Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt), 2002

Foruten Oslo hadde alle kommuner i Østfold, Hedmark, Buskerud og Rogaland egen hjemmeside. Intranett er mindre utbredt, og ser vi bort fra Oslo var det fylkene Vestfold, Rogaland, Buskerud og Akershus som hadde flest kommuner med eget intranett, henholdsvis 71, 70, 68 og 68 prosent.

Få kommuneansatte har e-post- og PC-tilgang

I 7 prosent av kommunene var det mindre enn 20 prosent av de ansatte som hadde tilgang til egen e-postadresse og PC. I 44 prosent av kommunene hadde 20-50 prosent av de ansatte denne tilgangen. Foruten Oslo var andelen kommuner hvor mer enn 80 prosent av de ansatte hadde tilgang til PC/e-post størst i Buskerud, Akershus og Rogaland, henholdsvis 26, 23 og 22 prosent.

Begrenset tjenestetilbud på hjemmesidene

I 2002 var det ingen kommuner som hadde lagt til rette for betaling av kommunale tjenester på Internett. Den vanligste tjenesten som var tilgjengelig var muligheten for å laste ned og skrive ut blanketter. 44 prosent av kommunene i undersøkelsen hadde lagt til rette for denne tjenesten på sin hjemmeside. Innsending av opplysninger via hjemmesiden var kun mulig i 7 prosent av kommunene.

Mange kommuner benytter elektroniske journalsystemer

Elektroniske journalsystemer er tatt i bruk i 95 prosent av kommunene. Bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) og elektroniske dokumenthåndteringssystemer er også forholdsvis utbredt med henholdsvis 85 og 72 prosent av alle kommuner. Bruk av digitale signaturer i forbindelse med kommunikasjon med innbyggere/virksomheter er kun tatt i bruk i 2 av de 418 kommunene som har svart på undersøkelsen.

Få dokumenter sendes elektronisk

Kommunene ble spurt om hvor stor andel av dokumentene som ankommer elektronisk fra myndigheter, virksomheter og innbyggere. De fleste kommuner mottar under 25 prosent av dokumentene elektronisk. 83 prosent av kommunene oppga at mindre enn 25 prosent av alle dokumenter fra innbyggerne ble sendt elektronisk.

Lite utskilling av IKT-oppgaver

De fleste kommunene løser det meste av IKT-oppgavene ved hjelp av egne medarbeidere. Det er kun programmering/design av internettløsninger og annen systemutvikling som i større grad blir utført av eksterne leverandører. Henholdsvis 51 og 69 prosent av kommunene svarte at disse oppgavene ble løst med en overvekt av eksterne leverandører.

Barrierer for bruk av IKT

I undersøkelsen ble det spurt om hvilken betydning enkelte barrierer har for kommunenes bruk av IKT generelt. Mangel på integrasjon mellom applikasjoner ble oppgitt til å ha "noen" eller "stor" betydning blant 88 prosent av kommunene, mens mangel på IKT-kvalifiserte medarbeidere ble oppgitt til å ha "noen" eller "stor" betydning blant 81 prosent av kommunene. Det ble også spurt om hvilken betydning ulike barrierer hadde for kommunenes betjening av innbyggerne via Internett. Vanskeligheter med å frigjøre ressurser til utvikling ble oppgitt til å ha "noen" eller "stor" betydning blant 87 prosent av kommunene, mens 82 prosent av kommunene oppga at vanskeligheter med å omstille kommunenes arbeidsmetoder hadde "noen" eller "stor" betydning.

Mange kommuner har lavere båndbredde enn det de mener de bør ha

Kommunene ble bedt om å oppgi årsak dersom det var avvik mellom faktisk og ønsket båndbredde. 43 prosent av kommunene svarte at ønsket båndbredde ikke var utbygd i kommunen, mens 28 prosent svarte at ønsket båndbredde var for dyr. I Hordaland og Nordland var det henholdsvis 72 og 59 prosent av kommunene som oppga at ønsket båndbredde ikke var utbygd i kommunen.

