Godstransport med lastebil, 4. kvartal 2018

For godstransport med norske lastebiler:

Kommune er laveste pliktige rapporteringsnivå ved lasting eller lossing i Norge. Mange oppgavegivere rapporterer også postnummer eller poststed. Landsdel (NUTS II) er laveste pliktige rapporteringsnivå ved lasting eller lossing i utlandet innenfor EU/EØS-området. Mange oppgavegivere rapporterer også postnummer eller poststed i utlandet. Land er laveste rapporteringsnivå ved lasting eller lossing i utlandet utenfor EU/EØS-området. Normalt er landsdel laveste publiseringsnivå for nasjonale turer og land laveste publiseringsnivå for internasjonale turer for kvartalsstatistikken. For årlige data er fylke laveste publiseringsnivå.

For godstransport med lastebil over grensen og godstransport med utenlandske lastebiler: Land.

For godstransport med norske lastebiler: Kvartalsvis. EUs krav er at statistikken skal publiseres innen fem måneder etter kvartalets utløp.

For godstransport med lastebil over grensen: Statistikken publiseres normalt 5-6 uker etter kvartalets utløp.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Årlig. Statistikken publiseres i oktober året etter statistikkåret.

For godstransport med norske lastebiler: Data rapporteres kvartalsvis til EUs statistiske kontor, Eurostat.

For godstransport med lastebil over grensen: Det er ikke krav om å rapportere dataene internasjonalt.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Statistikken er basert på data som de ulike landene har rapportert til EUs statistiske kontor, Eurostat.

For godstransport med norske lastebiler: Data langtidslagres på SAS- og txt-filer på LINUX.

For godstransport med lastebil over grensen: Produksjonsdata lagres som SAS- og ASCII-format på LINUX.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Produksjonsdata blir lagret som SAS- og txt-filer på LINUX.

For godstransport med norske lastebiler: Formålet med undersøkelsen er å beskrive de norskregistrerte godsbilenes (nyttelast 3,5 tonn og over) transportytelser, og bidra til å kartlegge transportmønsteret i Norge og utlandet.

Den første nasjonale undersøkelsen av lastebiltransportene ble gjennomført i 1954. Den neste ble utført i 1963, og siden hvert 5. år til og med 1988. Fra og med 1993 ble undersøkelsen kvartalsvis. Den internasjonale undersøkelsen startet opp i 1996, og ble gjennomført etter det samme opplegget frem til og med 4. kvartal 2002. Fra og med 1. kvartal 2003 ble den nasjonale og den internasjonale undersøkelsen slått sammen til én undersøkelse med felles skjema. Fra og med 1. kvartal 2016 ble skjemaet betydelig endret, i og med at undersøkelsen ble lagt om til å benytte den offentlige innrapporteringskanalen Altinn. Oppgavegiverne fikk fra samme tidspunkt ikke lenger tilgang til papirskjema.

For godstransport med lastebil over grensen: Formålet er å kartlegge de ulike lands trafikk med lastebil over grensen.

En statistikk som viste fordelingen av grensepasseringer for gods transportert på vei etter nasjonalitet på bilen ble etablert allerede i 1961. Denne statistikken bygget på månedlige oppgaver fra Tollvesenet. Denne datainnsamlingen ble avsluttet etter 2002.

I 2007 ble statistikken startet opp på nytt, og da med grunnlag i SSBs utenrikshandelsstatistikk. Det blir gitt tall tilbake til år 2000.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Formålet er å beskrive utenlandskregistrerte bilers transportytelser i forbindelse med transporter til, fra og i Norge.

Statistikken ble første gang utarbeidet i 2009, da med tall for årene 2000-2008

Statistikken er basert på lastebilundersøkelser i alle EU/EØS-landene.

For godstransport med norske og utenlandske lastebiler: Statistikken benyttes først og fremst av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner (TØI, SINTEF, Vegdirektoratet mv.) i arbeidet med transportplanlegging og i transportmodeller. Transportbedrifter, transportplanleggere og konsulentselskaper er også viktige brukergrupper, samt bransjeorganisasjoner. Internt i SSB inngår materialet i beregningene av innenlandske transportytelser. Internasjonalt brukes dataene av blant annet EUs statistiske kontor, Eurostat.

