Koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også norsk næringsliv. Til tross for dette viste endelige tall at flere næringer har økt sin FoU-aktivitet. Næringslivets samlede kostnader til Forskning og utviklingsarbeid utført med foretakets egne ansatte eller innleide personer. økte med 4 prosent fra 2019 og kostnadene til innkjøpt FoU økte med 5 prosent. Det ble utført 4 prosent flere FoU-årsverk.
Mesteparten av FoU-veksten skjer i tjenestenæringene
Det var de tjenesteytende næringene som bidro mest til FoU-veksten i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte). Til sammen satset tjenestenæringene 21,3 milliarder kroner på egenutført FoU i 2020, en vekst på 8 prosent fra 2019. Justert for prisvekt var økningen på 6 prosent. Næringene som bidro mest til denne veksten var «IT-tjenester», «utgivelse av programvare», «finansiering og forsikring» og «forskning og utviklingsarbeid».
IT-tjenester er fortsatt næringen med mest FoU. I 2020 brukte næringen 8 milliarder kroner, det tilsvarer 38 prosent av alle FoU-kostnadene i tjenesteytende sektor.
Færre FoU-årsverk i industrien
I industrien ble det utført 2 prosent færre Et FoU-årsverk er det FoU-arbeid som en person har utført i løpet av ett år. Eks: en heltidsansatt som har brukt halve tiden på FoU har utført 0,5 FoU-årsverk. i 2020 og det var samlet sett færre personer involvert i FoU-aktivitet. Det er flere industrinæringer som bidro til nedgangen i FoU-årsverkene, blant annet «transportindustri ellers» (inkl. bygging av skip og oljeplattformer), «data- og elektronisk industri» og «motorkjøretøyindustri». De samlede kostnadene til industriens FoU økte med 2 prosent, men det var særlig varige driftsmidler til FoU som økte (maskiner, utstyr, bygninger og anlegg). Kostnadsgruppering som inkluderer lønnskostnader, kostnader til innleid FoU-personell og andre driftskostnader. til FoU var derimot tilnærmet uendret for industrien samlet.
Hovednæringen «andre næringer» har hatt en nedgang i både FoU-årsverk og FoU-kostnader i 2020. I denne gruppen hadde særlig «fiske, fangst og akvakultur» nedgang i både FoU-årsverk og FoU-kostnader. I tillegg hadde «utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester» nedgang i FoU-kostnadene.
Mindre FoU på temaområdet petroleum
Mye av FoU-innsatsen er rettet mot det tematiske området petroleum, men i 2020 ble det brukt 14 prosent mindre FoU-ressurser på dette området enn året før. Nedgangen var sterkest blant foretak med over 500 sysselsatte.
Næringen «utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester» hadde redusert FoU-innsatsen på temaområdet petroleum, samt industrinæringer som «bygging av skip og oljeplattformer» og «maskinindustri». Den største nedgang var imidlertid i «arkitekter og tekniske konsulenter», som reduserte driftskostnadene til petroleumsrettet FoU med 234 millioner kroner. Petroleum er et av flere utvalgte temaområder i samsvar med satsningsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Se utviklingen for temaområdene i figur 2.
Helserelatert FoU for 2,8 milliarder kroner
I næringslivet økte driftskostnadene til helserelatert FoU med 15 prosent, til 2,8 milliarder kroner i 2020. Det største bidraget til temaområdet helse og omsorg kom fra næringen «forsknings- og utviklingsarbeid», med 600 millioner kroner i 2020. Det nest største bidraget kom fra farmasøytisk industri. I tillegg ble det brukt midler på helserelatert FoU i andre næringer som blant annet «Data- og elektronisk industri» og «IT-tjenester».
Mer innkjøpt FoU i farmasøytisk industri og tjenestenæringer
Både industrien og tjenestenæringene har samlet sett kjøpt mer FoU-tjenester av andre i 2020. I industrien var det særlig farmasøytisk industri som bidro til denne veksten. Farmasøytisk industri kjøpte FoU-tjenester for 790 millioner kroner i 2020, det er 219 millioner kroner mer enn i 2019. Det er særlig kjøp fra utlandet som har økt. Tjenestenæringene kjøpte til sammen FoU-tjenester for nesten 3,3 milliarder kroner i 2020, en økning på 320 millioner kroner.
Norges samlede FoU-innsats
For mer informasjon om Norges samlede FoU-innsats i 2020, les nyhetsartiklene Nedgang i total FoU i 2020 og Lite vekst i Norges forskerpersonale.
Ansvaret for FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren lå tidligere hos Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU). 1.1.2022 ble ansvaret overført fra NIFU til SSB som nå har ansvaret for all norsk FoU-statistikk. Se statistikksiden til Forskning og utvikling i universitets og hogskolesektoren og Forskning og utvikling i instituttsektoren.
FoU-statistikken bygger på innhentede oppgaver fra foretakene. I undersøkelsen tas alle foretak med minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 10-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor vanligvis større enn for de store foretakene.
Undersøkelsen dekker foretak med minst 10 sysselsatte. Foretak med 5-9 sysselsatte er ikke med i undersøkelsen for 2020, de er kun med annet hvert år. Populasjonen består av industri, tjenesteytende næringer og andre industrier. Tjenesteytende næringer består av: Andre næringer består av: Undersøkelsen inkluderer ikke forskningsinstitutter i næringen "Forskning og utviklingsarbeid" (M72). Disse dekkes i stedet av FoU-statistikk for instituttsektoren.
- Agentur- og engroshandel (G46)
- Transport og lagring (H49-H53)
- Informasjon og kommunikasjon (J58-J63)
- Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66)
- Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9)
- Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)
- Fiske, fangst og akvakultur (A03)
- Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09)
- Kraftforsyning (D35)
- Vann, avløp og renovasjon (E36-E39)
- Bygge- og anleggsvirksomhet (F41-F43)
