Norske læresteder og universitetssykehus brukte til sammen 25,8 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid i 2020. Det er over 500 millioner kroner mindre enn i 2019, som tilsvarer en nedgang på 4 prosent målt i faste priser. Justert for prisveksten er 2020 dermed første året siden 2011 at FoU-utgiftene i sektoren går ned.

Driftsutgifter utgjør 90 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren, og av dette er lønn og sosiale kostnader den største posten. Det var disse utgiftene som falt i 2020, mens kapitalutgiftene (bygg og vitenskapelig utstyr) holdt seg ganske stabile. Figur 1 viser utviklingen i FoU-utgifter i sektoren siden 2017.

Figur 1. FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftsart, 2017-2020

Kilde: Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren, Statistisk sentralbyrå

Færre FoU-årsverk med nye tidsbruksdata

I universitets- og høgskolesektoren var det omtrent like mange ansatte involvert i FoU-aktivitet i 2020 som året før, til sammen 38 000 personer. En ny tidsbruksundersøkelse for 2020/2021 gjennomført av NIFU (Wendt m.fl. 2021) viste imidlertid at vitenskapelig ansatte ved landets universiteter og høgskoler brukte mindre av tiden sin til FoU enn tidligere. Selv om antallet personer involvert i FoU ikke gikk ned, utførte de om lag 800 færre FoU-årsverk i 2020 enn i 2019. Det var dette som trakk ned utgiftene til både lønn og annen drift. Forrige tidsbruksundersøkelse for lærestedene gjaldt 2016. Nedgangen i tiden til FoU for de vitenskapelige ansatte kan ha flere årsaker, men det er sannsynlig at koronapandemien har påvirket tidsbruken. Rundt halvparten av respondentene svarte likevel at de hadde brukt like mye tid til FoU under pandemien som vanlig. Mange læresteder har i tillegg hatt lavere utgifter knyttet til daglig drift (renhold, kantine mv.) og reiseaktiviteter på grunn av pandemien.

Nullvekst ved universitetssykehusene

Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren. I 2020 brukte disse universitetssykehusene nærmere 3,8 milliarder kroner på FoU. Omregnet til faste priser utgjorde det en knapp nedgang på én prosent fra 2019. De ansatte utførte nærmere 2 879 FoU-årsverk, som er 40 flere enn året før.

FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren gjennomføres annet hvert år, for partallsår. Totaltall for universitets- og høgskolesektoren omfatter også FoU ved helseforetak med universitetssykehusfunksjon som dekkes i en egen undersøkelse som også gjennomføres annethvert år. For 2020 har vi derfor kun hovedtall. Neste undersøkelse vil gjelde 2021, og SSB publiserer resultatene mot slutten av 2022.

Ansvaret for FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren lå tidligere hos Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU). 1.1.2022 ble ansvaret overført fra NIFU til SSB som nå har ansvaret for all norsk FoU-statistikk. Statistikken utarbeides på bakgrunn av OECDs retningslinjer i Frascati-manualen og inngår i OECDs og Eurostats databaser for Science & Technology.