85078_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/stranslag/arkiv
85078
Positiv utvikling for sjøfart i 2010
statistikk
2012-06-05T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv
no
stranslag, Transport og lagring, strukturstatistikk, landtransport, sjøtransport, lufttransport, post- og distribusjonsvirksomhet, bedrifter, foretak, sysselsatte, driftsregnskap, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringerLandtransport, Luftfart, Sjøtransport, Transport og reiseliv
false

Transport og lagring, strukturstatistikk, 2010, endelige tall

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Positiv utvikling for sjøfart i 2010

I 2010 hadde bedriftene i sjøfartsnæringen et driftsresultat på 6,8 milliarder, mens det var 2,4 milliarder året før. Til tross for oppgangen var resultatet likevel lavere enn nivået før finanskrisen.

Sysselsetting. Bedrifter. 2010

Bearbeidingsverdi. Bedrifter. 2010

Produksjonsverdien for næringshovedgruppen sjøfart og kysttrafikk med gods økte med 7 prosent, til 107 milliarder kroner, fra 2009 til 2010. I samme periode gikk bearbeidingsverdien opp 10 prosent, fra 26,7 milliarder til 29,5 milliarder kroner.

Utenriks sjøfart med gods er den største næringsundergruppen i sjøfartsnæringen. Gruppen hadde i 2010 17 milliarder kroner i bearbeidingsverdi, noe som tilsvarer 14 prosent mer enn året før. Driftsresultatet var på 640 millioner kroner, mot minus 3 milliarder året før. Antall sysselsatte var om lag 6 000 personer, det er tilnærmet det samme som i 2009.

Økte investeringer og stigende verdiskaping i lufttransport

Luftfartsnæringen hadde en bearbeidingsverdi på 7 milliarder kroner i 2010. Det er en økning på 4 prosent fra året før. Samtidig ble bruttoinvesteringene tredoblet, fra 483 millioner i 2009 til 1,9 milliarder kroner i 2010.

Liten vekst for landtransport

Driftsinntektene for bedrifter innenfor landtransportnæringen økte med 2,6 milliarder, til totalt 71,5 milliarder kroner, fra 2009 til 2010. Driftsmarginen var 8,6 prosent i 2010. Verdiskapingen, målt i bearbeidingsverdi, økte med 346 millioner kroner. Tallet på sysselsatte gikk ned med om lag 600 til 67 300. Antall bedrifter ble redusert med vel 300 til 16 500. Når det gjelder produksjonsverdien, økte den med 2,2 milliarder til 66,5 milliarder kroner. Bruttoinvesteringene økte i samme periode fra 3,6 milliarder til 4,1 milliarder kroner.

Økt bearbeidingsverdi for lagring og andre transporttjenester

Verdiskaping, målt i bearbeidingsverdi, for næringen lagring og andre tjenester tilknyttet transport , økte med 7,7 prosent, fra 25 milliarder i 2009 til 26,9 milliarder kroner i 2010. Driftsresultatet gikk i samme periode opp fra 5,7 milliarder til 7,2 milliarder kroner. Driftsmarginen økte fra 7,5 prosent i 2009 til 8,7 prosent året etter. Antall bedrifter økte svakt til 2 600, mens antall sysselsatte var 29 115, om lag det samme som året før.

Fortsatt nedgang i sysselsettingen for post og distribusjonsvirksomhet

Tallet på sysselsatte for bedrifter i næringen post og distribusjonsvirksomhet gikk ned med 1 400, til 22 100, i 2010. Nedgangen skyldes hovedsakelig nedlegging av postkontorer og overføring av posttjenester til butikk. Bearbeidingsverdien økte samtidig med 6,8 prosent, til 9,9 milliarder kroner.

Økte driftsinntekter på foretaksnivå

For næringshovedområdet transport og lagring økte driftsinntektene med 6 prosent på foretaksnivå, fra 300 milliarder i 2009 til 319 milliarder kroner i 2010. Totalt antall sysselsatte var i 2010 150 200 personer. Dette var en nedgang på 1,3 prosent sammenlignet med året før. Driftsresultatet utgjorde 22,3 milliarder kroner, mens driftsmarginen var på 7 prosent.

Foretakstall

Strukturstatistikk publiseres med både bedrifter og foretak som statistisk enhet. Tallene for foretak vil som regel være forskjellige fra tallene for bedrifter. Årsaken er at foretak registrert med hovedaktivitet i en næring, kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer. Dette er nærmere beskrevet i Om statistikken .

Driftsresultat, brutto driftsresultat og driftsmargin

Driftsresultatet er ulikt brutto driftsresultat. Driftsresultatet er lik driftsinntekt minus driftskostnad der både driftsinntekt og driftskostnad er definert i næringsoppgaven. Driftsmarginen er driftsresultatet som andel av driftsinntekt. Brutto driftsresultat er lik bearbeidingsverdi minus lønnskostnad.

Tabeller: