Kina i ferd med å bli like stor som USA på innovasjon og teknologi

Forskning og utvikling (FoU) er kreativ og systematisk innsats for å skape innovasjon og nytenking. Bak det amerikanske selskapet Teslas elektriske biler står en solid investering i FoU. Kinesiske Polymaker drev også med FoU da selskapet i 2018 for første gang i verdenshistorien 3D-printet en elektrisk bil. Kinas innovasjonsevne har vokst kraftig de siste årene, og i lys av handelskrigen har ønsket om å bli selvforsynt med teknologi blitt enda sterkere. Hva har skjedd med Kinas satsning på forskning og utvikling de siste årene, og hvordan responderer næringslivet i Norge på Kinas vekst?

Kina vokser, men det teknologiske potensialet er omstridt

Tradisjonelt har USA vært verdens soleklare stormakt innenfor FoU, med 28 prosent av verdens FoU-utgifter i 2017 (Norges forskningsråd, 2017). Kina har imidlertid satset kraftig på FoU de siste årene, og i 2017 utgjorde landets del av verdens FoU 26 prosent, hvilket innebærer en betydelig oppgang fra tidligere år. For ti år siden hadde USA 35 prosent av verdens FoU-utgifter, mens Kina sto for beskjedne 12 prosent. Dette betyr at Kina har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst i FoU-utgifter på 12 prosent fra 2007 til 2017, mens veksten bare var 2 prosent for USAs del. Kinas vekst har vært såpass stor at dersom den fortsetter som i figur 1, vil landet om få år kunne gå forbi USA som verdens største FoU-nasjon. 

Ikke alle er enige i at Kinas innovasjonsevne er like sterk som tallene skulle tilsi. Kinas styrke som FoU-nasjon forstås ulikt avhengig av hvordan man velger å måle nyskaping. I figur 1 brukes FoU-utgifter målt i kjøpekraftspariteter (PPP), et mål som uttrykker prisnivået i et land sett i forhold til prisnivået i andre land. Dette målet er godt egnet til å sammenlikne land fordi forskjeller i prisnivå og valuta ikke vil gi utslag på resultatene. Men denne beregningsmetoden kan også overvurdere FoU-innsatsen i utviklingsland. Store deler av Kina er fortsatt mindre utviklet, og det kan være store forskjeller i prisnivået mellom de mest avanserte byene – der forskning og utvikling som regel foregår – og ellers i landet.

Andre mål på nyskapning gir et litt annet bilde. Ser vi på FoU-innsats per innbygger, ligger Kina fortsatt langt under både USA og EU. I 2017 hadde Kina bare 21 prosent av USAs og 43 prosent av EUs FoU-utgifter per innbygger. FoU som andel av BNP var også noe mindre i Kina enn i USA, men større enn i EU. Kina brukte 2,2 prosent av sitt BNP på FoU i 2017, mens USA brukte 2,8 og EU 2,0 prosent. Det har likevel vært en markant økning i FoU som andel av BNP i Kina de siste ti årene. Kinas økning i FoU per innbygger har vært i takt med USA og EU.

Kina planlegger å bli teknologisk selvforsynt innen 2025

Det er også nyttig å spørre seg hva tallene faktisk måler. Mange hevder at Kina mangler det nytenkende entreprenørmiljøet som skal til for å få til vellykket innovasjon. De begrunner dette med at skolesystemet er basert på lesing og pugging. En annen innvending går ut på at trass store investeringer i FoU er Kina fortsatt bedre på å kopiere enn på å skape nye ting. Noen mener det er lite respekt for immaterielle rettigheter, noe som igjen kan føre til et lite gunstig klima for innovasjon. For å demme opp for en eventuell «kopikultur» satser nå Kina sterkt på beskyttelse av patenter og opphavsrettigheter.

Det er likevel ikke tvil om at Kina jobber hardt med å fremme egen teknologisk utvikling. Tiårsplanen «Made in China» er et slikt eksempel. Ifølge denne planen skal Kina være selvforsynt i høyteknologiske bransjer innen 2025. Kinas sterke FoU-investeringer har dessuten kommet til utrykk gjennom hvordan selskaper verden over oppfatter kinesiske selskaper. EUs Handelskammer i Kina utfører en næringslivsundersøkelse hvert år. Undersøkelsens hensikt er å ta temperaturen på hvordan europeiske selskaper anser muligheter og trusler i det kinesiske markedet. 2018 var første gang over halvparten (61 prosent) av de 532 europeiske selskapene, som var med i undersøkelsen, rapporterte at de oppfattet kinesiske selskaper som like nyskapende eller mer innovative enn europeiske selskaper. 

Kinas næringsliv utfører stadig mer FoU

De siste årene har Norge trappet opp samarbeidet med Kina. I 2016 opphevet Kina de seks år lange handelsrestriksjonene som hadde blitt iverksatt i kjølvannet av nobelprisutdelingen til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiabo. Siden dette har samhandelen tatt seg opp, og i 2017 lanserte regjeringen en handlingsplan for Kina og Norge. Handlingsplanen skulle bidra til samarbeid innenfor forskning, teknologi og innovasjon mellom forskningsorganisasjoner og næringsliv i begge land. Inntil nå har Norge samarbeidet relativt lite med Kina sammenliknet med EU og USA. 

Forskning og utvikling kan utføres innenfor flere institusjoner, deriblant institutter og universiteter. I de fleste land foregår imidlertid størsteparten av FoU innenfor næringslivet. Norge er ett av de landene der næringslivet bidrar til under halvparten av landets totale FoU-utgifter. I 2017 sto næringslivet i Norge for 43 prosent av FoU-utgiftene, mens tilsvarende andel var 61 prosent i Sverige og 58 prosent i Danmark. Næringslivet i Kina og USA dekket henholdsvis 77 og 64 prosent av FoU-utgiftene i landet i 2017. Andelen var 57 prosent i EU i 2016 som er siste år med tilgjengelige tall derfra. 

