Økonomiske strukturer i informasjonssektoren (opphørt), 1995-1999

Databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjoner har vært de sterkeste vekstområdene.

Produksjonen i IKT-sektoren vokser sterkere enn i den samlede økonomien. I 1999 økte IKT-omsetningen, ifølge de foreløpige beregningene, med 12,0 prosent. Oppgangen i fastlandsøkonomien unntatt offentlig forvaltning, var på 2,9 prosent ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Gjennomsnittlig har omsetningen i IKT-sektoren i løpende priser økt med 11,4 prosent årlig i perioden 1995-1999, mens oppgangen i fastlandsøkonomien (unntatt offentlig forvaltning) har vært på 5,8 prosent i samme periode.

Dermed har IKT-sektorens betydning i økonomien økt. I 1995 utgjorde næringen 5,7 prosent av den samlede produksjonen og 7,1 prosent av fastlandsproduksjonen unntatt offentlig forvaltning. I 1999 var andelene økt til henholdsvis 6,9 og 8,7 prosent.

I figur 3 er omsetningen i IKT-sektoren sammenlignet med andre næringsområder. Målt etter omsetning var IKT-sektoren i 1999 større enn f.eks. bygg og anlegg og drøyt jevnstor med sjøfart og annen transportvirksomhet til sammen. På den annen side var omsetningen i IKT-sektoren mindre enn i olje og gass og betydelig mindre enn i den samlede industrien. (Se Om statistikken angående omsetningsbegrepet i varehandel.)

Fra 1995 til 1998 økte omsetningen i IKT-sektoren sterkere enn i industrien, og i drøyt samme takt som bygge- og anleggsnæringen. I 1999 tyder imidlertid de foreløpige tallene på at IKT-sektoren har hatt betydelig sterkere vekst enn begge disse områdene. Fra 1995 til 1999 ser det ut til at IKT-sektoren har hatt om lag samme vekst som næringsområdet forretningsmessig tjenesteyting mv. og noe sterkere enn olje og gass. Prissvingninger gjør imidlertid den løpende utviklingen i olje og gass spesiell.

Varehandelen med IKT hadde en omsetning på nesten 73 milliarder kroner. Det utgjorde 39,8 prosent av den samlede IKT-omsetningen. For telekommunikasjon er omsetningen for 1999 beregnet til nesten 56 milliarder, eller en andel på 30,6 prosent av IKT-sektoren. Omsetningen i databehandlingsvirksomhet utgjorde drøyt 35 milliarder kroner, og 19,5 prosent. I IKT-industrien var omsetningen i 1999 på drøyt 18 milliarder kroner. Det utgjorde 10,1 prosent av den samlede omsetningen i denne sektoren.

Næringsområdene databehandling og telekommunikasjoner har hatt den klart sterkeste veksten i omsetningen de siste årene. For databehandling har omsetningen i løpende priser økt med hele 23,9 prosent som årlig gjennomsnitt i perioden 1995-1999. For telekommunikasjoner har økningen i gjennomsnitt vært på 14,2 prosent i samme periode. Dermed har disse næringsområdene også økt sin andel av omsetningen i IKT-sektoren. I 1999 hadde databehandling en andel på 19,5 prosent, mot 12,7 prosent i 1995. For telekommunikasjon har andelen økt fra 27,7 prosent i 1995 til 30,6 prosent i 1999.

Med en gjennomsnittlig årsvekst i omsetningen på "bare" 6,2 prosent har varehandelen med IKT derimot fått redusert sin relative betydning siden 1995. Dette næringsområdet utgjorde 48,3 prosent av IKT-omsetningen i 1995, men var redusert til 39,8 prosent i 1999. IKT-industrien utgjorde 11,3 prosent av IKT-omsetningen i 1995 mot 10,1 prosent i 1999. I gjennomsnitt har omsetningen i IKT-industrien vokst med 8,4 prosent i løpende priser siden 1995.

OECDs avgrensing

IKT-sektoren er her definert med utgangspunkt i en anbefaling fra OECD. I samråd med de øvrige nordiske land har vi imidlertid brukt en litt mer presis avgrensing enn den OECD bruker på området engroshandel med IKT. Hvis vi legger den internasjonale definisjonen til grunn, vil IKT-sektoren i 1999 ha en omsetning på 220 milliarder kroner. Det utgjør en andel på 8,3 prosent i forhold til samlet økonomi og 10,5 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig forvaltning. Med denne definisjonen får man imidlertid med virksomhet innen engroshandel som har lite med IKT å gjøre (se Om statistikken).

All omsetning i denne artikkelen er regnet eksklusive merverdiavgift.