Patenter, design og varemerker, 2014

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Færre internasjonale patentsøknader videreføres

Det er videreførte internasjonale søknader som bidrar til nedgangen fra 2013 til 2014. Antall norske søkere ligger omtrent på samme nivå. Vel tre fjerdedeler av de norske søknadene kom fra foretak. Medlemskapet i EPO har som ventet ført til en drastisk nedgang i videreførte internasjonale patentsøknader til Patentstyret gjennom PCT-systemet.

I 2014 var det 1218 designsøknader. Det er med dette færre søknader som gjelder design enn det er patentsøknader. Dette gjelder spesielt søknader fra norske aktører. Totalt sett har det vært en svak økning i antall designsøknader de siste årene, men internasjonale søknader utgjør en klart større andel.

Varemerkeregistrering varierer fra år til år

Det var et langt større antall søknader om registrering av varemerke: i alt 15 500 i 2014. Nivået har økt fra 2010, men det har vært noe ujevn utvikling fra år til år. Også fordelingen mellom norske og utenlandske søkere har variert i perioden.

Flest patentsøknader gjelder bygg/anlegg og termodynamikk

Patenter og patentsøknader kan fordeles etter ulike klassifiseringer. En internasjonal klassifisering IPC til bruk ved patentmyndighetenes søknadsbehandling tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). Den største gruppen søknader gjelder teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk, hvor størsteparten av søknadene er relatert til utvinning av olje og gass. IPC-systemet gir imidlertid ikke entydig informasjon om søkerens virksomhetsområde.

Søknadsaktiviteten varierer fra bransje til bransje

Patentering er ulikt utbredt i næringslivet og er avhengig av bransje. Nasjonale patentsøknader i perioden 1990-2014 er derfor koblet mot andre datakilder med informasjon om foretakenes næring og størrelse. Materialet viser at det i enkelte bransjer er forholdsvis stor grad av patentering, mens dette i andre bransjer er totalt fraværende. I absolutte tall er patentering klart mest utbredt i Teknisk konsulentvirksomhet. De øvrige næringene med betydelig patentvirksomhet er en blanding av enkelte industri- og tjenesteytende næringer. Figur 3 viser de næringene med flest patentsøknader i femårsperioden 2010-2014.

Næringsmiddelindustrien søker merkevarebeskyttelse

Det er forskjellig struktur hvis vi undersøker hvilke næringer det er som søker henholdsvis patent-, design- og varemerkerettigheter. Når det gjelder varemerke og design, ser vi noe overlapping av næringer ved at søknader om beskyttelse er mest utbredt i handelen, særlig agentur- og engroshandel, men også detaljhandel. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, som også er store søkergrupper når det gjelder patent. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår. Fra IT-tjeneste-bransjen kommer det også en del varemerkesøknader. Designrettigheter søkes både av handelsnæringer og av tekniske områder samt annen industri.

Flest store foretak blant patentsøkerne

Søknadene kan også brytes ned etter foretakenes størrelse. Ser vi nærmere på patenter, har fordelingen delvis trekk av en U-form: Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak med færre enn 10 sysselsatte eller svært store foretak med flere enn 200 sysselsatte. Foretak med uoppgitt sysselsetting er vanligvis mindre foretak. Sett i forhold til totalt antall foretak er det relativt sett likevel størst patentering blant store foretak. Av figur 4 ser vi også at store foretak i gjennomsnitt har flere patentsøknader enn små foretak.

Mindre vanlig at store foretak søker designbeskyttelse

Dette forholdet gjelder ikke på samme måte for design- og varemerkesøknader. Antall søknader per store foretak er langt mindre for varemerker, og spesielt design, enn for patenter. Andelen av designsøknadene som kom fra svært store foretak, lå på bare 5 prosent, og for varemerkeregistreringers vedkommende på 13 prosent.

USA størst på det europeiske markedet

Direkte europeiske patentsøknader via EPO og patentsøknader fra andre land rettet mot det europeiske markedet har hatt en svak, men jevn, stigning de siste fire årene, og antallet i 2014 var større enn i toppåret 2010.

USA er det dominerende landet på det europeiske markedet og står for 24 prosent av alle søknader. Japan er også langt fremme med en andel på 15 prosent. Kina er det landet som har hatt klart størst vekst i antall patentsøknader: mer enn en fordobling siden 2010. Sør-Korea har riktignok flere patentsøknader enn Kina, men veksten har vært svakere. Av de europeiske landene er Tyskland svært dominerende og står bak 17 prosent av alle patentsøknader. Et beskjedent antall patentsøknader kommer fra Norden: Sverige er det ledende landet med en andel på 2,5 prosent av det europeiske markedet. Norge har langt færre patentsøknader enn både Sverige, Finland og Danmark.