Forbruksundersøkelse, 1992-1994:

Utgiftene uforandret i ni år

---

Forbruksundersøkelsen viser at husholdningenes forbruk var 200 000 kroner pr. år i 1992-1994. De to forrige undersøkelsene av de private husholdningenes forbruk, i 1986-1988 og 1989-1991, registrerte også utgifter på 200 000 kroner.

---

Husholdningenes utgifter til forbruk har stabilisert seg på et nivå som er mer enn dobbelt så høyt som i 1958 og snaut 50 000 kroner over utgiftsnivået til forbruk fra 1973 til 1980-1982. I 1958 bestod hver husholdning i gjennomsnitt av 3,1 personer. Det tilsvarende tallet for 1994 var 2,3 personer. Husholdningens totale utgifter til forbruk skal altså fordeles på færre personer i 1994 enn i 1958.

Sammensetningen av utgiftene til forbruk har gjennomgått store forandringer. I 1958 gikk 47 av 100 kroner til matvarer og klær og skotøy. I 1992-1994 brukte husholdningene 45 av 100 kroner til bolig, lys og brensel og reiser og transport. Utgiftene til matvarer er derimot redusert fra 34 til 14 av 100 kroner, mens utgiftene til klær og skotøy er redusert fra 13 til snaut sju av 100 kroner fra 1958 til 1992-1994.

Mens 14 av 100 kroner i 1958 gikk til bolig, lys og brensel, er tallet i 1992-1994 steget til 25. Husholdningenes utgifter til reiser og transport har steget fra sju av 100 kroner i 1958 til 20 i 1992-1994. Andelen av utgiftene som går til fritidssysler og utdannelse er også steget fra snaut sju til 11 av 100 kroner. For de andre vare- og tjenestegruppene er endringene mindre.

Trinnvis vekst
Fra 1958 til 1973 steg husholdningenes utgifter fra i underkant av 90 000 kroner til vel 150 000 kroner, og fra 1980-1982 til 1986-1988 steg husholdningenes utgifter pr. år fra 160000 til vel 200 000 kroner. Fra 1973 til 1980-1982 lå forbruket på om lag samme nivå, 150000-160000 kroner pr. husholdning pr. år. Siden 1986 har husholdningenes forbruk ligget på om lag 200 000 kroner pr. år.

Mindre utgifter til mat
Utgiftene til matvarer, drikkevarer og tobakk og klær og skotøy, gitt i 1994-priser, økte pr. husholdning pr. år fra 1958 til 1973, men har deretter gått ned. Utgiftene til matvarer steg fra 33500 kroner i 1958 til 37 000 kroner i 1967. Etter 1967 har husholdningenes årlige utgifter til matvarer sunket, men fra 1986 har nedgangen vært svært liten. I 1992-1994 var husholdningenes utgifter til matvarer 28 000 kroner. Det tilsvarer om lag 1000 kroner pr. person pr. måned.

Utgiftene til drikkevarer og tobakk og klær og skotøy steg fra henholdsvis 4500 og 9 000 kroner i 1958 til 9 500 og 14 000 kroner i 1973. De samme utgiftene falt fra 1973 til 1983-1985, men har deretter flatet ut. Husholdningenes nedgang i kostnader skjedde hovedsakelig fra 1973 til 1980-1982. Da sank utgiftene til alle tre varegruppene. Fra 1983-1985 til 1992-1994 var utgiftene til drikkevarer og tobakk og klær og skotøy nær uforandret. Men utgiftene til matvarer gikk noe ned slik at husholdningenes samlede utgifter til disse tre varegruppene ble redusert fra 50 000 til 48 500 kroner.

Nedgangen i husholdningenes utgifter til disse tre varegruppene har ikke skjedd parallelt med nedgangen i antall personer pr. husholdning. Reduksjonen av antall personer pr. husholdning var like stor fra 1973 til 1980-1982 som fra 1983-1985 til 1992-1994, mens nedgangen i utgiftene var større fra 1973 til 1980-1982 enn fra 1983-1985 til 1992-1994.

Økte bolig- og reiseutgifter
Utgiftene til bolig, lys og brensel steg fra 13 000 kroner i 1958 til 51 000 kroner i 1992-1994, mens utgiftene til reiser og transport steg fra vel 6 000 til 40 000 kroner i den samme perioden. Utgiftene til bolig omfatter renter på lån, husleie, kommunale avgifter og vedlikehold, men altså ikke avdrag på lån. Utgiftene til reiser og transport omfatter kjøp av egne transportmidler, drift og vedlikehold av transportmidler, bruk av offentlige transportmidler og porto og telefon.

