Digitalisering og IKT i offentlig sektor

Statlig virksomhet: Noen oppgavegivere i undersøkelsen rapporterer på vegne av et helt direktorat, inkludert underenheter. Det skyldes at beslutningsmyndighet ligger på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Hele direktoratet anses som én statlig virksomhet i undersøkelsen.

Sysselsettingsgrupper: Antall ansatte i statlige virksomheter som besvarer på vegne av hele direktorat, er inkludert ansatte fra underenhetene. Det innebærer at virksomheten er plassert i sysselsettingsgruppe tilsvarende det totale antallet i direktoratet.

IKT-strategi: en offisiell, skriftlig plan som inneholder målsetninger og retningslinjer for virksomhetens anskaffelse eller bruk av IKT

Outsourcing: IKT-funksjoner som ivaretas helt eller delvis av eksterne leverandører

Skyen: alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett

Sosiale medier: medier som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker

Digitale tjenester: tjenester som er integrert med virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer, og som enten henter informasjon fra disse systemene og viser det til eksterne brukere, eller at eksterne brukere kan sende inn data som automatisk går inn i virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer.

IKT-utgifter (til og med år 2012): Omfatter kjøp av IKT-utstyr, leie av datamaskiner med tilhørende utstyr, kjøp og leie av programvare og kjøp av eksterne tjenester. Lønnskostnader til virksomhetenes egne IKT-ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen.

IKT-utgifter (fra og med år 2018): Omfatter kjøp og leie av IT- og kommunikasjonsutstyr og -maskiner, kjøp og leie av programvare (inkludert fagsystemer), IKT-relaterte utgifter til digitalisering, kjøp av IKT-tjenester fra andre offentlige eller private virksomheter, kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til interkommunale samarbeidstiltak og kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til AS-er som kommunen er eier/deleier i. Merverdiavgift, leie av bredbånd, bruk av telefon og lønnskostnader til egne ansatte er ekskludert.

Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Navn: Digitalisering og IKT i offentlig sektor
Emne: Teknologi og innovasjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Nasjonalt

Undersøkelsen gjennomføres årlig fra og med 2012.

Referansetidspunkt: 2. kvartal til og med 2014, 1. kvartal fra og med 2015.

Ikke relevant

Mikrodata og informasjon om utvalg og populasjon blir langtidslagret som tekstfiler. I 2012 ble mikrodata om IKT-utgifter og IKT-kompetanse levert til Direktoratet for forvaltning og IKT. Oppgavegiverne ble informert om det før innrapportering.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge offentlig sektors bruk av IKT. IKT-bruk effektiviserer arbeidsprosesser, og er med på å forbedre tilbudet til brukerne av statlige tjenester.

Undersøkelsen ble startet opp i 2004 som Bruk av IKT i staten, og var en årlig undersøkelse til og med 2008. Neste publisering var for statistikkåret 2012. Fra 2012 ble undersøkelsen gjennomført årlig igjen. 

Statistisk sentralbyrå publiserte tall i KOSTRA om bruk av IKT i kommuner og fylkeskommuner til og med årgangen 2013, og fra 2018 er kommuner og fylkeskommuner inkludert, slik at det fra 2018 blir publisert som Bruk av IKT i offentlig sektor.

Myndighetene, statlige virksomheter, bransjeorganisasjoner og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

I undersøkelsene Bruk av IKT i husholdningene og Bruk av IKT i næringslivet  finnes blant annet statistikk om privatpersoners og næringslivets bruk av offentlige myndigheters nettsider og digitale tjenester.

Statistikkloven § 2-2

Ikke relevant

For statistikkårene 2004-2008 var populasjonen alle statlige enheter registrert i VoF som staten (STAT), organisasjonsledd (ORGL), foretak iflg særskilt lov (SÆR) og statsforetak (SF). De statlige enhetene er organisert i ulike i nivåer organisasjonsstruktur, og alle nivåer var med i populasjonen. I 2008 var populasjonen ca 600 enheter.

Fra og med 2012 er populasjonen endret til å kun å gjelde statlige virksomheter på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Noen rapporteringsenheter på høyere nivå i et direktorat rapporterer på vegne av alle underenheter direktoratet. Det skyldes manglende beslutningsmyndighet på lavere nivå i organisasjonsstrukturen.

Statsforetak (SF) er ikke inkludert i populasjonen. Fra og med 2013 er heller ikke andre foretak i følge særskilt lov inkludert, med unntak av helseforetakene (HF). Virksomheter med færre enn 10 ansatte er ikke inkludert fra og med 2013. Fra og med 2017 er kirke adskilt fra staten, og dermed ikke med i undersøkelsen.

Datakilden er elektronisk spørreskjema som rapporteres via Altinn for statlige virksomheter til undersøkelsen "Bruk av IKT i offentlig sektor". For kommuner og fylkeskommuner inngår datainnsamlingen som en del av KOSTRA og data fra kommunene og fylkeskommunene rapporteres elektronisk til SSB.

Utvalget er fulltellig for statlige virksomheter i populasjonen med minst 10 ansatte. I 2020 besto utvalget i staten av omtrent 225 rapporteringsenheter, som rapporterer på vegne av seg selv og eventuelle underenheter. 

