Størst inntekter i kraftkommunene

---

De 20 kommunene med høyest skatt fra prosentlignede kraftverk hadde i 1994 i gjennomsnitt 60 prosent høyere skatteinntekter pr. innbygger enn kommuner uten inntekter fra kraftverk.

---

Bykle på topp
Regnskapstallene for kommunene for 1994 viser at kraftkommunen Bykle i Aust-Agder lå på topp i inntekter pr. innbygger, med vel 144 000 kroner. På de neste plassene følger kraftkommunene Modalen i Hordaland med 104 268 og Forsand i Rogaland med 70 725 kroner pr. innbygger. Kommunen Nedre Eiker i Buskerud hadde de laveste inntektene pr. innbygger, med
19 557 kroner. Under 20 000 kroner til disposisjon pr. innbygger hadde også Enebakk i Akershus og Råde i Østfold.

Sammensetning av inntekter
I 1994 fikk kommunene utenom Oslo 41 prosent av inntektene sine fra eget skattegrunnlag, dvs. fra inntekts-, formues- og eiendomsskatter. De 20 kraftkommunene fikk hele 49 prosent av inntektene fra egne skatteinntekter. Resten av de om lag 155 kraftkommunene lå under landsgjennomsnittet med vel 36 prosent fra eget skattegrunnlag. Ikke-kraftkommuner lå så vidt over landsgjennomsnittet med 42 prosent. De 20 kraftkommunene mottok dessuten i 1994 vel 1 000 kroner mer pr. innbygger i øremerkede tilskudd enn gjennomsnittet for ikke-kraftkommuner.

Eiendomsskatt
Viktige faktorer som trekker opp inntektene til kraftkommunene er foruten formues- og inntektsskatter fra prosentlignede kraftverk, også konsesjonskraftinntekter, konsesjonsavgifter og eiendomsskatter. Disse sistnevnte inntekter holdes utenfor ved fordelingen av rammetilskudd i inntektssystemet for kommunene.

De 20 kraftkommunene har alle innført eiendomsskatt, og pr. innbygger utgjorde den i 1994 vel 4 370 kroner. Bare om lag en firedel av ikke-kraftkommunene har eiendomsskatt, og her ble det i gjennomsnitt betalt inn 323 kroner pr. innbygger. Også det store flertallet av kraftkommunene utenom de 20 har skrevet ut eiendomsskatt, og her kom det i gjennomsnitt inn vel
1 161 kroner pr. innbygger. Ser en bort fra Oslo, har totalt 204 kommuner innført eiendomsskatt i 1994.

Utgiftene
Også driftsutgiftene (brutto) pr. innbygger viser store variasjoner mellom kommunene, fra om lag 16 800 kroner i Enebakk til oppunder 100 000 kroner i Bykle kommune. De 20 viktigste kraftkommunene brukte i gjennomsnitt ca. 7 500 kroner mer pr. innbygger enn ikke-kraftkommuner, og vel 3 900 kroner mer enn resten av kraftkommunene. Utgiftsforskjellene gir seg utslag i at de 20 kraftkommunene for alle formål hadde et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. De brukte 1 900 kroner pr. innbygger mer enn ikke-kraftkommuner til helse- og sosialformål, og vel 1 700 kroner mer til undervisningsformål.

Overskudd og lånegjeld
Kommunene utenom Oslo hadde et overskudd før lån og avsetninger på i underkant av 500 kroner pr. innbygger i 1994, mens de hadde et underskudd på vel 150 kroner i 1993 og 365 kroner i 1992. De 20 kraftkommunene fikk et overskudd på
1 004 kroner pr. innbygger i 1994, og brukte noe av dette til å nedbetale lånegjeld (387 kroner pr. innbygger).

Resten av kraftkommunene og ikke-kraftkommunene, som også hadde overskudd i 1994, fikk imidlertid en økning i lånegjelden mellom 1993 og 1994 på henholdsvis 201 og 186 kroner pr. innbygger. For alle kommunene sett under ett økte lånegjelden med vel 171 kroner pr. innbygger mellom 1993 og 1994.

Høyest lånegjeld pr. innbygger hadde Berlevåg i Finnmark og Træna i Nordland med henholdsvis 57 244 og 50 508 kroner. Åseral i Vest-Agder hadde ingen lånegjeld og Tokke i Telemark hadde 2 645 kroner i lånegjeld pr. innbygger.

Figur 5: Kommunenes inntekter etter type 1. januar-1. september 1994

I beregningen har Statistisk sentralbyrå skilt mellom kraftkommuner og ikke-kraftkommuner. For kraftkommunene har en også skilt ut 20 kommuner som i 1993 mottok størst inntekts- og formuesskatt pr. innbygger fra prosentlignede kraftforetak. Disse har et innbyggertall på 110 736 personer, mens de resterende kraftkommunene har 613 595 innbyggere. (Kraftkommunen består av 155 kommuner som er organisert i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar.) Oslo kommune er tatt ut av beregningene da kommunen ivaretar både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Dette gjør beregningene mer sammenlignbare.

Statistikken bygger på tall fra kommunenes bevilgnings- og balanseregnskap basert på de årlige regnskapsopplysningene som SSB henter inn fra alle kommuner og fylkeskommuner. I Strukturtall for kommunenes økonomi 1994 (under utgivelse) gis det relative tall, regnet i kroner pr. innbygger, for kommunene og fylkeskommunene.

Ny statistikk

Kommuneregnskapene, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Hjørdis Eeg-Henriksen, tlf. 21 09 45 27, Torild Fløysvik, tlf. 21 09 45 16 eller Anita Olsen, tlf. 21 09 45 19.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 7, 1996