Statistikk om

Innovasjon i næringslivet

Undersøkelsen om innovasjon i næringslivet måler norske foretaks evne til nyskaping og omstilling innenfor områdene produkter (varer og tjenester), prosesser, organisasjon og marked. Statistikken gir også informasjon om foretakenes innovasjonsprosesser og rammebetingelsene for dette arbeidet.

Oppdatert: 3. juli 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Innovasjon i næringslivet

Innovasjon i næringslivet
	Prosent av alle foretak				Prosent av foretak med innovasjons- aktivitet	1000 kroner
	2020-2022					2020
	Innovasjonsaktivitet	Produkt- eller forretningsprosess- innovasjon	Produktinnovasjon	Forretningsprosess- innovasjon	Foretak med samarbeid om FoU eller innovasjon	Totale innovasjons- kostnader
Alle næringer	57	52	33	42	43	74 579 776
Industri	59	53	33	42	42	18 480 422
Tjenesteytende næringer	59	54	38	44	43	45 229 668
Andre næringer	47	41	16	37	42	10 869 686

Foretakenes størrelse
5-9 sysselsatte	55	50	34	41	44	6 923 791
10-19 sysselsatte	59	55	36	44	40	9 136 414
20-49 sysselsatte	54	49	28	41	36	12 819 150
50-99 sysselsatte	59	52	33	42	49	8 526 604
100-199 sysselsatte	66	59	40	49	53	7 692 353
200-499 sysselsatte	74	67	50	53	59	8 613 289
500 sysselsatte og over	81	72	59	61	77	20 868 174

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12808

Statistikkbanken kildetabell 12802

Statistikkbanken kildetabell 12792

Tabell 2Innovasjonstype etter detaljert næring

Innovasjonstype etter detaljert næring
	Prosent av alle foretak
	2020-2022
	Innovasjons- aktivitet	Produkt- eller forretnings prosess innovasjon	Både produkt og forretnings- prosess innovasjon	Produkt- innovasjon	Produkt- innovasjon (varer)	Produkt- innovasjon (tjenester)	Prosess- innovasjon (OM3)	Forretningsprosess- innovasjon
Alle næringer	57	52	24	33	24	22	39	42
Fiske, fangst og akvakultur	57	42	14	18	16	9	33	38
Bergverksdrift og utvinning	50	40	16	21	19	12	33	35
Næringsmiddelindustri	63	57	28	39	36	11	44	46
Drikkevareindustri	75	71	36	60	60	21	42	48
Tekstilindustri	59	56	23	43	42	8	37	37
Bekledningsindustri	56	54	17	34	32	10	32	36
Lær- og lærvareindustri	0	0	0	0	0	0	0	0
Trelast- og trevareindustri	51	47	13	22	17	7	37	38
Papir- og papirvareindustri	66	59	24	35	31	7	41	48
Trykking, grafisk industri	59	55	26	30	25	23	48	51
Petroleums-, kullvare- og kjemisk industri	74	67	34	51	49	16	44	50
Farmasøytisk industri	64	50	43	50	50	21	43	43
Gummivare- og plastindustri	58	52	21	37	37	12	36	36
Mineralproduktindustri	63	57	23	27	23	10	41	53
Metallindustri	67	43	16	27	26	9	32	32
Metallvareindustri	51	45	12	20	17	8	30	37
Data- og elektronisk industri	80	75	39	64	62	25	43	50
Elektroteknisk industri	74	68	28	49	45	22	42	47
Maskinindustri	75	68	31	53	53	26	42	46
Motorkjøretøyindustri	55	52	20	35	35	10	34	38
Transportmiddelindustri ellers	56	48	19	32	32	11	33	34
Møbelindustri	69	61	33	41	39	9	51	53
Annen industri	57	51	25	37	29	14	34	39
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr	42	41	11	21	14	16	28	31
Kraftforsyning	62	52	20	27	9	25	41	46
Vann, avløp og renovasjon	56	47	17	22	12	20	41	42
Bygge- og anleggsvirksomhet	42	39	9	14	9	10	31	35
Agentur- og engroshandel	56	53	23	34	31	17	36	42
Transport og lagring	42	39	13	17	6	15	33	35
Overnattingsvirksomhet	45	39	16	23	13	20	30	32
Serveringsvirksomhet	34	32	12	17	14	10	23	27
Forlagsvirksomhet	73	70	40	58	41	48	50	53
Film- og TV-prod., musikkutgivelse	54	50	22	31	19	30	37	41
Radio- og fjernsynskringkasting	49	49	26	30	20	26	42	45
Telekommunikasjon	57	56	21	31	26	27	39	46
IT-tjenester	77	72	49	62	41	53	56	59
Informasjonstjenester	89	81	59	71	31	63	67	69
Finansiering og forsikring	69	66	36	48	19	44	50	54
Hovedkontortjen. og adm. rådgivning	54	52	35	42	14	39	39	45
Arkitekter og tekniske konsulenter	59	50	24	35	25	24	35	39
Forskning og utviklingsarbeid	93	72	46	61	49	33	55	56
Reklamevirksomhet og markedsundersøkelser	56	56	25	33	11	28	36	48
Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet	71	65	35	45	34	35	52	55
Reisebyråer og reisearrangører	71	69	49	60	22	59	55	57
Forretningsm. tjenesteyt. ellers	58	53	25	32	19	29	45	47

