Etter flere år med pandemi, «strømkrise» og andre uforutsette økonomiske hendelser, både i Norge og i verdensøkonomien, har andelen norske foretak som introduserer Et produkt eller en forretningsprosess som er ny eller forbedret og som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser. En innovasjon må være introdusert til markedet eller tatt i bruk, men trenger ikke være ny for markedet eller utviklet av foretaket selv. eller utfører innovasjonsaktivitet gått noe ned i forhold til de to foregående undersøkelsene.
For perioden 2020-2022 er andelen foretak med innovasjonsaktivitet redusert med 6 prosentpoeng, fra 63 til 57 prosent, i forhold til perioden 2018-2020. Andelen foretak med En ny eller forbedret vare eller tjeneste, som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke. ellerEn ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere prosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket. Omfatter både utvikling og produksjon av varer/tjenester og andre organisasjons- og markedsprosesser. er redusert like mye, fra 58 til 52 prosent. Ytterligere fordelt innebærer dette at 24 prosent av foretakene hadde produktinnovasjon i varer, 22 prosent produktinnovasjon i tjenester, mens 42 prosent av foretakene hadde innovasjon i forretningsprosesser.
Innovasjon i «krisetid»: Innover eller dø
Disse tallene kan tilsynelatende indikere at den samlede innovasjonsaktiviteten i det norske næringslivet er redusert siden forrige måling. Dette er imidlertid ikke hele sannheten. Vel har andelen innovatører gått noe ned, men gjenåpning etter pandemi og en relativt sterk utvikling i norsk økonomi har også medført at der er en betydelig vekst i antall foretak som deltar i undersøkelsen.
Nedstengingen medførte en klar reduksjon i aktiviteten for mange bransjer og næringer, slik som reiseliv og servering, samtidig som andelen innovatører blant de «gjenlevende» økte. Motsatt er det over 11 prosent flere foretak i inneværende undersøkelse enn i den forrige, hvor mange av de «nye» foretakene er relativt unge. Slike demografiske effekter kan forklare noe av den observerte nedgangen, og det samlede antallet innovatører er relativt uforandret siden forrige undersøkelse.
En ren prosentandel sier heller ikke noe om de enkelte foretakenes innovasjonsevne, innovasjonsintensitet, tilpassingsevne eller deres motstandsdyktighet ovenfor økonomiske sjokk og nedgangstider. For eksempel svarer 31 av de innovative foretakene at uforutsette økonomiske hendelser har medført økte innovasjonsinvesteringer i forhold til slik de ellers ville vært, mens bare 14 prosent sier at de har redusert sine innovasjonsinvesteringer av samme grunn.
En annen slik indikator kan være foretakenes forventninger til innovasjonene sine, med tanke på foretakets totale økonomiske situasjon, vekst og overlevelse. Her oppgir 37 prosent av produktinnovatørene og 34 prosent av prosessinnovatørene at deres innovasjoner, sett under ett, ansees å være «svært viktige» for foretaket. For begge utgjør dette en liten oppgang i forhold til forrige undersøkelse, men er lavere enn for perioden 2016-2018.
Mer konkret har undersøkelsen også spurt om foretakene har opplevd eller gjennomført en rekke forretningsmessige endringer som en direkte følge av uforutsette økonomiske hendelser.
Sammenliknet med forrige periode ser vi stort sett en markant økning for de «positive» endringene og en nedgang for de negative. Hvis vi skiller på innovatører og ikke-innovatører er det også slik at de innovative foretakene i gjennomgående større grad rapporterer å ha opplevd alle de aktuelle effektene.
Det bør nevnes at spørsmålet i denne undersøkelsen er noe bredere formulert og inkluderer andre hendelser enn pandemien. I så måte kunne vi kanskje forventet en økning også på de negative effektene. Mulige forklaringer på at dette ikke er tilfellet kan inkludere at de foretakene som ble hardest rammet av de samfunnsmessige endringene som følge av covid-19 ikke har overlevd gjenåpningen. Økningen av de positive effektene kan nok tilsvarende forklares med at spørsmålet nå omfatter andre økonomiske hendelser, som kraftig økte energipriser eller leverandørforstyrrelser. Deler av den observerte utviklingen kan sannsynligvis tilskrives at norske foretak har lært av en lengre periode med kraftig og raskt endrede økonomiske forutsetninger og dermed er mer motstandsdyktige og tilpassingsdyktige enn de var før pandemien; i alle fall de foretakene som har overlevd.
Mørkere utsikter kan gi grønnere innovasjoner
Innovasjonsundersøkelsen kartlegger hvorvidt foretakene har introdusert innovasjoner med en positiv miljøeffekt, i forhold til deres tidligere produkter eller forretningsprosesser, og om de forretningsmessige årsakene til at de valgte å introdusere slik grønn innovasjon.
I forhold til forrige undersøkelse økte andelen innovatører som hadde innovasjoner med miljøfordeler, enten for foretaket selv eller for brukerne av foretakets produkter, fra 64 til 71 prosent. Dette inkluderer foretak som kun rapporterte «en viss positiv miljøeffekt», men foretak som rapporterte «betydelig positiv miljøeffekt» økte også fra 20 til 26 prosent av innovatørene.
Det finnes en forventning om at næringslivet skal bidra til «det grønne skiftet», men uten ytterligere insentiver kan det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt dette er realistisk. Næringslivet består per definisjon av profittsøkende enheter, hvilket innebærer at næringslivet stort sett forsøker å gjøre det som lønner seg. Det skal selvsagt ikke utelukkes at holdninger hos ledere eller andre uobserverbare faktorer kan påvirke, men innovasjonsundersøkelsen forsøker ikke å kartlegge slike.
I et omstillingsperspektiv er dette spesielt interessant i tider med store økonomiske og forretningsmessige endringer. Ikke bare kan kriser åpne opp nye forretningsmuligheter gjennom at etablerte foretak faller fra eller taper konkurransekraft, men økte produksjonskostnader kan også tvinge fram «grønnere» produkter hvis etablerte produkter blir for dyre eller ikke lenger lønnsomme innenfor rammene av hva markedet vil akseptere.
Resultatene gir også en viss støtte for slike tendenser. Alle fiskale faktorer er jevnt over høyere rapportert som svært viktige grunner til at foretakene har introdusert innovasjoner med miljøfordeler. Den største økningen ser vi for «høye kostnader for materialer, råvarer, vann eller energi», som øker med 6 prosentpoeng blant foretakene med grønne innovasjoner.
Riktignok er det å «forbedre eller bygge foretakets omdømme» etterfulgt av «eksisterende eller forventet etterspørsel for innovasjoner med miljøfordeler» fortsatt høyest rapportert, men dette er ikke en motsetning. Om markedet etterspør grønne løsninger og om de kan frembringes med tilstrekkelig lønnsomhet, det være seg gjennom kriser eller villet politikk, så er det grønne løsninger næringslivet kommer til å levere.
Tabellene i statistikkbanken representerer kjerneindikatorene fra innovasjonsundersøkelsen. Tall for foretakenes omsetning fra innovasjoner og innovasjonsinvesteringer vil bli frigitt senere. Ytterligere tall og analyse om hvordan uforutsette økonomiske hendelser påvirket innovasjonsaktiviteten, «grønn innovasjon», og det øvrige innholdet i undersøkelsen er tilgjengelig som en del av "Indikatorrapporten", som produseres av Norges forskningsråd i samarbeid med bl.a. SSB. Et utvidet tabellsett vil bli publisert der så snart som mulig. Dette kan også oversendes ved henvendelse til SSB