Færre patentsøknader også i 2019

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet, og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på nyskapning og innovasjon.

Svakere søknadsinngang fra norske søkere

 

Det var til sammen 1551 patentsøknader som fant veien til Patentstyret i 2019. Dette var 8 prosent færre enn året før. Patentsøknadene sendes av både personer og foretak. Til sammen sendte norske søkere 13 prosent færre patentsøknader. Næringslivet viste også lavere pågang og sendte 9 prosent færre søknader i 2019. Av alle patentsøknader sendt av norske søkere var 85 prosent fra norske foretak. Nye tall finnes i statistikkbanken.

Noen bransjer satser mer på patenter

Bruk av patentering varierer innenfor bransjene. En analyse av femårsperioden 2015 til 2019 viser at blant de 10 næringene med flest patentsøknader sto foretakene innen næringen Arkitekter og annen tekniske konsulentvirksomhet for hele 28 prosent av alle patentsøknader sendt av norske foretak. Foretak innen annen tekniske konsulentvirksomhet sto bak de aller fleste søknadene i denne næringen. Til sammenlikning stod foretakene innen næringen for data- og elektronisk industri for kun 2,3 prosent av patentsøknadene. Figur 1 viser de 10 næringene med flest patentsøknader i perioden 2015–2019.

Færre norske søknader om varemerke etter rekordhøyt nivå året før

Immaterielle rettigheter omfatter både patenter, varemerker og designrettigheter. Til sammen sendte norske søkere 4 168 varemerkesøknader i 2019, dette var 12,6 prosent færre enn i 2018 da nivået på antall søknader var på sitt aller høyeste. Samtidig sendte utenlandske søkere 13 120 søknader, dette var 4,9 flere enn 2018. Søkere fra utlandet sto for 72 prosent av hele søknadsinngangen for varemerker i 2019. De søker direkte til Patentstyret eller ved å peke på Norge som et av flere land der de ønsker å søke varemerkebeskyttelse gjennom ordningen Madridprotokollen. I 2019 var andelen varemerkesøknader send via denne protokollen 59 prosent.

Tallene viser at norske foretak sendte til sammen 12,4 prosent færre søknader om varemerke i 2019. Disse foretakene sto bak 87 prosent av alle søknadene om varemerke sendt av norske søkere til Patentstyret i 2019.

Flere utenlandske designsøknader finner vei til Norge

Patentstyret mottok 1 212 søknader om designbeskyttelse i 2019, dette var 5 prosent flere enn året før. Det skyldes hovedsakelig flere antall søknader om design fra utenlandske aktører. Utenlandske søkere velger i større grad å bruke designregistrering i Norge via den internasjonale ordningen Haag-systemet. I 2019 kom 10 prosent flere designsøknader til Norge gjennom denne ordningen og utgjorde 66 prosent av alle mottatte designsøknader til Patentstyret.

Norske søkere leverte nær 1 prosent flere direkte søknader sammenliknet med 2018. Fra norske foretak kom det 5 prosent færre søknader om design i 2019.