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12791

Tabell 3Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe

Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe
	Prosent av alle foretak
	2020-2022
	Innovasjons- aktivitet	Produkt eller forretnings-prosess innovasjon	Både produkt og forretnings- prosess innovasjon	Produkt- innovasjon	Produkt- innovasjon (varer)	Produkt- innovasjon (tjenester)	Prosess- innovasjon (OM3)	Forretnings- prosess innovasjon
Alle næringer	57	52	24	33	24	22	39	42
Industri	59	53	22	33	30	13	38	42
Tjenesteytende næringer	59	54	28	38	26	29	40	44
Andre næringer	47	41	12	16	11	12	33	37

Foretakenes størrelse
5-9 sysselsatte	55	50	25	34	25	23	38	41
10-19 sysselsatte	59	55	26	36	26	24	39	44
20-49 sysselsatte	54	49	20	28	20	19	36	41
50-99 sysselsatte	59	52	23	33	23	22	39	42
100-199 sysselsatte	66	59	30	40	29	25	45	49
200-499 sysselsatte	74	67	37	50	35	34	50	53
500 sysselsatte og over	81	72	48	59	41	47	59	61

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12792

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. juli 2023.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fra og med perioden 2016-2018 er innovasjonsundersøkelsen basert på definisjoner og begreper gitt av OECD og Eurostat i 4. utgave av den såkalte Oslo-manualen. Manualen er ikke oversatt til Norsk, men noen nøkkelbegreper er definert under. Ytterligere informasjon om innholdet i undersøkelsen kan også finnes på innrapporteringsssiden for foretakene, hvor skjemakopi og informasjon til respondentene er tilgjengelig.

Hva menes med innovasjon i undersøkelsen
En innovasjon i næringslivet er et produkt eller en forretningsprosess, eller en kombinasjon av de to, som er nye eller forbedret, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser, og som er introdusert på markedet eller tatt i bruk av foretaket.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det en likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Produktinnovasjon (varer eller tjenester)
En produktinnovasjon er en ny eller forbedret vare eller tjeneste som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke.

Det er mulig for foretaket å ha introdusert både vare- og tjenesteinnovasjoner.

Innovasjon i forretningsprosesser
En innovasjon i forretningsprosesser er en ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere forretningsprosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket.

Begrepet omfatter både prosesser for utvikling og produksjon av varer og tjenester, tidligere omtalt som "prosessinnovasjoner", men også organisasjons- og forretningsprosesser som i tidligere undersøkelser ble definert som organisasjons- og markedsinnovasjoner.