For godstransport med lastebil over grensen: Statistikken benyttes av transportmyndigheter og transportnæringen til transportplanlegging. Bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner er også viktige brukere. Statistikken belyser blant annet norske bilers markedsandel i konkurranse med utenlandske vogntog, og gir viktig bidrag i diskusjonene om lastebilnæringens rammevilkår.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Data fra undersøkelsen Godstransport med norske lastebiler brukes i statistikken Innenlandske transportytelser. Statistikken er en utvalgsundersøkelse som kun dekker norskregistrerte lastebiler med nyttelast på 3,5 tonn og over, og inntil 35 tonn i totalvekt. Transportmengde oppgis i bruttovekt. Gods transportert med lastebil på ferje er inkludert.

 For godstransport med lastebil over grensen: Utenrikshandelstatistikken gir import og eksport med alle transportmidler. Der publiseres tallene i nettovekt (uten emballasje). Denne statistikken revideres fram til april året etter, mens statistikken over godstransport med lastebil over grensen er et situasjonsuttak fra de foreløpige datafilene.

Godstransport med lastebil over grensen er en spesialvariant basert på utenrikshandelsdataene og viser transportert mengde over den delen av Norges grense som kan passeres på vei. Statistikken omfatter lastebiler av alle nasjonaliteter, ikke bare EU-land.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Den norske Lastebilundersøkelsen viser norske lastebilers transport innenlands og utenlands. For å danne seg et bilde av all lastebiltransport til, fra og i Norge kan tall fra disse to statistikkene slås sammen.

For godstransport med norske lastebiler: Statistikklovens §§ 10, 20.

For godstransport med lastebil over grensen: Statistikkloven §§ 10, 20.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Ikke relevant.

For godstransport med norske lastebiler:

Statistikken utarbeides og rapporteres til Eurostat i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 70/2012 om statistiske oppgaver over godstransport på vei endret ved forordning (EU) nr. 517/2013.  

Andre relevante forordninger for området:

•          Kommisjonsforordning (EU) nr. 2163/2001 om tekniske regler for overføring av statistiske opplysninger om godstransport på vei endret ved forordning (EU) nr. 973/2007.

•          Kommisjonsforordning (EU) nr. 642/2004 om krav til nøyaktighet for data

•          Kommisjonsforordning (EU) nr. 1304/2007 om endring av tidligere rådsdirektiv og forordninger for å innføre NST 2007 som eneste nomenklatur for transport av gods innen utvalgte transportmåter

•          Rådsforordning (EU) nr. 223/2009 om europeisk statistikk. Kommisjonsforordning (EU) nr. 6/2003 endret ved forordning (EU) nr. 202/2010 om formidling av statistikker om godstrafikk på vei. 

Undersøkelsen gjennomføres etter anbefalinger fra Eurostat: Road freight transport methodology.

For godstransport med lastebil over grensen: Ikke relevant her.

Dataene hentes fra utenrikshandelsstatistikken, som har egen hjemmel. 

For godstransport med utenlandske lastebiler: Dataene mottas fra Eurostat.

For godstransport med norske lastebiler: Populasjon for undersøkelsen består av norskregistrerte lastebiler i kjøretøygrupper fra 320 til 381 fra Statens vegvesens motorvognregister, med nyttelast 3,5 tonn og over, inntil 35 tonn i totalvekt og alder mindre enn 30 år. Kjøretøy som det ikke er mulig å tildele organisasjonsnummer for eier, tas ut av populasjonen før utvalget trekkes. Den totale populasjonen består av i underkant av 35 000 godsbiler.

For godstransport med lastebil over grensen: Statistikken omfatter varer som er fraktet inn i eller ut av Norge på lastebil på vei. Varer fraktet med lastebil på ferje er ikke inkludert. For oversiktens skyld er det imidlertid gitt totaltall for omfanget av transport med bil og/eller henger på ferje, men da ikke fordelt på nasjonalitet på kjøretøyet.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Statistikken omfatter transport utført med lastebiler registrert i EU/EØS-landene og enkelte kandidatland på turer til, fra og i Norge. Antall land som omfattes av statistikken har økt fra år til år. Se oversikten under:

Merk at tilbakelagt distanse og transportarbeid omfatter hele transportlengden selv om deler av den ble tilbakelagt i utlandet.

