Den nye indeksen har foreløpig fått navnet «harmonisert indeks for forbrukerpriser», og må ikke forveksles med den offisielle konsumprisindeksen. Den harmoniserte indeksen vil i all hovedsak bli benyttet i internasjonale sammenligninger, mens den offisielle konsumprisindeksen som tidligere vil være best egnet til beregning av størrelser som disponibel realinntekt, reallønn, etc. I tillegg til konsumprisindeksen vil de fleste land derfor beregne en harmonisert indeks for forbrukerpriser.
Siden 1993 har Statistisk sentralbyrå samarbeidet med EU-land om å bedre grunnlaget for internasjonale sammenligninger av prisutviklingen på konsumvarer og -tjenester. Dette er et ledd i EØS-samarbeidet. Arbeidet går nå mot slutten, og de første foreløpige resultatene ble publisert i månedsskiftet februar/mars.
Et av formålene med den harmoniserte indeksen er å bedre mulighetene for å sammenligne prisutviklingen på forbrukernivå mellom ulike land. Fram til nå har det vært vanlig å bruke konsumprisindeksen i slike sammenligninger. Den nye indeksen skal ha konsumprisindeksen som utgangspunkt, men vil på mange områder fravike fra denne. Den harmoniserte indeksen vil i første omgang bli utarbeidet i alle EU-landene samt Sveits, Island og Norge. Statistisk sentralbyrå vil være ansvarlig for den norske indeksen.
Publisering
Før den harmoniserte indeksen for forbrukerpriser foreligger ferdig utviklet,
skal de involverte landene på månedsbasis beregne en foreløpig indeks, en
såkalt interimindeks. Denne gjøres gjeldende for årene 1994, 1995 og 1996.
Indeksen vil bli publisert på samme tid som konsumprisindeksen i Ukens
statistikk.
Foreløpig indeks
Interimindeksen som kun er et mellomspill fram til den harmoniserte indeksen er
klar, beregnes med 1994 som basisår. Indeksen beregnes kort og godt ved å
utelate enkelte vare- og tjenestegrupper i den nasjonale konsumprisindeksen.
Alle land har utelatt helsepleie, utdanning, forsikring, renteutgifter på
boliglån, feriereiser til utlandet samt egenbetaling for enkelte kommunale
tjenester. De varer og tjenester som er tatt ut utgjør i underkant av 20
prosent i den norske konsumprisindeksen.
Fra januar 1997 vil mange av gruppene som utelates i interimindeksen gjeninnføres i den harmoniserte indeksen for forbrukerpriser etter at det blant annet er etablert nye beregningsmetoder. Noen av disse metodene vil også gjøres gjeldende for den offisielle konsumprisindeksen.
Maastricht-avtalen
Den nye indeksen er for EU-landene også knyttet opp mot Maastricht-avtalen, som
setter flere krav til den økonomiske tilstanden i et land for at landet skal
kunne bli medlem i Den Økonomiske og Monetære Union. Et av kravene er at
inflasjonen ikke må overstige den gjennomsnittlige inflasjonstakten i de tre
medlemslandene som har lavest inflasjon med mer enn 1,5 prosentpoeng. Nettopp
denne inflasjonen skal måles ved endring i harmonisert indeks for
forbrukerpriser på årsbasis.