I undersøkelsen brukes kategoriene metoder eller prosesser for:

Vare- eller tjenesteproduksjon, inkludert metoder for å utvikle varer/tjenester
Levering, distribusjon eller logistikk
Informasjonsbehandling eller kommunikasjon
Regnskapsføring eller andre administrative formål
Organisasjonsprosedyrer eller av eksterne relasjoner
Ansvarsfordeling, beslutningstaking eller behandling av menneskelige ressurser (HRM)
Markedsføring, presentasjon, emballasje, produktplassering eller ettersalgstjenester

Prosessinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen. I statistikkbanken finnes det for perioden 2016-2018 en variabel kalt "Prosessinnovasjon (OM3)" som er et subsett av forretningsprosessinnovasjon, slik definert over, så nært som mulig slik prosessinnovasjon var definert i 3. utgave av Oslo-manualen og brukt i tidligere undersøkelser.

PP-innovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Foretak med innovasjonsaktivitet
Innovasjonsaktivitet omfatter alle utviklings-, organisatoriske-, finansielle- eller forretningsmessige aktiviteter, inkludert FoU, som er utført med tanke på å utvikle, ta i bruk eller introdusere en innovasjon i produkter eller forretningsprosesser. Det skilles altså mellom aktivitetene og utfallet. Det er mulig å ha hatt innovasjonsaktivitet over en gitt periode som ikke har resultert i en innovasjon.

Samarbeid om FoU- eller andre innovasjonsaktiviteter
Med samarbeid menes aktiv deltagelse sammen med andre foretak eller organisasjoner. Det er ikke en forutsetning at partene oppnår en økonomisk eller kommersiell gevinst av samarbeidet. Rent kontraktarbeid hvor det ikke eksisterer et aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke.

Organisasjonsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Markedsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering, SN2007, basert på EU-standarden NACE Rev. 2 og FN-standarden ISIC.

Størrelsesgruppe basert på antall sysselsatte i foretaket:
○ 5-9 sysselsatte
○ 10-19 sysselsatte
○ 20-49 sysselsatte
○ 50-99 sysselsatte
○ 100-199 sysselsatte
○ 200-499 sysselsatte
○ Over 499 sysselsatte

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapningsaktivitet. Undersøkelsen er utformet i samsvar med internasjonale standarder utarbeidet av OECD og EU og er en viktig del av myndighetenes informasjonsgrunnlag for å vurdere innrettingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) som har utviklet seg gradvis siden første innovasjonsundersøkelse (CIS1) som ble gjennomført for året 1992. CIS2 ble gjennomført for referanseåret 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for 2004. Deretter er undersøkelsen gjennomført hvert annet år.

Brukere og bruksområder

Brukere er blant andre fagdepartementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og næringslivsorganisasjoner. Undersøkelsen er viktig for evaluering av både innovasjonspolitikken og den generelle næringspolitikken. Den blir også brukt av OECD og Eurostat for forskningsformål, analyse og internasjonale sammenligninger.

Likebehandling av brukere

Se SSBs prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Mellom 1997 og 2012 ble undersøkelsen sendt ut sammen med undersøkelsen om FoU i næringslivet og fra 2001 til 2012 integrert i samme skjema.

Enkelte variable som brukes i undersøkelsen og som rapporteres internasjonalt er basert på registerdata eller datainnsamling for annen statistikk. Dette omfatter blant annet foretakenes omsetning, sysselsetting og konserntilknytning samt de ansattes utdanningsnivå.

Data for omsetning publisert i undersøkelsen kan, avhengig av publiseringstidspunkt, avvike fra offisielle omsetningstall for de aktuelle enhetene. Dette kan forekomme i tilfeller hvor innovasjonsundersøkelsen publiseres før endelige omsetningstall og det vil i slike tilfeller være brukt en kombinasjon av foreløpige tall og andre kilder. I tillegg har innovasjonsundersøkelsen avvikende definisjoner av omsetning for næringer innen finans- og forsikringer. Undersøkelsens omsetningstall bør således bare brukes i kontekst av andre variable slik som andelen av foretakenes omsetning som kommer fra innovasjoner og foretakenes innovasjonsinvesteringer.

