Patenter, design og varemerker, 2015

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for forskning og utvikling og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel noen forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Flere ønsker å patentere

Den største økningen i antall patentsøknader skyldes internasjonale søkere som i 2015 sto for 36 prosent av det totale antallet søknader. Denne andelen var langt større før Norge ble med i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) i 2008. Før dette året utgjorde disse omtrent tre fjerdedeler av alle mottatte søknader. Den nye ordningen har medført at langt flere internasjonale søkere bruker PCT-systemet i stedet for å søke direkte til Patentstyret.

Det har også vært flere søknader fra norske søkere i 2015. Tre fjerdedeler av de nasjonale søknadene kommer fra foretak, mens resten er sendt av personer med eller uten et registrert foretak.

Også flere søkte om varemerke

Antall varemerkesøknader vokste 7,5 prosent i 2015. Veksten kom primært fra internasjonale søkere som velger å validere sitt varemerke i Norge via Madridprotokollen, men også norske søkere bidro til veksten.

Foretakene i Norge sto for omtrent 22 prosent av alle søknadene i 2015.

Designsøknader

Det var 1 214 søknader for designbeskyttelse i 2015, marginalt lavere enn året før. Tallene viser at antall søknader direkte til Patentstyret har gått ned både fra norske og utenlandske søkere. Antallet internasjonale søkere som har valgt å søke om designregistrering i Norge via Haag-systemet, har imidlertid økt med 11 prosent i 2015.

Fortsatt stor patentaktivitet innenfor bygg/anlegg og termodynamikk

Patentstyret bruker den internasjonale klassifiseringen IPC til å fordele patenter og patentsøknader. Klassifiseringen tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). I likhet med 2014 har den største gruppen søknader i 2015 vært for teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk, hvor størsteparten av søknadene er relatert til utvinning av olje og gass.

Store foretak satser mest på patenter

Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak med færre enn 10 sysselsatte eller svært store foretak med flere enn 200 sysselsatte. Hvert store foretak sendte i gjennomsnitt flere patentsøknader enn hvert mindre foretak.

Store foretak hadde i gjennomsnitt 4,8 søknader per foretak, mens små foretak hadde gjennomgående 1,4 søknader.

Små foretak sikter på designbeskyttelse

Tall for 2015 viser at de som søker mest om designbeskyttelse, er små foretak med opp til 10 ansatte. Blant disse er flere personer som driver sin egen virksomhet og har et enkeltpersonforetak. De små foretakene sto bak 37 prosent av alle søknader for 2015, mens de store foretakene med minst 200 sysselsatte sto for kun 6 prosent.

Hvem i næringslivet søkte mest i 2015?

De nasjonale søknadene er blitt koblet mot SSBs datakilder som inneholder informasjon om foretakenes sysselsetting og næring. Resultatene viser blant annet hvordan søknadsaktivitet varierer avhengig av bransjetilhørighet. Tallene for 2015 indikerer at de fleste patentsøknadene kommer fra næringene: tekniske konsulenter, maskinindustri, tjenester knyttet til olje og gass samt agentur- og engroshandel. Til sammen sto de for 44 prosent av alle patentsøknadene i 2015.

Når det gjelder varemerke og design, er det en tendens til overlapping mellom næringer. Søknader om beskyttelse er mest utbredt i handelen, særlig agentur- og engroshandel, men også detaljhandel. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, som også er store søkergrupper når det gjelder patent. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men har få patentsøknader. Fra IKT-tjeneste-bransjen kom det også en del varemerkesøknader. Designrettigheter ble søkt både av foretak innen handelsnæringer og tekniske områder samt metallvareindustri.