Figur 2 viser vekst i næringslivets FoU-utgifter og antall forskere fra 2015 til 2016. Årene er valgt av hensyn til datatilgjengelighet. Boblene indikerer størrelse på FoU-innsatsen i næringslivet sett i forhold til landets BNP. Norge har moderat, men positiv vekst på begge indikatorer. Kina hadde relativt kraftig vekst i antall forskere i næringslivet, samt den sterkeste veksten i næringslivets FoU-utgifter. Samtidig lå næringslivets FoU-utgifter som andel av BNP på 1,6 prosent i Kina. Tilsvarende tall for USA, EU og Norge var henholdsvis 2,0, 1,3 og 1,1 prosent. 

 

Få norske FoU-aktive selskap eies av kinesiske aktører

Kina var et relativt tilbaketrukket land fram til 2000 da «gå globalt»-strategien ble lansert. Siden dette har kinesiske selskaper blitt stadig mer involvert i andre land. I 2004 formulerte myndighetene i Kina retningslinjer for anbefalte sektorer hvor kinesiske selskaper burde investere, sammen med tilbud om lånepakker til selskaper som ville gjøre dette. Prioriterte sektorer var naturressurser og infrastruktur som kunne bidra til kinesisk eksport. Viktig var også prosjekter som kunne gi tilgang på globalt ledende teknologi for å styrke kinesiske selskapers konkurranseevne. De siste to årene har likevel kinesiske utenlandsinvesteringer i EU gått ned. Fra toppåret i 2016 har kinesiske utenlandsinvesteringer i vestlige land blitt redusert med hele 50 prosent. 

I blant kan vi høre historier om kinesiske oppkjøp av utenlandske selskaper. Den svenske bilprodusenten Volvo ble for eksempel solgt til kinesiske Geely i 2010, og i 2011 ble den norske silisiumprodusenten Elkem kjøpt av kinesiske aktører. Likevel var bare 4 prosent av multinasjonale FoU-aktive foretak i Norge eid fra Kina i 2017, og denne andelen har ikke endret seg markant siden 2011. USA var nummer to på listen over eierland til FoU-aktive multinasjonale selskaper i Norge i 2017, med 16 prosent av eierskapene, som vist i figur 3. Kina lå på en stabil syvendeplass. Det er altså ingen tydelig trend mot at kinesiske selskaper kjøper opp teknologi- og forskningsaktive norske selskaper. 

Norsk forskningssamarbeid med utlandet ser ut til å minke

Mange næringslivsaktører i Norge er opptatt av at vi må dra nytte av FoU-samarbeid med Kina. Nordiske selskaper det kan være naturlig å sammenlikne seg med, har for eksempel store deler av sin produksjon av 5G-utstyr og annen sentral forskningsaktivitet lokalisert i Kina. FoU-undersøkelsen til SSB følger det norske næringslivet (SSB, Forskning og utvikling i næringslivet). I tallene på samarbeid har vi bare informasjon om næringslivets samarbeid med Kina og/eller India annethvert år. I 2017 samarbeidet 4 prosent av de 1042 foretakene som rapporterte at de samarbeidet om FoU, med Kina og/eller India. 10 prosent av foretakene samarbeidet med USA. Tallet gikk ned i 2017 etter tidligere å ha ligget på rundt 7 prosent. Til sammenlikning samarbeidet 33 prosent av de FoU-samarbeidende foretakene med Europa utenom Norden. Andelen foretak som samarbeider med Kina og/eller India, har sunket siden 2011, men dette følger en trend der prosentandelen foretak som samarbeider med aktører utenfor Norge, generelt har gått ned. Norske selskap samarbeider altså mindre med utlandet generelt, og Kina er intet unntak, selv om samarbeidet med Kina i utgangspunktet er beskjedent.

Vanligst for IKT og telekommunikasjon å samarbeide østover

Det er flest store selskap som samarbeider med Kina og/eller India. 25 prosent av foretakene som jobbet med utgivelse av programvare, samarbeidet med aktører i India og/eller Kina. Andre bransjer der over 10 prosent av selskapene samarbeider, er telekommunikasjon, reparasjon av maskiner og utstyr, data- og elektronisk industri samt metallindustri. Farmasøytisk industri er dessuten godt dekket i samarbeidet med India og/eller Kina – her samarbeidet 17 prosent av selskapene i 2017. 

Fiskeri og oppdrett er en av de næringene i Norge som har hatt størst økning i FoU-utgifter de siste fem årene. Foretak innenfor denne næringen samarbeider imidlertid lite utenfor Norge, og andelen som samarbeider med Kina og/eller India, er kun på rundt 2 prosent. Det er heller ikke et stort samarbeid med kinesiske og/eller indiske aktører innenfor IT-tjenester og tekniske konsulenttjenester, enda disse er de næringene som bruker mest penger på FoU i Norge. Samtidig har samarbeid med kinesiske og indiske aktører knyttet til petroleums-, kullvare- og kjemisk industri blitt halvert siden 2013. 

Lite endring i norsk samarbeid med Kina

Til tross for Kinas ekspansjon innenfor forskning og utvikling er det altså lite som tyder på at Norge er i ferd med å bli mer integrert i kinesisk FoU-aktivitet. Det har ikke vært noen markant økning i antall kinesiskeide selskap i Norge som driver med FoU. Samtidig er FoU-samarbeidet mellom norske selskaper og kinesiske og indiske aktører fortsatt beskjedent, og samarbeidet sank ytterligere i 2017.