Økt forbruk av elektrisk kraft

---

Produksjonen av elektrisk kraft var i februar 15 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Forbruket økte med 16 prosent. Høy produksjon hittil i år og lite nedbør har ført til en svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene i enkelte områder.

---

Produksjonen hittil i år har vært på 26163 GWh, som er om lag 13 prosent høyere enn samme periode året før. Totalt forbruk av elektrisitet innenlands var i februar på 12 111 GWh. Det er 16,4 prosent mer enn samme måned i fjor.

Kald måned
Forbruksøkningen av elektrisitet var størst innen alminnelig forsyning som husholdninger og vanlig industri. Den kraftige økningen i forbruket i februar har sammenheng med at det var kaldt denne måneden.

Innen kraftintensiv industri steg forbruket med 5 prosent fra samme måned året før. Forbruk av elektrisitet innen produksjon av jern, stål og ferrolegeringer og produksjon av aluminimum og andre metaller økte med henholdsvis 6,5 og 6,3 prosent.

Redusert fyllingsgrad
Fyllingsgraden i vannmagasinene har hittil i år vært relativt lav. Det har sammenheng med høy produksjon i vinter og lite nedbør. Ved utgangen av februar var fyllingsgraden på 46 prosent, noe som er 8 prosentenheter lavere enn gjennomsnittlig fyllingsgrad i årene 1982-1991.

Vannstanden i magasinene falt ytterligere i mars og var ved slutten av denne måneden på 33,7 prosent, noe som er 10 prosentenheter lavere enn normalt for årstiden.

Lite vann på Østlandet
På Østlandet har vannstanden i magasinene vært spesiell lav. Fyllingsgraden på Østlandet og deler av Sørlandet var ved utgangen av mars på 23,5 prosent, mens det normale nivået for dette området er på 34,3 prosent.

Lite nedbør har også ført til at snømengdene i fjellet hittil i år har vært relativt beskjedne. Dette har skapt frykt for lite vann fra snøsmelting til magasinene til sommeren.

Høyere spotpris
Snømangelen og den lave fyllingsgraden har bidratt til å presse spotprisene på elektrisk kraft opp. I februar var den gjennomsnittlige spotprisen på 25,6 øre/kWh, mens den i samme måned i fjor var på 13,8 øre/kWh.

Sverige har også hatt en lav fyllingsgrad i magasinene hittil i år. Selv om Sveriges elektrisitetsforsyning i tillegg til vannkraft er basert på kjernekraft og varmekraft, vil lav fyllingsgrad også øke prisen i Sverige. Vedvarende høye spotpriser og lavt tilsig til de norske og svenske vannmagasinene kan bidra til en viss økning i importen av elektrisk kraft både til Norge og Sverige.

Prinsipper og definisjoner
Bruttoforbruk innenlands fremkommer ved at total produksjon blir korrigert for import og eksport (eksklusive tap i linjenettet, pumpekraftforbruk og eget forbruk i kraftverkene). Tallene for import og eksport siste måned er foreløpige.

Forbrukstall for kraftkrevende industri rapporteres særskilt, og er delt inn i følgende næringsgrupper:

1) Produsenter av kjemiske råvarer,

2) Produsenter av jern, stål og ferrolegeringer og

3) Produsenter av aluminium og andre metaller.

Figur 6: Forbruk av elektrisk kraft, alminnelig forsyning. Bruttoforbruk unntatt kraftintensiv industri. Måned. 1993-1996. GWh

Figur 7: Spotmarkedspris på elektrisk kraft omsatt over Statnett Markeds børs. Uke. Øre/kWh

Ny statistikk

Månedlig elektrisitetsstatistikk, februar 1996.
Statistikken utarbeides i samarbeid med Statnett og NVE, og utgis månedlig i Ukens statistikk. Den er også tilgjengelig i Norges offisielle statistikk (NOS) Statistisk månedshefte. Mer informasjon: Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43.

Tabell

Ukens statistikk nr. 14-15, 1996