For godstransport med norske lastebiler: Hovedkilden for lastebilundersøkelsen er kvartalsvise representative utvalgsundersøkelser basert på skjemadata. Fra motorvognregisteret til Statens vegvesen blir det dessuten hentet ut tekniske opplysninger om bilene, som blir koblet med skjemaopplysningene. Motorvognregisteret brukes også til å finne nyttelast på hengere som er benyttet i transporten.

Fra 3. kvartal 2015 er utvalgsplanen lagt om. Hovedårsaken til at utvalgsplanen ble lagt om var at Statens vegvesens register over fellesskapstillatelser ble lagt ned. Dette hadde vært en viktig kilde for å identifisere biler som ble antatt brukt utenlands. Videre hadde det lenge vært et ønske om redusereoppgavebyrden for store foretak med mange biler, for å få spre oppgavebelastningen bedre. Samtidig ble kjørelengdedata, innhentet fra kjøretøykontrollene (PKK-data), forbedret og benyttet til å etablere den nye utvalgsplanen. Disse måleravlesingsdataene oppdateres hvert kvartal for lastebilene i målgruppen.

I desember 2017 ble det foretatt en mindre justering i utvalgsdesignen, med formål å trekke ut flere biler som brukes til utenlandskjøring.

Utvalgstrekkingen gjøres i to trinn.

Trinn 1: Utvalg av foretak som driver med godstransport.

Trinn 2: Utvalg av lastebiler innenfor de utvalgte foretakene.

Lastebilene fordeles på 16 stratum, basert på årlige kjørelengder (fire grupper) og kjøretøyklasse som avledes av kjøretøygruppe (fire klasser).

Fra 1. kvartal 2018 ble fordelingen endret til 12 stratum: tre grupper basert på årlige kjørelengder og fire grupper basert på kjøretøygruppe. To grupper basert på årlige kjørelengder ble slått sammen, fordi det var nesten ingen lastebil med ukjent kjørelengde. 

Hvert kvartal trekkes det ut om lag 1 900 lastebiler for å delta i undersøkelsen. 

For godstransport med lastebil over grensen: De nye rutinene som ble startet opp i 2007 henter data fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Denne er basert på administrative oppgaver innhentet fra tollvesenet. For mer informasjon om utenrikshandelsstatistikken, se emnesiden for Utenrikshandel.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Statistikken er basert på resultatene fra EØS-landenes Lastebilundersøkelser. Disse undersøkelsene utføres som utvalgstellinger i de enkelte land, og utvalgsplan og beregningsopplegg vil variere noe fra land til land. Eurostats anbefaling for gjennomføring av undersøkelsene og utarbeiding av statistikken finnes i manualen Road freight transport methodology. Eurostat har utarbeidet en oversikt over de enkelte lands metodemessige tilpasninger: Methodologies used in surveys on road freight transport in member states and candidate countries.

For godstransport med norske lastebiler: Fra 1. kvartal 2016 rapporteres opplysningene kun elektronisk over Internett via innrapporteringskanalen Altinn. Fra 4. kvartal 2016 går alle brev og meldinger også elektronisk. 

Skjemaene sendes ut hver uke gjennom hele året, om lag 140 skjema i uka. Svarfristen er tre uker etter undersøkelsesukens utløp.

Det er lagt inn mange kontroller i skjemaet, som skal redusere omfanget av feilrapporteringer.

Etter mottak av skjemaene blir dataene underlagt matematiske og logiske kontroller. Det tas kontakt med oppgavegiver ved frafall av enkeltopplysninger eller ved andre feil av betydning. Enkelte manglende svar estimeres ved bruk av opplysninger fra andre svar for samme variabel.

Oppblåsing av utvalget skjer i seks trinn. I det første trinnet beregnes utvalgsvekter basert på forholdet mellom antall kjøretøy i populasjonen og antall kjøretøy valgt i hvert kjøretøystratum. I det andre trinnet blir disse vektene justert ved hjelp av kjente populasjonstotaler i forskjellige delpopulasjoner hentet fra en oppdatert kjøretøypopulasjon.

