Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Reisebyrå, turistkontor- og reisearrangørvirksomhet, strukturstatistikk
Emne: Transport og reiseliv
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.Bedrift
I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.Beliggenhet
Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar 2002. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomheter i flere kommuner og fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.Lønnstakere
Lønnstakere omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren, som har en ansettelseskontrakt og som mottar kompensasjon for utført arbeid i form av lønn, gasje, honorarer, gratiale, naturalytelser o.l. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fravær på grunn av militærtjeneste er holdt utenfor.Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.Omsetning
Omsetning er definert som summen av godtgjørelse for salg til kunder, salg av handelsvarer og bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet. Omsetning inkluderer leieinntekter og provisjonsinntekter, men ikke spesielle offentlige avgifter, offentlige tilskudd eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke med i tallene.Driftsinntekter
Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter. Driftsinntektene omfatter bl.a. inntekt fra salg av varer og tjenester, offentlige tiilskudd, inntekt av utleie og gevinst ved salg av anleggsmidler.Driftskostnader
Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.Driftsmargin
Differansen mellom driftsinntekt og driftskostnader som andel av driftsinntekt. Uttrykkes i prosent.Handelsvarer
Handelsvarer er varer som selges videre uten noen bearbeiding i bedriften.Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn.Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.Bearbeidingsverdi (til faktorpriser)
Som bearbeidingsverdi regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.Anskaffelser
Anskaffelser omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.Salg av driftsmidler
Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv investeringsavgift. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.Påkostninger på egne aktiva
Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig.
Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2007. Endelige tall publiseres normalt 17 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Strukturstatistikken fra Seksjon for transport, reiseliv og IKT er en del av næringsstatistikken. Den gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringen. Statistikken følger normen til EU Rådets forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert for årgangen 1998.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner og individer. I Statistisk sentralbyrå brukes den i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.
Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiver-registeret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).
Strukturstatistikken for transport og reiseliv brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
-
EØS-referanse
-
Rådsforordning nr. 58/97 av 20ende desember 1996
Produksjon
-
Omfang
-
Strukturstatistikken for reisebyrå-, turistkontor- og reisearrangørvirksomhet er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.2) og omfatter næringene:
63.3 Reisebyrå-, turistkontor- og reisearrangørvirksomhet
De aller fleste foretak innenfor denne næringen inngår i strukturstatistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.
Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.
Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.
-
Datakilder og utvalg
-
For et utvalg av foretakene bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.
Informasjon som regnskapstall, omsetning og lønnstakere, om alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret), innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.
Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra det enkelte foretak.
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).
De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Skjemaene blir sendt ut i løpet av april året etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp.
Detaljert informasjon om utvalgprosenter, dekningsgrader og lignende blir presentert i serien Norges offisielle statistikk (NOS).
Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.
Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.
For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.
Hvis foretak utenfor utvalget har levert næringsoppgave elektronisk, benyttes denne. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte.
Aksjeselskaper utenom utvalget
For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).
Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen
NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret eller fra strukturundersøkelsen.Sysselsettingstall
Sysselsettingstall blir hentet fra Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering.
-
Konfidensialitet
-
Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Fra og med 2004 innhentes sysselsettingstall direkte fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (AA-registeret). Tidligere ble sysselsetting innhentet gjennom en kombinasjon av skjema og AA-registeret. Omlegging av hovedkilde medfører et brudd i de publiserte sysselsettingstallene fra 2003 til 2004. Ved overgangen til bruk av register ble det foretatt en endring i beregning av ansatte for bedrifter der man ikke hadde noen informasjon på sysselsetting. Ved en analyse av sysselsettingstallene for bedriftene utenfor register både i 2003 og 2004 er det vist at en metodeendring i beregning av ansatte har ført til en nedgang i total sysselsetting på ca. 2 %. Endringen varierte sterkt mellom næringsgruppene.
Definisjonen av investeringer er endret fra og med statistikkåret 2001. I de nye tabellene er investeringstallene for foregående år endret i henhold til den nye definisjonen, og vil derfor avvike fra tidligere publiserte investeringstall.
Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenliknes bakover i tid på 4- og 5-siffernivå. Detter er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjema ved optisk lesing, f.eks. at 1 tolkes som 7, eller feilvurderinger som gjør at korrekte tall vurderes som feilaktige.
Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.
Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.
Utvalgsvarians
For andre variabler enn omsetning og sysselsetting bygger statistikken på estimerte tall fra utvalgsundersøkelser. Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker.Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større.
Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen.
Utvalgsskjevhet
For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall.Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.
Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.
Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.
Statistikken publiseres nå som Næringenes økonomiske utvikling.