Uendret antall patentsøknader

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Noe lavere andel fra norsk næringsliv

Patentstyret mottok samme antall patentsøknader enn året før, 2 062, ifølge Patentstyret. Andelen fra norske foretak gikk fra 41 til 39 prosent, mens antall søknader fra norske foretak var 4 prosent lavere, se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.

Søknadsinngang varierer fra bransje til bransje

Bruk av patentering varierer fra bransje til bransje. En analyse av treårsperioden 2015 til 2017 viser at næring for arkitekter og tekniske konsulenter stod for hele 25 prosent av alle patentsøknader sendt av norske foretak. I samme tidsrom stod næringen for data- og elektronisk industri for 2,3 prosent av patentsøknadene. Figur 1 viser de næringene med flest patentsøknader i treårsperioden 2015–2017.

Utenlandske søkere vil sikre seg patenter i Norge

Antall patentsøknader fra utenlandske søkere, både fra direkte søk til Patentstyret eller via [PCT-systemet] økte 9 prosent i 2017. Utenlandske søkere stod for 44 prosent av alle patentsøknader i perioden. Økningen i antall patentsøknader skyldes i stor grad videreførte internasjonale søknader gjennom PCT-systemet. Disse stod i 2017 for 37 prosent av totalt antall søknader. Systemet brukes for det meste av utenlandske søkere som vil beskytte sine løsninger med patenter også i andre land.

Patentsøknader fra norske søkere var 1 107, det betyr 6 prosent lavere enn tidligere år. Tallet inkluderer patentsøknader send av personer og foretak.

Flere søknader om varemerke

Antall varemerkesøknader utgjorde 17 307 i 2017, en økning på 9,8 prosent fra 2016. Dette skyldes hovedsakelig 21 prosent flere søknader fra utenlandske søkere som ønsker å validere sitt varemerke via Madridprotokollen.

Søknader via Madridprotokollen har en tendens til å variere en god del fra år til år. I 2017 var andelen søknader send via denne protokollen 57 prosent. Den langsiktige trenden med økende antall norske søkere holder seg stabil og stod for 25 prosent av alle søknader.

Designsøknader

Det var 1 253 søknader om designbeskyttelse i 2017, dette var 2 prosent flere enn året før. Totalt antall designsøknader har vært relativt stabilt de siste årene. Antall søknader direkte til Patentstyret var nærmest uendret, mens utenlandske søkere søkte 5 prosent mer.

Utenlandske søkere velger i langt større grad å søke om designregistrering i Norge via internasjonale ordninger (Haag-systemet). Her var andelen 68 prosent av alle mottatte designsøknader i 2017.

Store og små foretak satser på patenter

Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak eller svært store foretak, men store foretak har i gjennomsnitt flere patentsøknader enn små foretak. Store foretak med minst 500 sysselsatte hadde en andel på 14 prosent av alle patentsøknader, mens foretak med under 5 ansatte hold en andel på 17 prosent av alle søknadene send i perioden 2015–2017.

Designbeskyttelse viktig for små foretak

Søknader om designbeskyttelse kommer i stor grad fra små foretak med opptil 10 sysselsatte. Blant disse er flere enkeltpersonforetak som driver sin egen virksomhet. De små foretakene sto bak 33 prosent av alle søknader i perioden 2015–2017, mens de store foretakene med minst 200 sysselsatte sto for kun 6 prosent.