Undersøkelsen samler inn overslag over næringslivets samlede FoU-aktivitet, men brukere gjøres oppmerksom på at den autorative kilden for norsk FoU-statistikk er FoU-undersøkelsen. FoU-tall i innovasjonsundersøkelsen er avgitt betydelig tidligere på året og har ikke gjennomgått en like stor grad av kontroll og editering. Det er også sannsynlig at undersøkelsene ofte har forskjellige rapportører i foretakene.

Tidligere gjennomgang av tall rapportert i FoU- og innovasjonsundersøkelsene viser at undersøkelsene i stor grad fanger samme underliggende dimensjon, men at det kan være betydelige avvik på foretaksnivå. Det er også observert tendenser til at noen foretak rapporterer egenutførte FoU kostnader i FoU-undersøkelsen som spesifiseres som andre innovasjonskostnader i innovasjonsundersøkelsen. Innovasjonsundersøkelsens anslag for egenutførte FoU-kostnader har typisk vært noe lavere enn i FoU-undersøkelsen.

Lovhjemmel

Statistikkloven. Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

EØS-referanse

Fra og med 2022:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

Implementerende kommisjonsforordning (EU) 2022/1092 av 30 Juni 2022, som definerer tekniske spesifikasjoner og innholdskrav for temaet ‘Innovasjon’, slik det følger av (EU) 2019/2152.

Til og med 2020:
Europarlaments- og Rådsbeslutning nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Implementerende kommisjonsforordning nr. 995/2012 av 26. oktober 2012 om produksjon og utvikling av Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Omfang

Målpopulasjonen er hele næringslivet, med visse unntak.

Undersøkelsen dekker i praksis gruppene 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 55-56, 58-66, 70-74, 79 og 82 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

Foretak med minst 5 sysselsatte i referanseåret, unntatt næringene 41-43, 49-53 og 56 hvor det av hensyn til den samlede oppgavebyrden ovenfor næringslivet kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte.

Datakilder og utvalg

Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som benytter det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Undersøkelsen omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. For enheter med 5-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe (5-9, 10-19 og 20-49 sysselsatte samt for 50-99 sysselsatte i enkelte næringer). Trekkprosenten varierer mellom 30 og 10 prosent, avhengig av størrelsesgruppe og antall enheter i stratumet. Det er fulltelling for alle enheter med minst 50 sysselsatte (100 sysselsatte i enkelte næringer) samt for foretak uavhengig av størrelse som tidligere har rapportert FoU-aktivitet over en grenseverdi.

Det samlede utvalget er på ca. 7 000 enheter.

Enheten i undersøkelsen er foretak . Et foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere virksomheter (bedrifter).

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektronisk innrapportering på Altinn.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Etter at alle dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot andre datakilder.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet vektede totaltall for hele populasjonen.

Det har vært endringer i gjennomføringen av undersøkelsen og i datainnsamlingen over tid. Disse endringene er omtalt i avsnittet "Sammenlignbarhet over tid og sted" under.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken følger føringene i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og SSBs regler for konfidensialitet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Enkelte spørsmål stilles i hver undersøkelse, mens andre kun er inkluderes sporadisk eller periodisk. Enkelte spørsmål kan også være særegne for den norske undersøkelsen eller er spesielt tilpasset nasjonale formål og brukerbehov. I tillegg er undersøkelsen under løpende utvikling og kan inneholde engangsmoduler eller bearbeidede utgaver av tidligere spørsmål.

Statistikkbanken inneholder pdd. kun de delene av undersøkelsen som har vært mest stabile siden 2008. Ytterligere data har blitt publisert som en del av Indikatorrapporten, utgitt av Norges forskningsråd og utarbeidet i samarbeid med SSB og andre relevante aktører på feltet.

Brukere bør være oppmerksom på at undersøkelsen er under kontinuerlig utvikling og at at det vil kunne være forskjeller i populasjon og innhold, både over tid og målt mot andre land. Internasjonale sammenlikninger basert på en felles minimumspopulasjon publiseres av Eurostat.

For relative tall (prosenter) vil forholdsvis små utslag i antall enheter kunne variere forholdvis mye over fra undersøkelse til undersøkelse for de individuelle næringsaggregatene hvor det er få enheter i populasjonen.

