21957_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/sthotell/aar-endelige
21957_om
statistikk
2013-06-06T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
false

Overnattings- og serveringsvirksomhet, strukturstatistikk, 2011, endelige tall

Varianter av statistikken:

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Overnattings- og serveringsvirksomhet, strukturstatistikk
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Eiere

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap med næringsinntekt større enn 100 000, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn.. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene over lønnstakere er alle arbeidsforhold i en bedrift i løpet av året, lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Omsetning - strukturstatistikk

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar 2002. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomheter i flere kommuner og fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Lønnstakere omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren, som har en ansettelseskontrakt og som mottar kompensasjon for utført arbeid i form av lønn, gasje, honorarer, gratiale, naturalytelser o.l. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fravær på grunn av militærtjeneste er holdt utenfor.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året. Fra og med 2015 er innhentingen av sysselsettingsdata endret. Ny kilde er A-ordningen, som er beskrevet under datakilder og utvalg, samt under sammenlignbarhet over tid

Driftsinntekter

Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter. Driftsinntektene omfatter bl.a. inntekt fra salg av varer og tjenester, offentlige tiilskudd, inntekt av utleie og gevinst ved salg av anleggsmidler.

Driftskostnader

Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.

Driftsmargin

Differansen mellom driftsinntekt og driftskostnader som andel av driftsinntekt. Uttrykkes i prosent.

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen bearbeiding i bedriften.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Bearbeidingsverdi (til faktorpriser)

Som bearbeidingsverdi regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Bruttoinvestering

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Anskaffelser omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv investeringsavgift. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Påkostninger på egne aktiva

Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Utgifter til avlønning av vikarer

Utgifter til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.).

 

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke (fylke kun på endelige tall).

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig.

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2016. Endelige tall publiseres normalt 16 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringen på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014. Endelige tall ble første gang publisert for deler av sektoren i 1998. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet følger Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Se regnskapsstatistikk for informasjon om årsregnskap for ikke-finansielle askjeselskaper i overnatting og serveringsnæringen.

Se også temasiden for Reiseliv for flere statistikker knyttet til reiseliv-området.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20ende desember 1996

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.2) og omfatter næringene:

55 Overnattingsvirksomhet

56 Serveringsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor denne næringen inngår i strukturstatistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for transport og lagring selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene som er nevnt over. Unntaket er enheter med næringskode 52.221 (Drift av havner og kaianlegg), hvor det er besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Sektorkoder

 

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning, for alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller rapporterer næringsoppgave inn elektronisk via Skattedirektoratet innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt forenklede skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemaene blir sendt elektronisk til ALTINN i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

 

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger

Næringsplasseringer
Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Det er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.

Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) tatt i bruk. Når det gjelder overnattings- og serveringsvirksomhet er den viktigste endringen sammenlignet med forrige næringsstandard er at overnattingsvirksomhet og serveringsvirksomhet nå er separate næringer på 2-siffernivå. Det er også foretatt enkelte andre oppsplittinger på mer detaljert nivå. For eksempel har drifts av vandrerhjem og ferieleiligheter, samt drift av campingplasser og turisthytter blitt skilt ut som egne næringershovedgruppe. Merk at årgangen 2008 også publiseres som siste årgang etter forrige næringsstandard (SN2002) i Statistikkbanken.

Se pkt 4.2 for informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjema ved optisk lesing, f.eks. at 1 tolkes som 7, eller feilvurderinger som gjør at korrekte tall vurderes som feilaktige, og rettes til et feil tall.

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Verdiene til variablene sysselsetting, omsetning og antall foretak kommer fra ulike administrative registre og fulltelles for hele populasjonen. Frallsfeil er derfor ikke aktuelt for foreløpige tall.

Variablene som inngår i foreløpige tall, antall foretak, sysselsetting og omsetning, er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra. Dette er kun aktuelt til publiseringen av endelige tall.

Revisjon

Strukturstatistikk for Overnatting- og serveringsvirksomhet er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.