I det tredje trinnet, blir kalibreringsvektene til de kjøretøyene som har kjørt i tellingsuka oppblåst til et sett faktorer, med utgangspunkt i en utvalgsbaserte kalibreringsmodell. Dette trinnet utføres for å kompensere for mangelen på informasjon fra kjøretøy som deltok i undersøkelsen, men ikke kjørte i løpet av rapporteringsperioden.

I det fjerde trinnet, gjøres det en ytterligere justering for å sikre konsistens mellom estimatene for transportert mengde fra den internasjonale delen av lastebilundersøkelsen og kvartalstall fra utenrikshandelsstatistikken for import og eksport. Denne justeringen gjøres for kjøretøy som utførte en internasjonal transport i rapporteringsuken.

I trinn fem blir utvalgsvektene for kjøretøyer som utfører kun nasjonal transport justert ytterligere for å sikre konsistens mellom utvalgsestimatene for disse kjøretøyene og tilhørende populasjonstotaler.

I det siste trinnet blir utvalgsvektene multiplisert med 13 for å få vekte opp resultatene fra en rapporteringsuke til kvartal. 

Fra og med 1. kvartal 2020 er estimeringsmetoden endret. Den nye metoden gir mer presise estimater, spesielt for transportmengde og transportarbeid. I tillegg brukes en  winsorization metode for å øke presisjonen enda mer.

Oppblåsingssvektene som brukes til å estimere lastebilstatistikken beregnes i flere trinn.

Først beregnes innledende vekter for hvert kjøretøy i utvalget. Disse vektene kalkuleres ved å dividere det totale antallet biler i den oppdaterte populasjonen med antall kjøretøy i utvalget i hvert kjøretøystratum. Disse vektene kan behandles som proxyvekter for designvektene som defineres som de inverse verdiene av trekkesannsynlighetene til kjøretøyene.

I det andre trinnet brukes en maskinlæringsalgoritme (random forest) til å forutsi kjøretøykilometer og transportmengde for alle kjøretøy i populasjonen.

På tredje trinn brukes en multiplum modell-kalibrering metode til å gjøre utvalgsestimater i samsvar med populasjonstotaler for et gitt variabelsett. Med kalibreringen blir den vektede summen av utvalgstotaler lik populasjonstotalene for hele populasjonen og/eller noen delpopulasjoner. Denne konsistensen oppnås for det totale antallet kjøretøy i kjøretøypopulasjonen, total import og eksport på nasjonalt nivå fra utenrikshandelsstatistikken, total spådd kjøretøylengde og transportmengde etter en del delpopulasjoner. Proxyvektene beregnet i trinn én brukes som innledende vekter i kalibreringen.

I det fjerde trinnet multipliseres kalibreringsvektene med noen faktorer for å kompensere for underrapportering av undersøkelsesvariabler. Disse faktorene beregnes ved hjelp av forholdet mellom gjennomsnittlig kjørelengde fra periodiske kjøretøykontroller og  estimert gjennomsnittlig kjørelengde fra lastebilundersøkelsen innen tre grupper basert på alderen til kjøretøyet og kjøretøytypen. De årlige lastebildataene for de fire siste årene brukes i beregningen. Ved beregning av tall for 2020 er de endelige faktorene gjennomsnittet av faktorene for perioden 2016-2019.

Ved siste trinn beregnes kvartalsvise oppblåsingsvekter ved å multiplisere de endelige vektene fra trinn fire med 13, for å vekte opp resultatene fra rapporteringsuke til kvartal.

Etter vektingen brukes en winsoriseringsmetode på de vektede verdiene for kjøretøylengde, transportmengde og transportarbeid for å øke presisjonen ytterligere.

Fra og med 1. kvartal 2016 ble det tatt i bruk et helt nytt spørreskjema basert på Altinn. Samtidig ble estimeringsrutinene gjort betydelig om og forbedret (se avsnittet om Editering og beregninger over). Denne endringen har til en viss grad ført til at sammenlikninger med tidligere kvartaler må gjøres med varsomhet og at hovedvariablene ikke direkte kan sammenliknes bakover i tid (tonn og tonnkm).

En endret måte å rapportere vareslag på, kan ha ført til forskjeller i vareslagsinndelingen. F.eks. kan det se ut til at det blir rapportert mindre på stykkgods og andre varer, som kan tyde på at denne gruppen i mindre grad enn før brukes som en diversepost.