Undersøkelsen for 2012-2014 representerte et brudd i dataserien i forhold til tidligere publiseringer, til og med perioden 2010-2012. Referansenivået fra og med undersøkelsen for 2012-2014 er tall for perioden 2011-2013 som kan finnes i statistikkbanken. Mer om bakgrunnen for denne endringen og om hvordan tallene avviker fra foregående undersøkelser er nærmere omtalt i en separat artikkel.

Fra og med perioden 2014-2016 har datainnsamlingen for undersøkelsen har gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell. Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014.

Fra og med undersøkelsen for 2016-2018 er skjemaet og tilhørende definisjoner basert på 4. utgave av Oslo-manualen. Endringer av de underliggende definisjonene og i utformingen av en rekke spørsmål innebærer et brudd i statistikken og nye tabeller i statistikkbanken. Selv om tallene av den grunn ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser tyder ikke resultatene i seg selv på at oppgavegiverne rapporterer substansielt annerledes enn i tidligere undersøkelser.

Feilkilder og usikkerhet

Innovasjonsbegrepet kan, for enkelte foretak, være vanskelig å forstå og avgrense fra beslektet virksomhet.

Svarandelen er forholdsvis høy, ~99 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde vesentlige skjevheter pga. frafall. Grunnet kontroller etablert i den elektroniske datainnsamlingen er partielt frafall, andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte skjemaene, nesten ikke-eksisterende.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og stratifiseringen etter tosifret næring (SN 2007) og antall sysselsatte er avhengig av denne datakilden. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For hele næringslivet under ett antas modellusikkerheten for undersøkelsens hovedvariable å være på om lag +/- 1,5 prosentpoeng ved et 95 prosents prediksjonsintervall. For nedbrytinger etter hovednæring og størrelse antas usikkerheten å være på under +/- 3,5 prosentpoeng. I enkeltnæringer, særlig næringer med mange små foretak, kan imidlertid modellusikkerheten være betydelig.

Omsetningstallene i undersøkelsen bruker omsetningstall for referanseåret fra VoF som foretrukket kilde, supplert av MVA-registeret i referanseåret hvis endelige omsetningstall fra VoF ikke er tilgjengelig på publiseringstidspunktet. En annen supplerende datakilde er strukturstatistikk for foregående år. I tillegg brukes rateimputering og manuell justering basert på øvrig tilgjengelig regnskapsinformasjon, årsrapporter mm. Omsetningstallene i undersøkelsen har som sitt primære formål å være kontekstuell informasjon for foretakenes innovasjonsinvesteringer og som referanseinformasjon for å beregne andelen av næringslivets omsetning som stammer fra innovasjoner. De bør ikke sees på som autorative volumtall for de publiserte nedbrytingene utenfor konteksten av innovasjonsundersøkelsen.

Registerbasert omsetning kan være problematisk i visse tilfeller, særlig for foretak i større konsern. Her kan det oppstå uklarhet i hvilken omsetning rapportørene legger til grunn for svarene de oppgir. For eksempel kan det være at foretaket legger opp til at all innovasjon skal rapporteres på et overordnet/administrativt foretak, som i register har en begrenset omsetning, heller enn på operative foretak som er registrert med en høyere omsetning.

Undersøkelsen samler inn egne hovedtall for foretakenes egenutførte og innkjøpte forskning og utvikling (FoU). Disse samles typisk inn tidligere på året og har som sitt primærformål å bidra til kvalitetssikringen av øvrige rapporterte innovasjonskostnader/-investeringer. FoU-undersøkelsen er den autorative kilden for nivået på næringslivets FoU-innsats.

Revisjon

Grunnet statistikkens omfang og varierende tilgjengelighet på nødvendige data fra andre kilder har det tidvis blitt publisert i to omganger av aktualitetshensyn.

Ved den senere publiseringen vil typisk også de tidligere publiserte tallene bli oppdatert med sist tilgjengelige data. Slike endringer vil bli merket og har erfaringsmessig ikke vært av en substansiell karakter.

Eventuelle feil eller større justeringer vil bli påpekt særskilt.