Kraftig vekst i energiproduksjonen i 1995

---

Produksjonen av energi var i 1995 i overkant av 7 prosent høyere enn året før. Veksten skyldes hovedsakelig en kraftig oppgang i produksjonen av råolje og vannkraft, som økte med hhv. 7,3 og 8,5 prosent. Total energieksport var i fjor på 7 025 PJ (Petajoule), en oppgang på 8,4 prosent fra 1994. Av den totale energieks-porten utgjorde råolje om lag 75 prosent.

---

Netto innenlandsk sluttforbruk av energi steg i 1995 med 1,6 prosent fra året før. Den gjennomsnittlige veks-ten i energiforbruket i årene 1976-1994 var på 1,3 prosent, mens gjennomsnittlig vekst i BNP i denne perioden var på 3 prosent. Det betyr at norsk økonomi har blitt mindre energiintensiv. Dette kan skyldes både teknisk fremgang og energieffektivisering, og omstilling som har funnet sted i økonomien. Slik omstilling vil en få når mindre energiintensive sektorer som bl.a. tjenesteytende næringer ekspanderer på bekostning av mer tradisjonell industri.

Mindre forbruk i industrien
Innenlandsk sluttforbruk er i statistikken fordelt på tre hovedgrupper; industri og bergverk, transport og andre sektorer som husholdninger, tjenesteytende næringer, jordbruk, fiske osv. I 1995 var omtrent 25 prosent av forbruket knyttet til transport, mens resten fordelte seg med omtrent like andeler på industri og bergverk og på «andre sektorer». Forbruket av energi steg i fjor mest innen transport, husholdninger og tjenesteytende næringer. I industri var det en svak nedgang i forbruk av energi til tross for at produksjonen i denne sektoren økte med 2,8 prosent. Innen industri var det kun treforedling som økte sitt energiforbruk. Dette har sammenheng med at veksten i treforedling i fjor var litt sterkere enn i annen industri. Sammensetningen av energiforbruket innenfor industri og bergverk endret seg fra 1994 til 1995. Forbruket av elektrisitet, kull og koks økte på bekostning av mellomdestillater og tungolje. Forbruk av petroleumsprodukter i industrien gikk ned med hele 26 prosent fra 1994. I 1994 var imidlertid forbruket av fyringsolje og tungolje i industri og bergverk uvanlig høyt. Årsaken var en sterk vekst i industrien dette året, og at spotprisene på elektrisitet var svært høye.

Elektrisitet mest brukt
Fra slutten av 1970-årene har petro-leumsproduktenes andel av totalt energiforbruk gått ned, mens forbruket av elektrisitet har økt. Denne utviklingen stoppet opp i 1994 fordi spotprisene på elektrisk kraft skjøt i været som følge av lav fyllingsgrad i vannmagasinene. I 1995 økte imidlertid andelen av elektrisitet i totalt energiforbruk igjen, etter at strømprisene i spotmarkedet ble redusert. Gjennomsnittlig spotpris var i 1995 11,3 øre/kWh, mot 18,5 øre/kWh i 1994. Prisfallet skapte forventninger om vedvarende lave spotpriser på elektrisk kraft, noe som resulterte i at også prisnivået på kontraktskraft falt mot slutten av fjoråret. Andelen av elektrisitet i totalt energiforbruk utgjorde i fjor 50,3 prosent, mens petroleumsprodukter utgjorde 34,4 prosent.

Sammensetningen i forbruket av de ulike petroleumsprodukter endret seg fra 1994 til 1995. Forbruk av bensin, parafin og tungolje ble redusert. Tungoljeforbruket gikk mest ned med en nedgang på over 20 prosent fra 1994. Forbruk av mellomdestillater og flytende gass økte med hhv. 3,4 og 8,5 prosent. Økningen i bruk av mellomdestillater skyldes hovedsakelig økt bruk av diesel i transportsektoren. De siste årene har det vært en tendens til at forbruk av diesel har økt på bekostning av bensin. Bensinforbruket ble i 1995 redusert med ca. 1,3 prosent i forhold til året før. Det har sammenheng med at bensin er tyngre avgiftsbelagt enn diesel, og at avgiftene på bensin steg ytterligere i 1995. Konsumprisindeksen viser at bensinprisene i fjor økte med 4,8 prosent.

Prinsipper og definisjoner
Energibalansen følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper. All energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet, er inkludert. Energibruk til transportformål er skilt ut av det øvrige forbruket og plassert under transport. Energivarer brukt som råstoff, f.eks. forbruk av flytende gass i plastproduksjon, er skilt ut fra innenlandsk sluttforbruk og plassert under råstoff. For mer informasjon, se NOS Energistatistikk 1994.

Figur 8: Forbruk av energi i ulike sektorer. 1977-1995. Petajoule

Ny statistikk

Energibalanse, 1995. Foreløpige tall.
Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk . Mer informasjon: Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43.

Tabeller

Ukens statistikk nr.13. 1996