Det kan også se ut som at det har skjedd en forskyvning fra egentransport til leietransport ved skjemaomleggingen, ved at andelen leietransport stort sett er noe høyere hvert kvartal både for tonn og tonnkm etter 1. kvartal 2016 enn tidligere. Det ble ikke foretatt noen endringer i definisjoner i forbindelse med innføringen av nytt skjema. Men generelle forbedringer i layout og kontroller, har ført til at flere besvarer spørsmålene. Følgelig har skjemaomleggingen bidratt til å heve kvaliteten på opplysningene om leie- og egentransport. Det har vært vurdert å bruke informasjon om transporttype fra det sentrale motorvognregisteret i stedet for innhenting via skjema. Tester har imidlertid vist at kvaliteten på registeropplysningene ikke er god nok for statistikkformål. Dessuten kan transporttype for enkeltoppdrag i en gitt rapporteringsuke være et annet enn det som er anført som hovedbruk ved nyregistrering eller omregistrering av et kjøretøy.

Fra og med 3. kvartal 2020 ble skjemaet oppdatert. Oppdateringen innebar ikke et brudd i tidsserien til statistikken, men forenklet rapporteringen gjennom omformuleringer av spørsmål, endringer i spørsmålenes rekkefølge og utvidet bruk av drop-down menyer.

For godstransport med lastebil over grensen:

For detaljert informasjon om datainnsamling, editering og beregninger av utenrikshandelsdataene, se emnesiden for Utenrikshandel.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Eurostat mottar hvert kvartal tre datafiler fra hvert av deltakerlandene. Disse filene er ekstrakter fra de enkelte landenes lastebilundersøkelser og inneholder spesifiserte variabler om kjøretøyene, turene og sendingene. Tall fra disse datafilene settes sammen i årsfiler som distribueres ut igjen til deltakerlandene.

I tillegg til de enkelte landenes rutiner for kontroll og revisjon, går alle data igjennom et omfattende system av feilkontroller i Eurostat. Når det oppdages absolutte feil, sendes beskjed til deltakerlandet som må rette opp i sine data og rapportere på nytt.

Ingen andre beregninger enn summering av resultatene fra de ulike landene.  

Det gjennomføres ingen sesongjustering av resultatene.

Bruk av innsamlede data skjer i samsvar med Statistikkloven.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Tall som er basert på færre enn 10 kjøretøy blir ikke offentliggjort.

For godstransport med norske lastebiler: Til tross for endringer i opplegg og gjennomføring, er det mulig å følge hovedtrekkene i utviklingen av lastebilenes transportytelser tilbake til 1963. I Historisk statistikk er det gitt noen hovedtall fra de tidligere periodiske 5-årlige tellingene. Kvartalsvis statistikk går tilbake til 1993.

Tabellene med resultater fra Lastebilundersøkelsene som ble publisert før 1. kvartal 2000, er ikke direkte sammenlignbare med tabellene som er publisert mellom 1. kvartal 2000 og 4. kvartal 2002. Årsaken er at gruppen med godsbiler med nyttelast mellom 1 og 3,5 tonn ikke lenger er med fra og med 1. kvartal 2000. Bortsett fra at de små lastebilene ikke lenger omfattes av tellingen, er resultatene sammenliknbare på kjøretøynivå. Det er publisert tabeller som viser transportomfanget for de kjøretøygruppene som ble tatt ut av undersøkelsen.

Fra og med 1. kvartal 2003 ble det metodiske opplegget for tellingen forbedret, samtidig som det ble laget nytt spørreskjema. Resultatene fra og med 2003 vil derfor ikke være direkte sammenliknbare med resultatene fra før 2003. Det er likevel antatt at bruddet ikke er større enn at hovedtrekkene i utviklingen av lastebilenes transportytelser kan følges over tid.

Fra og med 1. kvartal 2006 ble det metodiske opplegget for oppblåsing av tall for utenlandskjøring endret, ved at det foretas en kalibrering mot tall fra utenrikshandelsstatistikken for importert og eksportert godsmengde. Tall for internasjonale transporter fra og med 2006 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene fra før 2006.