Utvalget omfatter alle kommuner og fylkeskommuner.

De statlige virksomhetene rapporterer på elektronisk spørreskjema via Altinn. Brev med informasjon om undersøkelsen sendes digitalt via Altinn i februar med svarfrist omtrent tre uker etter. Hvis ikke opplysninger om kontaktperson er tilgjengelig i Altinn, sendes papirbrev til virksomhetens postmottak.

I 2020 rapporterte 219 av de 224 statlige virksomhetene i utvalget, mens 324 av 356 kommuner og 8 av 11 fylkeskommuner gjorde det samme.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres manuelt og maskinelt, og editering utføres manuelt. Ved behov kontaktes oppgavegiver.

Det beregnes prosentandeler av statlige virksomheter som har rapportert til undersøkelsen, på de ulike IKT-områdene definert i spørreskjemaet.

Til og med år 2012: Oppgavegivernes IKT-utgifter summeres og publiseres som totale IKT-utgifter. I tillegg lages det estimat på IKT-utgifter for enhetene i utvalget som ikke har rapportert. Estimatene er basert på informasjon om rapporterte IKT-utgifter, enten for hele utvalget, eller for tilhørende enheter i grupper (næringer).

IKT-utgiftene rapportert av kommuner og fylkeskommuner er kompliserte og tidkrevende å sammenstille for oppgavegiverne. Bakgrunnen for dette er at de utgiftene som etterspørres i undersøkelsen ikke fremgår som egne poster i regnskapssystemene. Det er derfor grunn til å tro at en del av de beløpene som er rapportert er omtrentlig riktige. Noen kommuner og fylkeskommuner har også presisert dette.

Ikke relevant

Det er ikke mulig å identifisere oppgavegiver gjennom publiserte tall.

Det er brudd i tidsserien for statlige virksomheter mellom 2008 og 2012.

Selv om utvalget for de statlige virksomhetene er endret etter 2008, vil nyere årganger fra og med 2012 være sammenlignbare med 2008 og årene før. Det skyldes at man før 2012 hadde filterspørsmål i skjemaet som ekskluderte enheter uten myndighet på flere områder.

Enkelte spørsmål i undersøkelsen retter seg mot hva rapporteringsenhetene har gjort i tidligere perioder enn referanseperioden. I forbindelse med regionsreformen 2020 har det vært utfordrende for enkelte av fylkeskommunene å svare på disse spørsmålene. Det er ikke publisert verdier for fylkeskommuner i publiseringen 2020 i de tabeller der tidligere perioder er referanseperiode.

For 2020 tallene er det kommunene som var gyldige fra 1. januar 2020 som er rapporteringsenheter. På spørsmål som gjelder tidligere perioder enn 2020 har de nye kommune blitt bedt om å rapportere på vegne av de tidligere kommunene.

Som følge av at region- og kommunereformen har medført færre og større enheter bør det vises forsiktighet i å sammenlikne tall for fylkeskommuner og kommuner fra 2020 med tidligere perioder hva gjelder innbyggernivå.

Måle- og bearbeidingsfeil

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Kvaliteten på svarene kan også avhenge av kompetansen til den/de som fyller ut skjemaet.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. I og med at situasjonen om bruk av IKT kan endre seg fra år til år, gjennomføres det ikke mange kontroller av enkeltbesvarelser mot tidligere år. På noen få spørsmål gjennomføres det kontroller mot besvarelsen som oppgavegivere leverte året før. I den forbindelse kan feil vurdering forekomme, for eksempel at korrekt besvarelse i år blir feilaktig rettet. Som regel editeres ikke data uten at oppgavegiver kontaktes.

Frafallsfeil

Med frafallsfeil er feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at en statlig virksomhet har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Det er 93-95 prosent av utvalget for statlige virksomheter og fylkeskommuner som svarer på undersøkelsen hvert år, mens for kommuner er det i underkant av 90 prosent som svarer. Frafallet er tilfeldig fordelt på næring og størrelser. Det gjennomføres ikke imputering på manglende rapporter eller enkeltspørsmål. Det forekommer få manglende svar på enkeltspørsmål, men noen enkeltspørsmål besvares med "vet ikke".

Mange statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner kjøper eksterne IKT-tjenester. I spørreskjemaet er oppgavegiverne oppfordret til å innhente nødvendig informasjon fra eksterne leverandører på disse områdene. Noen oppgavegivere velger likevel å svare "vet ikke" på noen områder. Tall for besvarelse "vet ikke"/"ikke relevant" publiseres i flere av tabellene i Statistikkbanken.

Undersøkelsen 2020: 8/11 fylkeskommuner har svart på undersøkelsen, noe som innebærer et frafall på 27%. Det er ikke utført imputering på manglede rapporter.

Utvalgsfeil

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Denne undersøkelsen har totaltelling. Enhetsfrafallet i undersøkelsen er ikke stor, men bidrar likevel til noe utvalgsfeil.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se SSBs prinsipper for revisjon. Publiserte tall i undersøkelsen er endelige, og revisjon forekommer sjeldent.