Patenteringen på vei opp etter finanskrisen

Internasjonalt var det en stabil vekst i antall patentsøknader fram til 2008. Finanskrisen resulterte i et fall i patentering generelt i 2009, men denne har etter det tatt seg svakt opp igjen.

Stadig flere patentsøknader fra Kina og Sør-Korea

Av de europeiske landene er Tyskland svært dominerende og står for 18 prosent av alle patentsøknader, slik figur 2 viser. Norden er rimelig beskjeden i antall patentsøknader med Sverige som det ledende landet. Utenom Europa har USA og Japan mange patentsøknader for det europeiske markedet, henholdsvis 23 og 15 prosent av alle søknader. Landene med klart størst vekst i antall patentsøknader er imidlertid Kina og Sør-Korea. Kina har hatt en dobling av patentsøknader fra 2010 til 2013, mens økningen for Sør-Korea har vært på 50 prosent siden 2009.

Stabilt antall nasjonale patentsøknader

Norge ble tilsluttet EPO 1. januar 2008. Dette førte som ventet til en drastisk nedgang i videreførte internasjonale patentsøknader gjennom PCT-systemet til Patentstyret, slik det fremgår av tabell 1. Antall nasjonale patentsøknader fra innenlandske søkere har imidlertid holdt seg rimelig stabilt. I 2013 mottok Patentstyret 1 745 patentsøknader, som utgjør en økning på nesten 10 prosent fra året før. Det er økning både fra norske søkere og videreførte internasjonale søknader. Nær tre fjerdedeler av de norske søknadene kom fra foretak.

Flest patenter innenfor teknisk konsulentvirksomhet

Patenter og patentsøknader kan fordeles etter ulike klassifiseringer. En internasjonal klassifisering (IPC) til bruk ved patentmyndighetenes søknadsbehandling tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). Den største gruppen norske og utenlandske søknader gjelder teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk. IPC-systemet gir imidlertid ikke entydig informasjon om søkerens virksomhetsområde.

Patentering er ulikt utbredt i næringslivet avhengig av bransje. Nasjonale patentsøknader for perioden 1990-2013 er koblet mot andre datakilder som gir informasjon om foretakenes næring og størrelse. Materialet viser at det i enkelte bransjer er forholdsvis stor grad av patentering, mens patentering i andre bransjer er totalt fraværende. I absolutte tall er patentering mest utbredt i ‘teknisk konsulentvirksomhet’ og enkelte industrinæringer som 'produksjon av maskiner og utstyr'.

Vanligst blant de største

Patentsøknadene kan også brytes ned etter foretakenes størrelse. Fordelingen har delvis trekk av en u-form; det vil si at patenter i stor grad søkes av enten svært små foretak med færre enn 10 sysselsatte eller svært store foretak med flere enn 200 sysselsatte. Foretak med uoppgitt sysselsetting er i stor grad mindre foretak. Sett i forhold til totalt antall foretak er det relativt sett likevel størst patentering blant store foretak. Av figur 4 ser vi også at store foretak i gjennomsnitt har flere patentsøknader enn små foretak.

Engangsforeteelse for 70 prosent av søkerne

For det store antall foretak som søker om patent, er dette en enkeltstående hendelse. Ser vi på antall foretak som har søkt i perioden 2007-2013, er det 70 prosent som bare har søkt ett enkelt år. I alt er det 86 prosent som har søkt én eller to ganger. Det er likevel noen gjengangere, 22 foretak har søkt hvert år i perioden, og 15 foretak har søkt seks av syv år. Disse foretakene står for vel 25 prosent av alle patentsøknader i perioden. Ikke overraskende er det store foretak i enkelte næringer som er gjengangere. Det største antall patentsøknader registrert på ett foretak i perioden er 150, det vil si vel 20 i gjennomsnitt per år.