Aksjeselskaper i informasjonssektoren, 2003

Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene består av salgsinntekter og andre driftsinntekter. Driftskostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. Driftsresultatet fremkommer som differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.

Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet:

• Driftsmarginen viser forholdet mellom driftsresultatet og driftsinntektene.
• Resultatgraden viser forholdet mellom resultat før skattekostnad og driftsinntektene.
• Totalkapitallrentabiliteten måler avkastningen på investert totalkapital.
• Egenkapitalrentabiliteten måler avkastningen på egenkapitalen.
• Totalkapitalens omløpshastighet gir uttrykk for hvor mange ganger totalkapitalen omsettes pr. år. Dette kan være et mål på hvor godt den kapitalen som er bundet i foretaket blir utnyttet eller hvor kapitalintensiv næringen er.
• Egenkapitalandelen gir uttrykk for foretakenes soliditet, det vil si evnen til å tåle tilbakeslag og tap.
• Likviditetsgraden viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Tallet gir et uttrykk for bedriftens evne til å betale sine forpliktelser.

Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og Innholdssektoren. IKT-sektoren er avgrenset med utgangspunkt i en definisjon anbefalt av OECD. Innholdssektoren er basert på en nasjonal avgrensning siden det ikke eksisterer en omforent internasjonal avgrensning. Grunnleggende definisjoner er imidlertid hentet fra notater som er publisert av FN og OECD. Det er også tatt hensyn til innspill fra nasjonale brukere av statistikken. Denne avgrensningen av innholdssektoren må ses på som foreløpig i påvente av en internasjonal avgrensning. Den vil antakelig foreligge i 2007 i forbindelse med revisjonen av næringsstandarden.

Statistikken for innformasjonssektoren omfatter alle aksjeselskap innen følgende næringsgrupper i Standard for næringsgruppering (SN02).

IKT-sektoren

IKT-industri

• 3001 Produksjon av kontormaskiner
• 3002 Produksjon av datamaskiner og annet databehandlingsutstyr
• 3130 Produksjon av isolert ledning og kabel
• 3210 Produksjon av elektrorør og elektroniske komponenter
• 3220 Produksjon av radio- og fjernsynssendere mv.
• 3230 Produksjon av radio- og fjernsynsmottakere mv.
• 3320 Produksjon av måle- og kontrollinstrumenter og utstyr
• 3330 Produksjon av industrielle prosesstyringsanlegg

IKT-varehandel

• 51433 Engroshandel med radio og fjernsyn
• 51434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater
• 51840 Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare.
• 51860 Engroshandel med elektroniske komponenter.
• 52485 Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr

Telekommunikasjon

• 6420 Telekommunikasjoner

IKT-konsulentvirksomhet

• 7210 Konsulentvirksomhet maskinvare
• 7221 Utvikling av standard programvare
• 7222 Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare
• 7230 Databehandling
• 7240 Drift av databaser
• 7250 Vedlikehold og reparasjon av kontor og datamaskiner
• 7260 Annen databehandling
• 7133 Utleie av kontormaskiner mv. er også tatt med i IKT-næringen. Denne (lille) gruppen er her regnet med under Databehandling.

Innholdssektoren

Forlagsvirksomhet

• 2211 Forlegging av bøker
• 2212 Forlegging av aviser
• 2213 Forlegging av blader og tidsskrifter
• 2214 Forlegging av lydopptak
• 2215 Forlagsvirksomhet ellers

Informasjonstjenester

• 7440 Annonse- og reklamevirksomhet
• 9240 Nyhetsbyråer

Radio og fjernsyn

• 9220 Radio og fjernsyn

Film og video

• 9211 Film- og videoproduksjon
• 9212 Distribusjon av film og video
• 9213 Filmframvisning

Avgrensningen av IKT-sektoren i OECD og Norge
Denne norske avgrensingen er på noen punkter litt mer finmasket enn den internasjonale definisjonen.

