivå i leseforståelse og en forbedring i tallforståelse siden 2012.
15 prosent av voksne har svake ferdigheter i leseforståelse og kan kun lese enkle tekster, mens 20 prosent har ferdigheter på det høyeste nivået. 13 prosent har svak, og 22 prosent har veldig god tallforståelse. I både lese- og tallforståelse har andelen med svake ferdigheter holdt seg stabil, samtidig som andelen med svært gode ferdigheter har økt siden 2012. Undersøkelsen kartlegger også et nytt ferdighetsområde, adaptiv problemløsning. Her har 15 prosent av de voksne svake, og 9 prosent av voksne svært gode ferdigheter.
Det er forskjeller i ferdighetsnivået mellom ulike grupper i befolkningen, og disse forskjellene er mer markert i lese- og tallforståelse enn i adaptiv problemløsning. Kvinner har bedre ferdigheter i leseforståelse enn menn, samtidig som menn i snitt er bedre i tallforståelse. Ferdighetene varierer også mellom aldersgrupper. Personer i alderen 20–24 år og 25–29 år er aldersgruppene med høyest ferdighetsnivå på alle områdene, mens aldersgruppene 16–19 år og 55–65 år har ferdigheter under snittet for alle voksne i lese- og tallforståelse. Disse mønstrene går igjen i de fleste landene som deltok i undersøkelsen. Utdanningsnivået har mye å si for ferdigheter og personer med høyere utdanning har i snitt bedre ferdigheter enn personer med et lavere utdanningsnivå. I tillegg viser resultater store forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, hvor innvandrere i snitt har betydelig lavere ferdigheter enn den øvrige befolkningen på alle kompetanseområdene. Sysselsatte har i snitt bedre lese- og tallforståelse enn de som ikke er sysselsatt, men det er også variasjoner i ferdighetene til ulike grupper sysselsatte. For eksempel har ansatte i offentlig sektor bedre leseferdigheter enn de som jobber i privat sektor, og heltidsansatte er bedre i både lese- og tallforståelse enn personer som jobber deltid. Det er også forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og næringer, som kan gjenspeile at det er ulike krav til kompetanse.
Ferdighetene har ikke utviklet seg likt for alle grupper i befolkningen mellom 2012 og 2023. Kvinner har forbedret sine leseferdigheter, mens menns leseferdigheter har vært stabile. Kjønnsforskjellene i leseforståelse har dermed snudd fra å være i menns favør i 2012, til å være i kvinners favør i 2023. Kvinner har også en større forbedring i tallforståelse enn menn, og kjønnsforskjellene i favør menn har blitt mindre. Utviklingen har heller ikke vært lik for alle aldersgrupper. Personer i alderen 20–24 år og 50–54 år har bedre leseferdigheter i 2023 enn de hadde i 2012. I tallforståelse har alle aldersgrupper mellom 16 og 29 år forbedret sine ferdigheter, og blant unge voksne har forbedringen i ferdighetene vært mer markert i Norge enn i mange andre land.
Hvordan en bruker ferdigheter på jobb og på fritiden varierer med ferdighetsnivået en har i lese- og tallforståelse. Jo høyere ferdigheter i leseforståelse, jo oftere leser en på jobb, og det samme mønsteret gjelder tallforståelse. Lese- og tallforståelse er ikke bare grunnleggende ferdigheter for å fungere i dagens samfunn, men påvirker også andre aspekter i voksnes liv. For eksempel har personer med gode ferdigheter bedre helse, er mer tilfredse med livet, og stoler i større grad på andre personer enn personer med svake ferdigheter.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.