![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Bilprisene ble redusert med 4,6 prosent fra desember i fjor til januar i år som følge av avgiftsendringer. Fra august i fjor har prisene falt med knapt 6 prosent. Enkelte forhandlere forskutterte avgiftsendringene og gav prisreduksjoner allerede høsten 1995. Men som ventet kom det meste av prisfallet etter nyttår. Endringene i avgiftssystemet førte også til at enkelte modeller ble dyrere.
Konsumprisindeksens tolvmånedersvekst var 1,2 prosent i januar i år, mot 2,2 prosent i fjor. Viktige årsaker til denne nedgangenvar omlegging av avgiftssystemet på biler og en lavere pris- og avgiftsøkning på enkelte varer enn for et år siden.
Fra desember til januar falt elektrisitetsprisene med 1,2 prosent som følge av redusert markedspris. Nedgangen kom til tross for at elavgiften til staten økte fra 0,52 til 0,53 øre pr. kWh. Da elektrisitetsprisene fra desember 1994 til januar 1995 økte med 7 prosent, bidrog dette isolert sett til en vesentlig del av fallet i tolvmånedersveksten i januar i år.
I samme retning trakk bensinprisene. Det skyldes først og fremst en større økning i avgiftene i januar i fjor enn i år. I fjor gikk avgiftene opp 20 og 21 øre pr. liter på henholdsvis blyholdig og blyfri bensin. I tillegg kom en CO2-avgift på 1 øre på begge typer bensin. I år var avgiftsøkningen 7 øre pr. liter for både blyholdig og blyfri, i tillegg til 2 øre i CO2-avgift.
Prisfallet på klær var sterkere under januarsalget i år enn i fjor. Prisnedgangen var 7,8 prosent og omfattet det meste fra ytterplagg til finklær.
Sterkt fall fra desember til januar
Fra desember til januar falt konsumprisindeksen med 0,5 prosent. Vi må
tilbake til 1947 for å finne en tilsvarende sterk nedgang i samme periode. I
tillegg til reduserte bil-, elektrisitets- og klespriser falt telefontakstene,
sko- og møbelprisene.
Tellerskrittprisen har gått ned fra 73 til 70 øre - en nedgang på vel 4 prosent. I fjor falt denne taksten med nærmere 6,5 prosent. Sko ble 3,9 prosent billigere fra desember til januar, mot 2,4 prosent i fjor. Denne endringen er likevel ikke spesielt sterk sammenlignet med samme periode de fem siste årene. Både i januar 1990 og januar 1992 ble det registrert salg på sko som medførte en prisnedgang på over 7 prosent. For møbler var fallet på 2,5 prosent fra desember til januar det sterkeste på 90-tallet.
Tannlegetakstene som økte med vel 4 prosent, trakk i motsatt retning. Tannlegene står nå fritt til å fastsette prisene på tannlegetjenester etter oppsigelse av tariffavtalen med staten. I utvalgsmaterialet ble det registrert at mange tannleger hadde satt opp prisene, men at over halvparten foreløpig holder på det gamle takstnivået. Blant tannleger som hadde satt opp takstene varierte satsene betydelig.
Prisene på drikkevarer og tobakk økte med 1,9 prosent fra desember til januar. Tobakksvarer økte med 3,7 prosent, mens drikkevarer økte med 0,7 prosent. Avgiftene på tobakksvarer steg med 3 prosent fra nyttår, mens avgiftene på brennevin, vin og øl steg med 2 prosent.
Takster for bruk av offentlig transport økte med 2,6 prosent fra nyttår, og takstene er nå 4,9 prosent høyere enn i januar 1995.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser pr. den 15. i
måneden. For perioden august 1995-juli 1996 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1992, 1993 og 1994.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på ca. 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på ca. 95 hver måned.