Fra kjerre- til motorvei

Ved inngangen til 2000 hadde Norge 757 veitunneler på riksveinettet og 147 tunneler på fylkesveinettet. Siden 1992 har antallet riksveitunneler økt med 22 prosent. Over en fjerdedel av tunnelene ligger i Hordaland, og fylket har flest i landet. Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Rogaland har til sammen to tredeler av alle tunnelene på riksveinettet. Gjennomsnittlig lengde på norske tunneler er 843 meter, og samlet lengde er 638 km.

Med sine mange fjorder, sund og øyer har Norge lange tradisjoner for å bruke ferge som transportmiddel, men de siste årene har fergesambandene vært på vikende front. Fergenes toppår var i 1978 da landet hadde 174 samband; antallet hadde mer enn fordoblet seg på bare få tiår fra 78 fergesamband i 1951. Ved utgangen av 1999 var tallet sunket til 135. Mange av sambandene som har blitt lagt ned, har vært sterkt trafikkerte. Fra 1990 til 1999 sank antall passasjerer fra 48,3 til 37,4 millioner, eller med snaut 23 prosent. Antall transporterte biler gikk i samme tidsrommet ned med 10 prosent, fra 18,6 millioner biler til 16,7. Nå er det imidlertid mye som tyder på at det er slutt på de store vegprosjektene hvor fergesamband erstattes med fast forbindelse. Hvis hovedtrekkene i Nasjonal transportplan blir vedtatt i Stortinget, vil det bli betydelig færre slike utbyggingsprosjekter framover enn det har vært i 90-årene.

Store forskjeller mellom fylkene

Ved utgangen av 1999 var den samlede lengden av det offentlige veinettet 90 880 kilometer. Av dette var 29 prosent riksveier, 30 prosent fylkesveier og 41 prosent kommunale veier. Det er få motorveier: Av de 26 705 kilometerne med riksvei, utgjorde motorvei klasse A en halv prosent (144 km) og klasse B snaut 2 prosent (445 kilometer). Foruten de offentlige veiene finnes det om lag 46 000 kilometer helårs skogsbilveier. Lengden av de private veiene er anslått til om lag 73 000 kilometer. Det var 2 800 km gang- og sykkelveier langs riksvei, en økning på vel 800 km siden 1990.

Biltettheten er langt større i dag enn tidligere, selv om det bare har vært moderat økning på 1990-tallet. Ved utgangen av 1999 var det i gjennomsnitt 33 meter offentlig vei til disposisjon pr. registrert motorkjøretøy, mot 716 m i 1930 og 309 m i 1950. Mens det i Finnmark var 83 meter vei til disposisjon pr. Finnmark-registrert bil, var tallet i Oslo bare vel 5 m. Det offentlige veinettet utgjorde 281 m vei pr. km² landareal. Det er store forskjeller mellom fylkene. Samlet veilengde i Oslo er 2 877 m vei pr. km² mot 87 i Finnmark.

De første offisielle oversiktene over lengden av det offentlige veinettet er fra 1840. Da var det om lag 15 000 kilometer vei i Norge. Det er imidlertid foretatt uoffisielle beregninger tilbake til 1800 som viser at veinettet da var på vel 11 000 kilometer. Hovedveinettet, som omtrent tilsvarer dagens riks- og fylkesveier, utgjorde i 1840 5 700 kilometer. Bygdeveiene, eller de kommunale veiene, utgjorde 9 600 kilometer.

Da de første bilene ble registrert i Norge i 1900, var lengden av det offentlige veinettet nesten doblet, til vel 28 000 kilometer, mens det i 1950 var økt til nesten 45 000 kilometer. Som det går fram av figuren, har det vært en jamn tilvekst av det offentlige veinettet i hele perioden fra 1840 og fram til i dag, med unntak av i 1960-1970. Økningen for denne perioden kan forklares med at gatenettet i byene kom med i statistikken fra 1965. I de senere årene er det de kommunale veiene som har økt i lengde, mens det har vært liten økning for riks- og fylkesveiene.

Storstilt utbygging av bruer på 1960- og 1970-tallet

Kravene til veienes standard før bilen gjorde sitt inntog var noe annerledes enn i dag. Det var for eksempel ikke bestemmelser om maksimal stigning, og mellom 10 og 20 prosents stigning var ikke uvanlig. På hovedveien over Dovre var det en stigning på hele 40 prosent i enkelte partier, som f.eks. på Vårstigen mellom Drivstua og Kongsvoll. Økende biltrafikk stilte større krav til veiene. Men fram til 1940 var de fleste veiene som ble bygd fortsatt smale grusveier på 3,6 til 4 meters bredde, med unntak av innfartsveiene til de største byene som kunne være mellom 5 og 6 meter brede.

At veiene heller ikke var tilpasset tungtrafikk skapte etter hvert problemer for en effektiv transport. Så sent som mot slutten av 1950-tallet var det tillatte akseltrykket på veiene fortsatt bare 2 tonn, selv om totalvekten på bilene stadig hadde økt. En årsak til dette var dårlig standard på mange av bruene. Etter å ha gjennomført en storstilt ombygging av bruer på andre halvdel av 1960- og 1970-tallet hadde tilnærmet hele riksveinettet 8 tonn akseltrykk ved inngangen til 1980-tallet. De første riksveiene med 10 tonns akseltrykk kom i 1971. Ved utgangen av 1999 hadde 95 prosent av riksveinettet tillatt akseltrykk på 10 tonn.

At det ikke er lett å bygge veier i Norge kan illustreres med antallet bruer. Ved utgangen av 1998 var det registrert 9 209 bruer i tilknytning til riksveinettet, eller ei bru for knapt hver 3 km riksvei. Det var 5 747 bruer i tilknytning til fylkesveinettet. Den totale lengden for riksveibruene var 242 km og gjennomsnittsalderen var 27,8 år. Det er flest riksveibruer i Hordaland. 895, eller 9,7 prosent, av bruene finnes i dette fylket. Drammensbrua er den lengste med sine 1 892 meter.

Med bilens inntog ble det også stilt høyere krav til dekketype, og på veier med stor trafikk ble det i løpet av 1920-årene lagt fast dekke på noen veier. Ved utbruddet av den andre verdenskrigen hadde likevel bare 3,8 prosent av veiene fast dekke. Det var særlig i 1970-årene at leggingen av fast dekke skjøt fart, da oljegrus ble tatt i bruk. I 1980 var andelen fast dekke på riksveiene kommet opp i 84 prosent. Ved utgangen av 1999 har 99 prosent av riksveiene og 78 prosent av fylkesveiene fast dekke.

 

Tabeller:

• Offentlige veier etter veitype. 1840-1999

Kilder:

• Dag Bjørnland (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989
• Statistisk sentralbyrå (2000): Naturressurser og miljø 2000, SA nr. 34
• Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994, NOS C 188
• Statistisk sentralbyrå (1992): Samferdselsstatistikk 1990, NOS B 977
• Statens vegvesen Vegdirektoratet (1999): Fakta om bruer 1999, Håndbok 187
• Statens vegvesen Vegdirektoratet (2000): Data om tunneler på riks- og fylkesveier, TTS - 9 - 2000
• Statens vegvesen Vegdirektoratet (2000): Våre veger, nr. 5, 2000.
• Opplysningsrådet for veitrafikken AS (2000): Bil og vei 2000