Transport og lagring, strukturstatistikk, 2016, foreløpige tall

Nasjonalt nivå. For endelige tall også på regionalt nivå for noen variabler.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2016. Endelige tall blir publisert innen 16 til17 måneder etter statistikkårets utløp. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Strukturstatistikk for transport og lagring er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Transport og lagring er definert under næringshovedområde H: Transport og lagring. Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014.

Endelige tall ble for første gang publisert i 1998 for deler av sektoren. Endelige tall på både foretaks- og bedrifts-/virksomhetsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Strukturstatistikken for transport og lagring følger 

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014. i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for andre næringer som for eksempel informasjon og kommunikasjon og overnattingsvirksomhet. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning av sysselsetting mot andre statistikker, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Se regnskapsstatistikk for informasjon om ikke-finansielle aksjeselskap i informasjonssektoren.

Statistikkloven §2-2 og §2-3

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Strukturstatistikken for næringshovedområde H (transport og lagring) er inndelt etter Standard for næringsgruppering (se punkt 4.2) og omfatter næringene:

49 Landtransport (med unntak av 49.5 Rørtransport og 52.215 Tjenester tilknyttet drift av rørledninger)

50 Sjøtransport

51 Lufttransport

52 Lagring og andre tjenester tilknyttet transport

53 Post og distribusjonsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for transport og lagring selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene som er nevnt over. Unntaket er enheter med næringskode 52.221 (Drift av havner og kaianlegg), hvor det er besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Sektorkoder

Foreløpige tall blir publisert på foretaksnivå på 3-siffer næringsnivå, mens endelige tall blir publisert både på bedrifts- og foretaksnivå for flere næringsnivåer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og investeringer.

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

- Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet

-  Regnskapsregisteret i Brønnøysund

 - Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

For noen enbedriftsforetak finnes det ikke informasjon om omsetning tilgjengelig i noen av kildene nevnt over. Disse foretakene får tilsendt et eget skjema for rapportering av omsetning.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhet- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, mens det fra de andre blir trukket et representativt antall foretak. Samlet utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Dette danner grunnlaget for beregning av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Brev om opplysningsplikt for Strukturundersøkelsen blir sendt utvalget for elektronisk rapportering over internett.Brevene blir sendt ut i månedsskiftet mail/juni etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra register, næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

For foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var fram til og 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variablen som skulle sestimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For en god del aksjeselskaper utenom utvalget er næringsoppgaven innhentet elektronisk via Skattedirektoratet. For disse foretakene er ingen regnskapsopplysninger beregnet.

For andre aksjeselskaper utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret. De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

For de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret eller fra Strukturundersøkelsen blir NO-postene og postene i tilleggsskjema estimert ved å bruke omsetning som fordelingsnøkkel.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

Ikke relevant

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 17 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Frem til og med 2003 rapporterte foretak i utvalget sysselsettingstall på spørreskjema. Fra og med statistikkåret 2004 innhentes også sysselsettingstall for enheter som inngår i utvalget via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret).

Når det gjelder eiere er beregningen av disse endret fra 2005. Frem til 2005 fikk foretak som ikke er aksjeselskap (dvs. ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og selskap med delt ansvar), og som hadde omsetning mellom 11 000 og 100 000 kroner beregnet 1 eier. Fra 2005 får ingen slike foretak med omsetning under 150 000 kroner beregnet eier.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2007 brukt Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Fra referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007). Dette fører til at enkelte næringer ikke kan sammenlignes bakover i tid. En del av næringene som etter ny næringsstandard (SN2007) ligger under Informasjon og kommunikasjon kan en finne igjen i gammel standard (SN2002) i statistikkbanken for  Transport og reiseliv .