1. januar 1995 var det 995 000 barn under 18 år i Norge, og 784 000 av dem bodde sammen med begge foreldrene. Det er noen færre enn i 1993.
79 prosent av barna under 18 år i Norge bor sammen med begge foreldrene. Det viser tall fra barnestatistikken 1. januar 1995. Det er 3 prosentpoeng færre enn i 1989, da barnestatistikken ble publisert for første gang.
17,3 prosent bodde sammen med bare mor eller far. Det er noen flere enn i 1993. Av dem som bodde sammen med bare mor eller far bodde 11 av 100 sammen med far, resten med mor. 3,5 prosent av barna bodde sammen med en forelder og en steforelder. Under en halv prosent av barna bodde ikke sammen med noen av foreldrene.
De minste barna har samboende foreldre
Endringene i familiemønsteret de siste ti-tjue årene har først og fremst skjedd
i familier med små barn. Av barn under ett år hadde ett av tre samboende
foreldre pr. 1. januar 1995, mens det gjaldt ett av fire barn mellom ett og tre
år. Det er en økning for begge småbarnsgruppene fra 1993. Andelen barn med
samboende foreldre blir lavere jo eldre barna blir. Av seksåringene hadde 9,4
prosent samboende foreldre, mens bare 1,4 prosent av 17-åringene hadde det.
Selv om andelene er lavere blant de større barna, er de likevel noe høyere enn
i 1993.
Finnmark topper fortsatt statistikken med størst andel barn med samboende foreldre. Lavest andel barn med samboende foreldre hadde Agderfylkene og Rogaland. Denne tendensen har vart ved siden 1989.
Færre barn med gifte foreldre
Nær 69 prosent av barna under 18 år bodde pr. 1. januar 1995 sammen med
foreldre som var gift med hverandre. Det er en nedgang på 2,7 prosentpoeng fra
1993 og 9,2 prosentpoeng fra 1989. Av barn under ett år hadde 55 prosent gifte
foreldre, mens vel 68 prosent av seksåringene hadde det. For 17-åringene var
andelen 73 prosent. For alle de nevnte aldersgruppene er dette en nedgang
sammenlignet med 1993. Sammenlignet med 1989 er det en enda større nedgang.
Andelen for barn under ett år med gifte foreldre var da 64 prosent og for barn
på seks og 17 år henholdsvis 81 og 78 prosent. Nedgangen er altså særlig stor
for de minste barna.
Det er Oslo og de fem nordligste fylkene som har flest barn utenfor tradisjonelle kjernefamilier. I Finnmark bodde bare litt over halvparten av alle barna under 18 år sammen med gifte foreldre 1. januar 1995. Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Oslo hadde også lave andeler barn med gifte foreldre med mellom 58 og 64 prosent.
Rogaland og Vest-Agder hadde flest barn med gifte foreldre (vel 77 prosent), tett fulgt av Sogn og Fjordane og Aust-Agder (nær 75 prosent). Fra 1989 har fylkene hatt en relativt stor nedgang i andelen barn med gifte foreldre.
Barn med enslige foreldre
Av alle barna under 18 år bodde vel 17 prosent sammen med bare mor eller far.
Av barn under ett år gjaldt det nær 12 prosent og av barn mellom ett og tre år
var nær 14 prosent registrert bosatt sammen med bare den ene av foreldrene. For
både seks- og 17-åringene var andelene 19 prosent. For alle aldersgruppene er
dette en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk.
11 prosent bor hos far
Av barn under 18 år som bodde sammen med bare den ene av foreldrene bodde 11 av
100 hos far. Tallene viser at flere bor hos far når de blir noe større. Mens
noe over 7 prosent av seksåringene bodde sammen med far, gjorde nær 14 prosent
av 12-åringene og 21 prosent av 17-åringene det.
Flest barn som bodde sammen med bare den ene av foreldrene var det i Oslo, hvor nærmere hvert fjerde barn under 18 år bodde i slike familier. I Sogn og Fjordane var det vel hvert tiende barn som gjorde det samme. For alle fylkene var dette flere enn i 1993.
Åtte av ti bor sammen med søsken
Av barnestatistikkens 995 000 barn var det vel 18 prosent eller 184 400 som
ikke hadde hjemmeboende søsken, mens nær 45 prosent hadde ett, 27 prosent hadde
to og nær 10 prosent hadde tre eller flere. Det er samme fordeling som i 1993.
I Oslo var over 27 prosent barn under 18 år uten søsken 1. januar 1995. Også i Finnmark, Troms og Sør-Trøndelag og i sentrale strøk på Østlandet (Østfold, Akershus og Buskerud) var det mange barn uten søsken. Sogn og Fjordane hadde fortsatt færrest barn uten søsken, mens fylket hadde en stor andel barn med tre eller flere. Østfold og Akershus hadde lave andeler barn med mange søsken, tett fulgt av Hedmark og Oppland. Rundt halvparten av barna i disse fylkene hadde bare ett. Sammen med Buskerud og Vestfold hadde disse fylkene de høyeste andelene barn med bare ett søsken.
Flere barn med halvsøsken
Vel 88 prosent av barna bodde sammen med bare helsøsken. Det er noen færre enn
i 1993 og 3 prosentpoeng lavere enn i 1989. Andelen barn med halvsøsken økte
fra vel 5 til nær 7 prosent fra 1989 til 1995. Andelen barn som bodde sammen
med stesøsken, eller med både hel-, halv- og stesøsken, var 5 prosent. Også det
er en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk.
Samboere er en underregistrert gruppe. Barnestatistikken, som baserer seg på data fra Det sentrale folkeregister, fanger kun opp samboerpar som har minst ett barn felles og som er registrert bosatt på samme adresse. Det er imidlertid gjort mange utvalgsundersøkelser med samboerforhold som tema. Blant annet ble det i Ukens statistikk nr. 7/1996 publisert tall fra fire omnibusundersøkelser som ble gjennomført i 1995.
Med «barn uten søsken» menes barn (under 18 år) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre. Det kan være enebarn i vanlig forstand eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. «Søsken» bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv, og kan omfatte både hel-, halv- og stesøsken, uansett alder.
Helsøsken er definert som barn med samme far og samme mor, halvsøsken som barn med samme mor, men ikke samme far eller omvendt, og stesøsken som barn med verken samme mor eller far.
Figur 3: Barn 0-17 år etter hvem de bor sammen med. Prosent. Fylke. 1. januar 1995
Figur 4: Barn 0-17 år etter søskenforhold. Hele landet. 1989, 1991, 1993 og 1995