Moderat økning i innovasjonsinvesteringene

Publisert:

Foretakene omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen rapporterer å ha investert 64,8 milliarder kroner i utvikling og introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser i 2016. Dette er om lag 5 milliarder høyere enn i 2014.

Eget forsknings- og utviklingsarbeid utgjør den største kostnaden med 29,5 milliarder kroner, fulgt av kjøp av maskiner, utstyr og programvare med 18,7 milliarder. Foretakene investerte 8 milliarder i kjøp av FoU-tjenester fra andre og 2,5 milliarder i kjøp av annen ekstern kunnskap, viser statistikken Innovasjon i næringslivet.

Andre kostnader som blant annet inkluderer kompetanseoppbygging, design og kostnader til markedsintroduksjon av innovasjoner beløp seg til 6,1 milliarder.

Figur 1. Samlede innovasjonsinvesteringer, etter kostnadstype

2014 2016
Andre kostnader 7281 6140
Kjøp av annen ekstern kunnskap 3414 2472
Kjøp av maskiner, utstyr, programvare og bygninger 15275 18685
Kjøp av FoU-tjenester fra andre 7587 8054
Eget forsknings- og utviklings-arbeid 26168 29475

Flere innovatører gir dreining av innovasjonsaktivitetene

I forhold til forrige undersøkelse har det i treårsperioden 2014-2016 vært en forholdsvis stor økning i andelen foretak som rapporterer å ha gjennomført innovasjonsaktiviteter.

Denne økningen i antallet innovative foretak har også påvirket sammensetningen av de forskjellige rapporterte innovasjonsaktivitetene.

Sett under ett har en lavere andel av innovatørene drevet med kunnskapsrelaterte aktiviteter som eget FoU-arbeid, kjøp av FoU-tjenester og kjøp av annen ekstern kunnskap.

Samtidig har andelen foretak som rapporterer aktivitet innenfor kjøp av maskiner, utstyr og programvare og innenfor øvrige innovasjonsaktiviteter som design og kompetanseoppbygging blant ansatte gått opp.

Figur 2. Aktiviteter utført for produkt- eller prosessinnovasjoner

2014-2016 2012-2014
Annet 42 41
Design 50 42
Markedsintroduksjon av innovasjoner 42 37
Kompetanseoppbygging 65 55
Kjøp av annen ekstern kunnskap 34 35
Kjøp av maskiner, utstyr og programvare 65 59
Kjøp av FoU-tjenester fra andre 26 35
Eget forsknings- og utviklingsarbeid 44 64

Store variasjoner mellom næringer og foretak

Innovasjonsinvesteringene er også svært skjevfordelte. De aller fleste foretakene rapporterer forholdsvis små beløp, mens noen har svært store kostnader til sin innovasjonsutvikling. På detaljert næring kan forholdsvis store utslag ofte være drevet av store investeringer fra enkeltforetak.

Blant de mest innovasjonsintensive industrinæringene finner vi typisk de mer høyteknologiske næringene og næringer som leverer produkter i konkurranse med utenlandske foretak. Blant tjenesteyterne er det i hovedsak IKT-relaterte næringer og andre kunnskapsintensive næringer som er mest innovasjonsintensive.

I tillegg til næringen forskning- og utviklingsaktivitet inkluderer dette næringer som

  • produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter
  • annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet
  • tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
  • produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater

Også forlagsvirksomhet er en innovasjonsintensiv næring, siden foretak innenfor utgiving av programvare er klassifisert her. I alle disse næringene ble mellom 6 og 10 prosent av omsetningen investert i innovasjonsaktiviteter i 2016.

I likhet med forrige undersøkelse finner vi at de næringene som er størst målt i omsetning også er blant de minst innovasjonsintensive. Dette gjelder agentur- og engroshandel, bergverksdrift og utvinning, finansierings- og forsikringsvirksomhet, samt bygge- og anleggsvirksomhet.

Disse står til sammen for 55 prosent av den samlede omsetningen til alle foretakene som er omfattet av undersøkelsen. Alle disse næringene bruker mindre enn 1 prosent av omsetningen på innovasjonsutvikling.

Likevel har disse næringene betydelige innovasjonsinvesteringer i absolutt forstand, med til sammen nesten 21 prosent av næringslivets samlede innovasjonsinvesteringer.

Økt omsetning fra nye produkter

Sett opp mot hvor mye næringslivet investerer i innovasjon er det også interessant å vite hva foretakene har igjen for disse innovasjonsinvesteringene. Prosessinnovasjoner vil selvsagt kunne medføre reduserte kostnader, økt effektivitet og andre inkrementelle fordeler men disse er vanskelige å måle.

For produktinnovasjoner har innovasjonsundersøkelsen tall for andelen av foretakenes omsetning som stammer fra produktinnovasjoner. Det skilles mellom produkter som var nye for foretakets marked og for produkter som kun var nye for foretaket.

Figur 3. Omsetning fra produktinnovasjoner, etter undersøkelse

Andel basert på hele næringslivets omsetning Andel basert på produktinnovatørenes omsetning
2014 5.9 11
2016 6.8 12.6

I forhold til forrige undersøkelse har andelen av næringslivets omsetning som stammer fra produktinnovasjoner økt fra 5,9 til 6,8 prosent. Ser vi kun på produktinnovatørenes omsetning er økningen enda noe høyere, fra 11 til 12,6 prosent. Relativt til omsetningen har altså norske foretak fått mer igjen for sine innovasjoner i 2016 enn i 2014.

Det er i all hovedsak produktinnovasjoner som kun er nye for foretaket, men ikke er nye for foretakets marked, som står for økningen i næringslivet under ett. Særlig for tjenesteytende næringer er dette gjeldende, men også andre næringer ser en økning. I industrien er tallene stabile for innovasjoner nye for foretaket, mens det samlet sett er en liten nedgang.

Også her er det store variasjoner mellom foretak og mellom næringer. Både produkters levetid på markedet og hvor lang tid det tar fra et produkt er introdusert til det gir avkastning kan variere. I tillegg kan tallene påvirkes av at konjunkturutviklingen, både når det kommer til svingninger i omsetningen som sådan og i hvilken grad markedet er mottagelig for nye produktlanseringer.

Særlig innenfor olje og gass og i tilknyttede næringer ser vi tendenser til en reduksjon både i omsetning og investeringstakt, samtidig som andelen av omsetningen som stammer fra innovasjoner går noe opp.

Sammenliknbarhet over tid

Datainnsamlingen for Innovasjonsundersøkelsen har fra og med perioden 2014-2016 gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder. Endret kommunikasjonsform og rapporteringsplattform kan også ha påvirket svaradferden i foretakene.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell. Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014. Tidligere tall enn dette er ikke direkte sammenliknbare.

Kontakt