Nesten to tredjedeler av foretakene fornyer seg
Publisert:
Til sammen 65 prosent av norske foretak omfattet av innovasjonsundersøkelsen rapporterte en eller annen form for innovasjonsaktivitet i perioden 2014-2016. Dette er betydelig høyere enn i perioden 2012-2014.
- Tallene er hentet fra
- Innovasjon i næringslivet
- Artikkelen er en del av serien
- Innovasjon i næringslivet (arkiv)
For næringslivet som helhet varierer økningen i andelen foretak som rapporterer om innovasjoner mellom 8 og 13 prosentpoeng for de fire hovedtypene av innovasjon; produkt-, prosess-, organisasjons- og markedsinnovasjon.
Den økte andelen foretak som rapporterer å være innovative gjelder gjennomgående for hele næringslivet, både brutt ned på hovednæringer og størrelsesgrupper. På detaljert næring er det noe større variasjoner, men også der er tendensen i all hovedsak at vi observerer en høyere andel innovative foretak enn tidligere.
Figur 1. Typer av innovasjonsaktivitet
2012-2014 | 2014-2016 | |
Markedsinnovasjon | 29 | 38 |
Organisasjonsinnovasjon | 25 | 33 |
Prosessinnovasjon | 24 | 37 |
Produktinnovasjon (tjenester) | 14 | 24 |
Produktinnovasjon (varer) | 17 | 27 |
PP-innovasjonsaktivitet | 40 | 54 |
Innovasjonsaktivitet (alle typer) | 52 | 65 |
Uendret for innovasjoner nye for markedet
For produktinnovasjonene kommer økningen i innovasjonsaktiviteten i all hovedsak fra innovasjoner som er nye kun for foretaket men ikke nye for foretakets marked. I forhold til populasjonen som helhet er det en liten økning i produktinnovasjoner som var nye for det norske markedet, mens innovasjoner nye for verdensmarkedet har gått noe ned. Disse endringene ansees imidlertid å være innenfor feilmarginen til undersøkelsen.
Figur 2. Foretak med produktinnovasjoner, etter nyhetsgrad
2012-2014 | 2014-2016 | |
Ny for det verdensmarkedet | 7 | 5 |
Ny for det europeiske markedet | 5 | 5 |
Ny for det norske markedet | 13 | 15 |
Ny for foretakets marked | 18 | 19 |
Kun ny for foretaket | 17 | 27 |
I likhet med tidligere undersøkelser oppgir foretakene i all hovedsak å ha utviklet minst en av disse innovasjonene selv, fulgt av innovasjoner utviklet i samarbeid andre foretak i eget konsern. Dette gjelder for både varer, tjenester og prosesser. Samarbeid om innovasjonsutviklingen eller å ta i bruk innovasjoner hovedsakelig utviklet av andre er imidlertid noe vanligere for prosessinnovasjoner.
For markedsinnovasjoner er det primært bruk av nye media eller nye måter for promotering som driver økningen, mens det for organisasjonsinnovasjoner er en jevnere økning for alle typene. Andelen foretak med organisasjons- og markedsinnovasjoner øker både for foretak med og uten innovasjonsaktivitet innenfor produkter eller prosesser.
Samarbeider med færre enn før
Antallet foretak med innovasjonssamarbeid har gått noe opp, men i forhold til antallet innovatører har andelen samarbeidende foretak gått ned. Foretakene som samarbeider oppgir også i gjennomsnitt færre forskjellige samarbeidspartnere enn tidligere. Mønsteret for hvilke samarbeidspartnere som oppgis hyppigst og som oppgis å være den viktigste type partner er imidlertid det samme som i tidligere undersøkelser. Leverandør- og kundesamarbeid samt konserninternt samarbeid er både hyppigst rapportert og oftest viktig for foretakene.
Figur 3. Samarbeid om utvikling av produkt- og prosessinnovasjoner
Samarbeidspartnere | Viktigste Partner | |
Offentlige eller private forskningsinstitutter | 16 | 5 |
Universiteter eller høyskoler | 20 | 5 |
Kommersielle laboratorier eller FoU-foretak | 13 | 4 |
Konsulenter, konsulentforetak | 24 | 9 |
Konkurrenter/andre foretak i samme bransje | 17 | 6 |
Klienter/kunder i offentlig sektor | 14 | 4 |
Klienter/kunder i privat sektor | 37 | 20 |
Leverandører | 49 | 25 |
Andre foretak i samme konsern | 31 | 22 |
Heller ikke når det kommer til formålet med innovasjonsaktivitetene er det store endringer. De fleste innovasjonsformålene øker jevnt med økningen i antall innovatører, men relativt sett har både det å utvide spekteret av varer eller tjenester eller å erstatte utdaterte produkter eller prosesser blitt mindre viktige innovasjonsformål.
Figur 4. Svært viktige formål med innovasjonsaktivitetene
2012-2014 | 2014-2016 | |
Forbedre helse eller sikkerhet for ansatte | 25 | 27 |
Redusere miljømessige effekter | 19 | 20 |
Redusere material- eller energi-kostnader per produsert enhet | 20 | 20 |
Redusere arbeids-kostnader per produsert enhet | 32 | 33 |
Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester | 27 | 27 |
Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller tjenester | 27 | 28 |
Forbedre kvalitet i varer eller tjenester | 49 | 48 |
Gå inn i nye markeder eller øke markeds-andel | 44 | 43 |
Erstatte utdaterte produkter eller prosesser | 34 | 27 |
Utvide spekter av varer eller tjenester | 49 | 39 |
Mer «lavnivå» innovasjon
Sett som en helhet kan resultatene fra denne undersøkelsen tolkes i retning av at foretakene i løpet av den siste treårsperioden har hatt et økt fokus på innovasjon i form av omstilling og effektivisering. Samtidig har dette bare i begrenset grad – fram til nå – gitt seg utslag i mer ustrakt innovasjonssamarbeid og i helt ny utvikling av produkter eller prosesser.
Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at en endring av rutinene for datainnsamlingen kan ha påvirket den direkte sammenliknbarheten i resultatene.
-
Flere tall og tabeller i statistikken Innovasjon i næringslivet
Kontakt
-
Lars Wilhelmsen
-
Frank Foyn
-
SSBs informasjonstjeneste