Husholdningenes årlige utgifter til transport og reiser var større enn kostnadene til bolig fra 1967 til 1983-1985. Det var først i 1986-1988 at husholdningenes utgifter til bolig, lys og brensel igjen ble høyere enn utgiftene til reiser og transport.

Utgiftene til bolig steg fra 13 000 kroner pr. husholdning pr. år i 1958 til 22000 i 1973. Fra 1973 til 1982 steg husholdningenes boligutgifter med snaut 8 000 til 30 000 kroner. Fra 1980 til 1988 gikk husholdningenes boligutgifter opp med hele 20 000 kroner til nær 50 000 kroner. Fra 1986-1988 har utgiftene til bolig vært så å si uforandret, om lag 50 000 kroner, men tallene for 1992-1994 viser nedgang. Det er første gang siden 1958 at undersøkelsen registrerer nedgang i husholdningenes årlige utgifter til bolig.

Utgiftene til reiser og transport derimot steg sterkt fra 1958 til 1973, deretter var husholdningenes årlige utgifter til reiser og transport nær uforandret i ti år til 1980-1982. Fra 1980 til 1988 steg utgiftene til reiser og transport fra vel 30 000 til 46000 kroner for deretter å falle med 8 000 til 38 000 kroner i 1989-1991. Fra 1989 til 1994 steg husholdningenes årlige utgifter til reiser og transport til 40 000 kroner.

Mindre poteter og helmelk
Forbruksundersøkelsene registrerer også mengdetall for mat- og drikkevarene. De viser at forbruket av en del av de vanligste matvarene har endret seg lite fra 1974 til 1994. Både verditallene og mengdetallene viser en stigning fra 1958, men fra 1974-1976 viser verditallene både for mel, gryn og bakervarer og kjøtt, kjøttvarer og flesk små endringer. Forbruket av fisk og fiskevarer har riktignok gått ned med om lag 5 kilo pr. person pr. år siden 1974-1976, men har fra 1977-1979 ligget på om lag 20 kilo. Forbruket av helmelk, sukker og poteter har jevnt og sikkert gått tilbake. Mens hver person i gjennomsnitt brukte 164 liter helmelk, 76 kilo poteter og 25 kilo sukker i 1958, hadde forbruket av disse varene sunket til 35 liter helmelk, 49 kilo poteter og nesten 11 kilo sukker i 1992-1994.

Bakgrunn for undersøkelsen
I 1992-1994 har vel 4 000 husholdninger ført utgifter i fjorten dager og latt seg intervjue. Sesongmessige variasjoner i forbruksmønsteret dekkes ved at forskjellige husholdninger fører utgifter etter hverandre så hele året dekkes. I intervjuet blir utgifter husholdningen har, forholdsvis sjelden registrert som feriereiser, vedlikehold av bolig, ren

Utgifter i alt pr. husholdning pr. år. 1958-1994. 1994-priserter på boliglån, forsikring og kjøp av varige forbruksartikler, f.eks. bil, kjøleskap og komfyr osv. Ved kjøp av varige forbruksartikler registreres differansen mellom kjøp av nye og salg av gamle varer. Forbruksundersøkelsen regner at hele varen eller tjenesten er forbrukt på kjøpstidspunktet. Det gjelder også for varige forbruksartikler.

I 1958, 1967 og 1973 deltok om lag sju av ti husholdninger som var trukket ut. I de siste undersøkelsene har om lag seks av ti husholdninger levert oppgaver. Frafallet varierer med bostedsstrøk og husholdningstype. Selv om det blir korrigert for frafallet ved at husholdningstyper med stort frafall blir gitt en relativt større vekt ved beregning av gjennomsnittstall, er frafallet så stort at mindre endringer fra år til år må fortolkes med forsiktighet.

Figur 1: Utgifter i alt pr. husholdning pr. år. 1958-1994. 1994-priser

Figur 2: Utgifter til matvarer, drikkevarer og tobakk og klær og skotøy pr. husholdning pr. år. 1958-1994. 1994-priser

Figur 3: Utgifter til bolig, lys og brensel og reiser og transport. 1958-1994. 1994-priser

Ny statistikk

Forbruksundersøkelse, 1992-1994.
Statistikken utgis hvert tredje år i Ukens statistikk og i Norges offisielle statistikk (NOS) Forbruksundersøkelse. Mer informasjon: Eiliv Mørk, tlf. 21 09 46 93, Anne Lodberg-Holm, tlf. 21 09 46 83 eller Espen Søbye, tlf. 21 09 45 40.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 12, 1996