Bortsett fra høye tall i oktober og november 1995, har tallet på nye boliger sunket jevnt siden toppnivået høsten 1994. Sesongjusterte tall ligger nå på samme nivå som ved årsskiftet 1993-1994. Bare 1 063 boliger ble igangsatt i februar, mot 1 290 i samme måned året før, en nedgang på 18 prosent. Igangsatt bruksareal til bolig sank med bare 11 prosent fordi boligene i gjennomsnitt er større enn før.
Februar var den tredje måneden på rad med lave igangsettingstall for boliger. I løpet av vintermånedene desember 1995 - februar 1996 er bare 3 534 boliger registrert igangsatt. I samme periode året før var det tilsvarende tallet 5 049 boliger.
68 prosent nedgang i Oslo
Oslo er fremdeles et av fylkene med størst nedgang i boligbyggingen. Dersom vi
sammenligner de siste tre månedene med samme periode for ett år siden, har
tallet på nye boliger sunket fra 559 til bare 177. Akershus kan imidlertid
fortsatt vise til vekst, med en økning på 5 prosent. I løpet av månedene
desember - februar er 476 boliger påbegynt i Akershus. Økningen har vært størst
i Vestfold fylke, 32 prosent.
Stabilt for yrkesbygg
Igangsatt bruksareal til annet enn bolig ligger fremdeles på et høyt nivå og
har vært forholdsvis stabilt siden høsten 1994. Hittil i år er 578 400
kvadratmeter bruksareal påbegynt, 4 prosent mer enn på samme tid i fjor.
En ny og mer detaljert næringsinndeling er tatt i bruk i byggearealstatistikken fra og med januar 1996. En vesentlig del (26 prosent) av bruksarealet til annet enn bolig gikk i årets to første måneder til fritidseiendommer, garasjer i tilknytning til bolig og annet som ikke er tilknyttet næringsvirksomhet.
Blant næringsgruppene dominerer gruppen for varehandel, med 23 prosent av
bruksarealet til annet enn bolig. 132 000 kvadratmeter bruksareal ble igangsatt
til virksomhet innen denne gruppen i løpet av de to første månedene i år.
Næringsgruppene for industri og jordbruk og skogbruk har begge ca. 52 000
kvadrameter igangsatt bruksareal hittil i år. Gruppen for eiendomsdrift,
forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er
også forholdsvis
stor, med tilsvarende 45 200 kvadratmeter.
SSB tar spesialoppdrag
I tillegg til faste publiseringer utfører Statistisk sentralbyrå spesialoppdrag
ved ønske om andre, eller mer detaljerte opplysninger for kvartals- eller
årsstatisikk. Vårt datamateriale inneholder bl.a. informasjon om bygningstype
(60 typer), næringsgruppe, eiertype (kommune, stat, privat),
konstruksjon/materialer og romfordeling i leiligheter. Henvendelse John Bjørke,
tlf. 62 88 54 30.
Datagrunnlag
Byggearealstatistikken er basert på bygningsregisteret i GAB (Grunneiendoms-,
Adresse- og Bygningsregisteret). Registeret eies av Miljøverndepartementet,
mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens kartverk. Kommunene
registrerer alle nye bygg ved tre tidspunkter; godkjenning av kommunen,
igangsetting og fullføring. Hver måned publiseres totaltall og fylkesvise tall
for antall boliger, bruksareal til boliger, og bruksareal til andre bygg.
Kvartals- og årsstatistikken gir tall på kommunenivå.
Usikkerhet ved statistikken
Det er et visst etterslep i registreringene av byggesaker til GAB-registeret.
Undersøkelser av igangsatte bygg i 1993 og 1994 viste et gjennomsnittlig
etterslep på 1,4 måneder for boliger og 2,2 måneder for bruksareal til andre
bygg. For bygg registrert i februar var etterslepet gjennomsnittlig 2,4 måneder
for boliger og 1,9 måneder for andre bygg.
På grunn av etterslepet vil månedsstatistikken kunne ligge litt under eller over faktiske tall. For antall boliger hadde vi i 1994 et gjennomsnittlig avvik på 10,3 prosent, og 15,0 prosent for bruksareal til andre bygg. På årsbasis har det vist seg å være god overenstemmelse mellom registrerte og faktiske tall. I 1994 hadde vi et avvik på 0,2 prosent for antall boliger og 3,8 prosent for bruksareal til andre bygg.
Figur 5: Antall boliger igangsatt. Ujustert og trend. Januar 1990 - februar 1996
Figur 6: Bruksareal til andre bygg igangsatt. Ujustert og trend. Januar 1990 - februar 1996