Fra og med 1. kvartal 2007 ble utvalget redusert fra 2 400 til 1 800 biler per kvartal. Reduksjonen hadde stort sett kun betydning for internasjonalt stratum, som ble halvert fra 1 200 til 600 biler. Dette ble gjort etter at det ble innført en årlig kartlegging av hvilke biler som sannsynlig kommer til å bli brukt til utenlandskjøring hos foretak som har tillatelse til å drive utenlandstransport.

Fra og med 3. kvartal 2015 ble det laget et nytt stratifiseringsopplegg og ny utvalgsplan. Gjeldende metode er beskrevet i avsnittet om Utvalg over. Det er ikke antatt at denne endringen påvirker resultatene i særlig grad.

Fra og med 1. kvartal 2016 ble det tatt i bruk et helt nytt spørreskjema basert på Altinn. Samtidig ble estimeringsrutinene gjort betydelig om og forbedret (se avsnittet om Editering og beregninger over). Denne endringen har til en viss grad ført til at sammenlikninger med tidligere kvartaler må gjøres med varsomhet og at hovedvariablene ikke direkte kan sammenliknes bakover i tid (tonn og tonnkm).

En endret måte å rapportere vareslag på, kan ha ført til forskjeller i vareslagsinndelingen. F.eks. kan det se ut til at det blir rapportert mindre på stykkgods og andre varer, som kan tyde på at denne gruppen i mindre grad enn før brukes som en diversepost.

Det kan også se ut som at det har skjedd en forskyvning fra egentransport til leietransport ved skjemaomleggingen, ved at andelen leietransport stort sett er noe høyere hvert kvartal både for tonn og tonnkm etter 1. kvartal 2016 enn tidligere. Det ble ikke foretatt noen endringer i definisjoner i forbindelse med innføringen av nytt skjema. Men generelle forbedringer i layout og kontroller, har ført til at flere besvarer spørsmålene. Følgelig har skjemaomleggingen bidratt til å heve kvaliteten på opplysningene om leie- og egentransport. Det har vært vurdert å bruke informasjon om transporttype fra det sentrale motorvognregisteret i stedet for innhenting via skjema. Tester har imidlertid vist at kvaliteten på registeropplysningene ikke er god nok for statistikkformål. Dessuten kan transporttype for enkeltoppdrag i en gitt rapporteringsuke være et annet enn det som er anført som hovedbruk ved nyregistrering eller omregistrering av et kjøretøy.

Fra og med 1. kvartal 2018 ble stratifiseringsopplegget endret. Endringen er beskrevet i avsnittet om Utvalg over. Det er ikke antatt at denne endringen påvirker resultatene.

Fra og med 1. kvartal 2020 er estimeringsmetoden endret. Den nye metoden gir mer presise estimater, spesielt for transportmengde og transportarbeid. Endringene forutsetter ikke påvirkning på resultatene.

For godstransport med lastebil over grensen: Statistikken for årene 1961 til 2002 gir antall grensepasseringer og transportmengde (bruttovekt i tonn) etter tollsted og bilens registreringsland. Resultatene ble basert på en egen undersøkelse som ble gjennomført mot grensepasseringsstedene.

Fra 2007 (med tall tilbake til 2000) ble denne statistikken erstattet med data over import og eksport med lastebil basert på utenrikshandelsdata. Statistikken gir transportert mengde (bruttovekt i tonn) etter vareslag, varens opprinnelsesland, avsenderland og bestemmelsesland og bilens registreringsland.

Det er publisert tall for årene 2000-2002 både etter ny og gammel metodikk. Disse tallene er basert på ulike kilder og er derfor ikke sammenlignbare.

Fra og med 3. kvartal 2014 er en stor del av tømmereksporten som over en lengre periode feilaktig har vært registrert som lastebiltransport blitt flyttet til jernbane. Nye tall er oppdatert tilbake til 1. kvartal 2013. Det vil følgelig være brudd i statistikken mellom 4. kvartal 2012 og 1. kvartal 2013. Dette har først og fremst betydning for sammenliknbarheten ved eksport, både på totaltallet og på markedsandeler.

Som følge av skifte av varestandard til NST2007, vil tallene i de avsluttede statistikkbanktabellene avvike litt fra de nye tabellene. Dette skyldes i hovedsak endret opplegg for avrunding av tall.

For godstransport med utenlandske lastebiler: Antall land som er med i statistikken, har variert gjennom årene. Se egen tabell over for hvilke tall som kan sammenlignes.