Nær halvparten av kommunene har IT-strategi

45 prosent av landets kommuner oppga at de hadde utarbeidet en egen IT-strategi. Minst utbredt var det i Finnmark, Møre og Romsdal og Vest-Agder der henholdsvis 21, 22 og 27 prosent av kommunene hadde utarbeidet en egen skriftlig IT-strategi. Av de kommunene som oppga at de hadde en IT-strategi oppga 62 prosent at "IT-infrastruktur" inngikk som en del av planen. Tilsvarende oppga 58 og 42 prosent av kommunene at "IT-sikkerhetspolitikk" og "service til innbyggerne via Internett" var en del av strategien.

Store regionale forskjeller på samarbeid mellom kommunene

Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder kommunenes grad av samarbeid med andre kommuner på områdene hjemmeside/portalfellesskap, innkjøp av infrastruktur, drift og vedlikehold, innkjøp via Internett og utvikling/anskaffelse av applikasjoner. I Finnmark var det ifølge svarene fra kommunene lite samarbeid med andre kommuner. Kommunene i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Telemark, Buskerud og Hedmark hadde et utstrakt samarbeid med andre kommuner. I Sogn og Fjordane oppga for eksempel 83 prosent av kommunene at de samarbeidet med andre kommuner om "utvikling eller anskaffelse av applikasjoner".

Undersøkelsen om bruk av IKT i kommunene inngår som en del av KOSTRA (elektronisk kommune-stat-rapportering). I juni 2003 hadde 418 av 434 kommuner svart på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 98,6. En del av variablene er publisert på kommunenivå i KOSTRA, se http://www.ssb.no/kostra/stt/faktaark.cgi .

Alle Danmarks kommuner har hjemmeside

Danmark har gjennomført tilsvarende undersøkelser for både 2001 og 2002. Ved utgangen av 2001 hadde alle de danske kommunene egen hjemmeside (spørsmålet inngår ikke i undersøkelsen for 2002). I 2002 var det muligheter for nedlasting/utskrift av blanketter fra hjemmesiden til 93 prosent av kommunene og innsending av opplysninger via hjemmesiden var mulig i 48 prosent av kommunene. Eget intranett var tilgjengelig i 59 prosent av de danske kommunene i 2002. Svarprosenten i den danske undersøkelsen for 2002 var på 76 prosent.

Flere tall fra den danske undersøkelsen er tilgjengelig på http://www.dst.dk/3770 .

Tabeller:

• Tabell 1 Andelen av kommunene med egen hjemmside og/eller Intranett, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 2 Andel av kommunene som har ulike typer informasjon tilgjengelig på hjemmesiden, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 3 Andel av kommunene som har ulike typer servicetilbud tilgjengelig på hjemmesiden, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 4 Andelen av kommunene som anvender ulike typer IT-systemer, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 5 Tilgang til egen e-postadresse og PC blant kommuneansatte, kommuner fordelt etter dekningsgrad og fylke. 2002. Prosent
• Tabell 6 Andelen kommuner som mottar elektroniske dokumenter fra myndigheter/virksomheter/innbyggere. 2002. Prosent
• Tabell 7 Andel av kommunene som benytter interne medarbeidere eller eksterne leverandører på ulike IT-oppgaver. 2002. Prosent
• Tabell 8 Andel av kommunene som oppfatter ulike barrierers betydning for bruk av IT generelt. 2002. Prosent
• Tabell 9 Andel av kommunene som oppfatter ulike barrierers betydning for betjening av innbuggerne via Internett. 2002. Prosent
• Tabell 10 årsak til avvik mellom faktisk og ønsket båndbredde på kommunenes nettilknytning, kommuner fordelt på årsak og fylke. 2002. Prosent
• Tabell 11 Andelen kommuner med IT-strategi, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 12 Andelen kommuner hvor ulike områder omfattes av en IT-strategi, etter fylke. 2002. Prosent
• Tabell 13 Andelen kommuner som samarbeider med andre kommuner på ulike IKT-oppgaver, etter fylke. 2002. Prosent