Antallet omfatter FoU-personale i alle FoU-utførende sektorer: næringsliv, Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehus. og Instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus.. Vi kan dele FoU-personalet i to hovedgrupper: forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale.
Flere forskere, men færre i teknisk/administrative stillinger
Det var litt over 300 flere i FoU-personalet totalt i 2020 sammenlignet med 2019. For forskere/faglig personale var det en vekst på nær 1 500, mens det var en nedgang på 1 100 for teknisk/administrativt personale.
Alle sektorer hadde vekst i forskerpersonale, høyest var veksten i næringslivet (over 700 flere), deretter i universitets- og høgskolesektoren (500 flere) og instituttsektoren (200 flere). Blant det teknisk/administrative personalet var det en nedgang i næringslivet (nær tusen færre) og i universitets- og høgskolesektoren (over 400 færre), mens instituttsektoren hadde vekst i dette personalet (over 300).
I universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren klassifiseres FoU-personalet på bakgrunn av hvilken stilling de har. I næringslivet blir FoU-personalet klassifisert etter hvorvidt de har høyere grads utdanning eller ikke.
Klar nedgang i antall FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren
FoU-aktiviteten kan også måles i form av årsverk. Et FoU-årsverk er det FoU-arbeid som en person har utført i løpet av ett år. Eks: en heltidsansatt som har brukt halve tiden på FoU har utført 0,5 FoU-årsverk. forteller hvor mye tid FoU-personalet bruker til forskning og utviklingsarbeid. I instituttsektoren bruker forskere/faglig personale den høyeste andelen av tiden sin til FoU (77 prosent), etterfulgt av forskerne i næringslivet med 65 prosent, mens forskere/faglige personale i universitets- og høgskolesektoren bruker minst tid til FoU med 45 prosent. I denne sektoren bruker personalet mye tid til andre oppgaver, først og fremst undervisning.
I en ny tidsbruksundersøkelse blant forskere/faglig personale ved lærestedene i studieåret 2020–2021 kom det frem at de brukte mindre tid til FoU enn tidligere. Disse resultatene påvirker beregningen av både FoU-årsverk og FoU-utgifter for sektoren. Se også nyhetsartikkelen om FoU i universitets- og høgskolesektoren. Totalt ble det utført litt mer enn 16 100 FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren i 2020. Det gir en nedgang på over 800 FoU-årsverk fra året før, selv om antallet personer økte med 500. For næringslivet var det en vekst på over 900 FoU-årsverk i 2020, mens det for instituttsektoren var en vekst på 140 FoU-årsverk. For Helseforetakene omfatter alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten, som definert gjennom Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Her inngår både helseforetak med universitetssykehusfunksjon (del av universitets- og høgskolesektoren) og andre helseforetak og private, ideelle sykehus (del av instituttsektoren).] var det en vekst på om lag 50 FoU-årsverk fra 2019 til 2020. Figuren viser antall FoU-årsverk og FoU-personale, samt forholdet mellom dem.