Hele næringsgruppen 5143 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter er tatt med i OECDs definisjon. I den norske avgrensingen har vi valgt å holde følgende næringsgrupper utenfor:

• 51431 Engroshandel med belysningsutstyr
• 51432 Engroshandel med elektriske husholdningsapparater

På den annen side er det valgt å ta med næringsgruppen 52485 Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Denne næringsgruppen er ikke med i OECDs definisjon. For de andre næringsområdene følges OECDs definisjon direkte.

OECDs definisjon er bundet til den internasjonale næringsgrupperingen. Denne er samordnet bare ned til 4. siffer. Norge (og de fleste andre land) anvender imidlertid også et mer detaljert 5. siffer i sine nasjonale næringsgrupperinger. Det er dette som gir grunnlag for mer detaljerte nasjonale definisjoner. Også de andre nordiske landene bruker en mer finmasket avgrensing av IKT-sektoren til nasjonale formål. Den norske avgrensingen er så langt det er mulig samordnet med de andre nordiske land.

Avgrensning av Innholdssektoren
Innhold kan forstås som tekst, lyd, bilde eller en kombinasjon/serie av disse som er beregnet for massedistribusjon. For å distribuere innholdet må det kombineres med et medium. Dette kan være både papir- og elektronisk baserte medier (f.eks. bøker, aviser, radio, tv, internett...). Det er kombinasjonen av innhold og medium som skaper et innholdsprodukt som er tilgjengelig for allmennheten. På bakgrunn av dette kan man avlede følgende definisjon på et innholdsprodukt:

• Et innholdsprodukt er innhold med et organisert budskap beregnet for mennesker, som blir gjort tilgjengelig ved hjelp av et kommunikasjonsmedium. Det er beregnet på å bli publisert og distribuert til allmennheten.

Denne definisjon kan videre benyttes til å definere en innholdsnæring:

• En næring som primært er engasjert i publisering og/eller distribusjon av innholdsprodukter kan defineres som en innholdsnæring.

Innholdssektoren består av de næringer i gjeldende næringsstandard som tilfredstiller definisjonen på en innholdsnæring. Det har vært et ønske fra brukerne av statistikken at den skal kunne skille mellom publisering av innhold ved hjelp av "nye" og "gamle" medier. Siden den gjeldende næringsstandarden ikke gir rom for en slik detaljeringsgrad har det ikke vært mulig å tilfredstille dette ønsket.

Svakheter ved avgrensningene
Avgrensingene av IKT-sektoren og Innholdssektoren blir grove når de defineres med utgangspunkt i hele næringsgrupper og ikke på grunnlag av enkeltforetak. På den ene siden vil en del foretak som faller innenfor definisjonen reelt sett ikke drive relevant virksomhet. På den andre siden vil en del relevante foretak falle utenfor definisjonene. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre andre og mer presise definisjonsprinsipper i den offisielle statistikken. I tillegg er det virksomhet innenfor IKT-sektoren som i henhold til definisjonene på en innholdsnæring skulle vært plassert i innholdssektoren. Dette gjelder spesielt næring 72.4 (Databasetjenester) og deler av 64.2 (Telekommunikasjoner) og 72.2 (Konsulentvirksomhet tilknyttet system og programvare). Siden disse næringene inneholder en blanding av IKT-virksomhet og Innholdsvirksomhet, har vi valgt å la de forbli i IKT-sektoren av hensyn til kontinuitet og sammenlignbarhet med internasjonal statistikk for IKT-sektoren.

Næringsgruppering
Næringskodingen av foretak og bedrifter i IKT-sektoren og Innholdssektoren kan være vanskelig. Mange nye foretak er blitt etablert innenfor IKT-sektoren de seneste årene og mange bestående foretak har endret sin virksomhet i retning IKT-området. Samtidig har en del IKT-foretak endret sin virksomhet i retning innholdssektoren (betegnes ofte som konvergens). Virksomheter kan endres fort og ofte. På en del av de nye virksomhetsområdene er Næringsstandarden ikke godt egnet for entydig gruppering. Derfor kan det være spesielt vanskelig å fremskaffe og opprettholde riktige næringskoder på foretakene innen IKT-sektoren og innholdssektoren. SSB arbeider imidlertid løpende med å sikre kvaliteten i næringskodingen - og er spesielt oppmerksom på dette området.